Årsrapport for Finnmark

Her kan du laste ned en fil som inneholder årsrapporten i sin helhet eller relevante utdrag. Dersom du bruker filtrere, vil filen kun inneholde de filtrerte resultatene.

1 Fylkesmannens beretning

1.1 Overordnet vurdering av samlede resultater, ressursbruk og måloppnåelse

2018 har vært preget av stor aktivitet og en streng og krevende prioritering mellom omstilling og drift. Rettsikkerhet, hensyn til liv, helse og miljø har vært prioriterte områder. Sett ut fra situasjonen med de tilgjengelige ressurser er måloppnåelsen samlet sett god for embetet. For de fire hovedmål som er definert i tildelingsbrevet for 2018 leverer vi i all hovedsak godt på alle områder med unntak av noen delmål. For mer detaljert beskrivelse vises til rapportering i forhold til de enkelte oppdrag. 

I 2018 har Fylkesmannen i Finnmark i tillegg til å løse oppdrag, hatt fokus på sammenslåing av fylkesmannsembetene i Troms og Finnmark og opprettelse av FMFA. Prosessene har vært krevende på grunn av ressursbruk, geografiske avstander, ulikhet i kultur, prioriteringer og arbeidsmetodikk mellom embetene. Det har vært krevende å fordele fokus og ressurser mellom sammenslåingsprosessen og de oppdrag vi skal løses. Resultatet av sammenslåingsprosessen vurderes som god, med en styring av fagmiljøer og en økt spesialisering som på sikt øker muligheten til å løse våre oppdrag bedre.

Driftsregnskapet for 2018 viser et mindreforbruk på kap 0525 post 01 på kr 396 000,- som vi søker overført til 2019. Udisponerte prosjektmidler innen barnevern fra 2018 søkes overført til 2019.

1.2 Overordnet framstilling av de viktigste prioriteringer for året

Embetet har i 2018 prioritert å ha fokus på Fylkesmannens fire hovedoppgaver. For å oppfylle oppdragene har det mer spesifikt vært fokus på samordning, rettsikkerhet og tverrsektoriell innsats. Sammenslåingsprosessen med Fylkesmannen i Troms har medført at drift generelt sett har blitt prioritert foran utvikling i 2018.

Fylkesmannens Strategiske plan tar utgangspunkt i de fire hovedmålene. De vi har valgt å framheve er Robuste Finnmarkskommuner med gode levekår, Kompetanse, Rettssikkerhet, Areal, Infrastruktur og samfunnssikkerhet, Klima og miljø, Utvikling og fornying.

I disse målene og strategiene gjenspeiles både oppdragsgivernes krav og hovedmål, brukernes forventninger og eksterne og interne utfordringer for arbeidet. De utfordringene Finnmark til enhver tid står overfor, preger arbeidet vårt og legger føringer for de tiltakene vi arbeider med. I 2018 har embetet prioritert barn- og unge, digitalisering, brukerdialog og  rettsikkerhet for enkeltindivider.

I 2018 ble det i sammenslåingsprosessen utarbeidet et strategisk dokument for det nye embetet. Dette strategiske dokumentet er et midlertidig styringsdokument og grunnlag for prosess med strategisk plan med oppstart våren 2019.

For samfunnssikkerhet - og beredskap har oppfølging av kommunal beredskapsplikt vært en prioritert oppgave hvor øvelser, tilsyn og veiledning har vært de viktigste tiltakene. Vi ser fortsatt bedring i hvordan kommunene følger opp den kommunale beredskapsplikten, både hva gjelder planstatus, kvalitet og økt grad av henvendelser til Fylkesmannen om spørsmål innen samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet.

Siv/mil samarbeid og totalforsvaret har vært et annet fokusområde. Fylkesmannen var ikke en del av TRJE 18 Live ex og i CPX var FMFI i okkupert område og ble dermed ikke en del av CPX scenariet. FMFI ble fristilt og utarbeidet en egen øvelse sammen med Finnmark politidistrikt og HV 17 med basis i TRJE 18 scenariet. Dette scenariet ble øvet samen med  Fylkesberedskapsrådet  i 2018. Fylkesmannen har også informert kommuner om totalforsvaret 

Arbeid med tilrettelegging for ny samfunnssikkerhets- og beredskapsenhet i forbindelse med sammenslåing av Fylkesmannen i Troms og Fylkesmannen i Finnmark har hatt høy prioritet gjennom året.

For helse og sosialavdelingen har arbeidet med å behandle tilsynssaker vært en prioritert arbeidsoppgave, dette i tillegg til arbeid med utviklingsoppgaver og omstilling. Erfaringer fra arbeid med restanseprosjekt, som ble gjennomført i 2017 var gode, og ble derfor videreført i 2018. Ved utgangen av 2018 var andelen saker
vurdert innen 6 måneder på 58 % (22 % ved utgangen av 2017), noe som er bedre enn målkravet. Avdelingen har fortsatt en restanse på 55 saker på slutten av 2018. Effektivisering  og systematisk arbeid for å sikre rettsikkerheten til befolkningen i Finnmark har gitt en forventet langsiktig effekt. Helse- og sosialavdelingen har i hele 2018 arbeidet med omstilling og vært preget av stor turnover på leder og rådgivernivå. Samtidig har restansen på tilsynssaker vært holdt nede på et akseptabelt nivå, takket være gode og ansvarlige fagfolk.

Som en følge av vår overvåking av risiko og sårbarhet i kommunene i Finnmark har vi i 2018 satt særlig fokus på utredning- og behandling av psykiske lidelser for personer med utviklingshemming. Manglende utredning og behandling er dokumentert og meldt til regionale møter i Helse Nord. Videre er det løftet inn i vår dialog med seksjon for voksenhabilitering i Finnmarkssykehuset, samt at vi har informert kommunene om at manglende utredning og behandling av psykiske lidelser hos personer med utviklingshemming kan meldes som bekymring eller påklages til Fylkesmannen.           

1.3 Sentrale forhold internt og eksternt som har hatt betydning for oppnådde resultater

Internt har sammenslåingsprosessen mellom fylkesmannsembetene i Finnmark og Troms krevd stor innsats fra hele organisasjonen. I tillegg har avstander i det nye embetsområdet medført betydelig reiseaktivitet. Anslagvis går personalresurser tilsvarende ca.15 årsverk bort i reiser årlig. Dette påvirker helt klar muligheten for å oppnå resultater. Den demografiske utviklingen i Finnmark bekymrer fylkesmannen. Andelen eldre i befolkningen øker særlig i de små sårbare  kommunene. Tredje kvartal 2018 hadde samtlige kommuner i Finnmark en negativ folketilvekst.

1.4 Andre forhold

Nordområdene

1 2016 tok Fylkesmannen i Finnmark initiativ til reetablering av MoU "Regarding Cooperation on civil emergency preparedness"  med fylkene Nord Finland, Lappland, Vesterbotten, Norrbotten samt fylkesmennene i Nordland og Troms. Dette samarbeidet er videreført i 2018, hvor det er avholdt to samarbeidsmøter. Ett møte ble avholdt i Oulo, hvor tema var atomberedskap og etablering av nye atomkraftverk i Finland. Videre er det gjennomført et møte på Skype høsten 2018. Det er utarbeidet referat fra møtene med oppfølgingsområder. Det er fortsatt behov for å utveksle informasjon og dele kunnskap om samfunnssikkerhet og beredskap generelt og felles utfordringer spesielt. Samarbeidet ha også bidratt til at det er en lav terskel for å informere hverandre.

Det har i 2018 vært god aktivitet innen det internasjonale miljøsamarbeid, som er forankret i bilaterale og multilaterale avtaler. Samarbeidet bidrar til større kunnskap om grenseområdene, inkludert de store grensevassdragene og dermed til en bedre forvaltning av de områdene i Finnmark som ligger ved grensene.  

Arbeidet under Den blandete norsk-russiske miljøkommisjon utgjør det mest omfattende arbeid. Vi koordinerer det Grensenære miljøsamarbeid som er forankret i et 3-årig arbeidsprogram. Det gjeldende program utløp ved årsskiftet og vi har brukt en del ressurser  sammen med russisk koordinator og russiske  myndigheter til  å lage forslag til nytt 3-årig program. Dette vil bli vedtatt i kommisjonsmøte den 19. februar 2019. 

Viktige samarbeidsområder er:

Pasvikprogrammet som omfatter overvåking av luft, vann og det terrestriske miljøet, for å følge med i hvordan utslipp fra russisk metallurgisk industri påvirker natur og helse på norsk side. Det ble i 2018 laget en egen varslingsavtale for  luftforurensning i Sør-Varanger kommune. Vannovervåking i grenseområdet koordineres med vannovervåkingen etter Vannforskriften. Et norsk-russisk-finsk kvikksølvprosjekt finansiert av Nordisk Ministerråd ble avsluttet i høst. Undersøkelser av dioxin i rein er fulgt opp i samarbeid med reineier og Framsenteret. Det årlige Pasvikseminar som arrangeres i samarbeid med Sør-Varanger kommune er utsatt til februar 2019

Pasvik-Inari Trilaterale Park er et 3-lands samarbeid om vernede områder i Pasvikområdet . Det gjennomføres  mange felles prosjekter, hvor også lokalbefolkning og skolebarn fra Øst-Finnmark deltar. Parken ble re-sertifisert gjennom EUROPARC federation for andre gangen etter en omfattende prosess, med involvering av alle berørte parter. Diplom for godkjenningen ble utdelt ved en seremoni i Scotland i høst. Det årlige møte i Styret for parken ble gjennomført i Nikel i september med deltakelse fra  kommunene og regionale statlige myndigheter i Murmansk, Lappland og Finnmark.  

Det har vært liten aktivitet i Green Belt of Fennoskandia i 2018 etter Finland ga ledervervet over til Russland. Som norsk kontaktpunkt for European Green Belt har vi deltatt via Skype.  

Kolarctic prosjektet "Cross Border Dialogue and Multi-Use planning in the Pasvik and grense Jakobselv catchment area" ble etter godkjenning i russisk Duma i august startet opp i desember. Prosjektet er et norsk-russisk-finsk prosjekt med Fylkesmannen som leder.

Interreg NORD prosjektet Joint Environmental management of The River Tana har god fremgang. Vi deltar i flere arbeidspakker og i styringsgruppen. Prosjektet ledes av Finland og kommunene Tana, Karasjok og Utsjoki er de viktigste partnere. 

Vi bistår vannregionmyndighetene i samarbeidet med Finland om internasjonal vannregion i tråd med avtale og Memorandum fra 2013, ved å koordinere overvåkingsaktivitetene.

Vi leder og er sekretær for Den norsk-finske Grensevassdragskommisjonen, hvor de øvrige norske medlemmene er ordførerne fra Tana, Karasjok og Sør-Varanger. Ordførerne anser kommisjonen for en viktig arena for å sikre god forvaltning av grensevassdragene.

Vi deltar i Working Group on Environment under Barentsrådet (Sverige leder) og leder arbeidsgruppen for miljø under Barents Regionrådet.

Vi deltar i IPCAP (Indigenous Peoples Contaminant Program) under Arktisk Råd. Prosjektet om Circumpolar Local Environmental Observer (CLEO) Network som vi har ledet, presenterte vi i Canada i april.

Sted, dato og fylkesmannens signatur

Vadsø 26.02.19

Signatur: Stian Lindgård  (fylkesmann 2018)

2 Introduksjon til embetets hovedtall

2.1 Embetet og samfunnsoppdraget

Fylkesmannens samfunnsoppdrag består i å være Kongens og regjeringens representant i fylket, og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp.  Dette skal skje i nært samarbeid med våre 19 kommuner, der hensynet til det kommunale selvstyre tillegges stor vekt.  

Fylkesmannen er administrativt underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Samfunnsoppdraget er oppsummert i embetets visjon:

 "Vi bryr oss om Finnmark"

Fylkesmannens myndighet og ansvar er definert gjennom fire hovedmål i virksomhets- og økonomiinstruksen for 2018. Fylkesmannen mener at disse er fulgt godt opp i 2018.

Fylkesmannen har ett tett samarbeid med mange fylker, og deltar i flere samarbeidsorganer, særlig i Nord-Norge. I 2018 har det vært et betydelig samarbeid med Fylkesmannen i Troms i forbindelse med opprettelse av nytt embete fra 2019. I tillegg har vi et godt samarbeid med guvernørene i det nordlige Finland og Sverige. Vi arbeider også på tvers av grensen med Russland. Dette samarbeidet har blitt mer utfordrende i 2018.

Vi har et tett samarbeid med mange regionale etater, spesielt nevnes Sametinget, NAV Finnmark, Mattilsynet, Arbeidstilsynet, BUF-etat Nord, IMDI Nord, Husbanken, Statens vegvesen og Innovasjon Norge. Innen samfunnssikkerhet har vi nært samarbeid med Politiet, Forsvaret herunder HV og øvrige beredskapsmyndigheter. Samarbeidet med Mattilsynet er videreutviklet innen landbruksforvaltning og reindriftsforvaltning. Vi har også et godt samarbeid med Finnmark Fylkeskommune.

2.2 Organisasjon og ledelse

Organisasjonskart

Fylkesmannen i Finnmark har ved utgangen av året 125 ansatte fordelt på 110,5 årsverk. Embetet består av syv fagavdelinger og to staber direkte underlagt embetsledelsen. Embetet har sitt sete i Vadsø, men har også kontorer innenfor reindriftsforvaltning i Karasjok og Kautokeino. Utover dette har embetet kontorer rundt i fylket innenfor nasjonalparkforvaltning. Stian Lindgård er konstituert fylkesmann, og Geir Arne Eriksen er fungerende assisterende fylkesmann.

2.3 Presentasjon av utvalgte nøkkeltall

I 2018 hadde embetet 110,5 årsverk fordelt på 127 ansatte. Antall kvinner var 78 og antall menn var 49.

I 2018 hadde embetet en turnover på 8 % noe som er en nedgang med 3,3 poeng fra 2017.

Andel administrasjon av totalt antall årsverk er på 18,8 %. I disse tallene ligger fagavdelingenes rapportering om administrative oppgaver som ble gjennomført av KMD i forbindelse med oppgavekartlegging for FMFA. I tillegg har embetet engasjert ekstra arkivpersonell for å forberede overgangen til FMFA.

Administrativ kostnadsdekning er i 2018 på kr 6 486 000,-

Lønnsandelen av driftsutgiftene på 052501 er på 83,6 %.

Sykefraværet (egenmeldt og legemeldt) var på 4,5 % i 2018. I omstillingsprosessen har det vært rettet et særlig fokus i vår ROS-analyse av omstillingen vedr sykefravær.

Husleieandelen av driftsutgiftene utgjør 9 % og det at de er så vidt lave skyldes at Fylkesmannens kontorlokaler er av gammel standard. I 2018 har det vært gjennomført forprosjekter knyttet til renovering/ombygging av lokalene.

2.4 Andre forhold

I 2016 tok Fylkesmannen i Finnmark initiativ til MoU "Regarding Cooperation on civil emergency preparedness" med Nord-Finland, Lappland, Norrbotten, Vesterbotten samt fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark. Dette samarbeidet er videreført i 2018. Det er avholdt to samarbeidsmøter. Ett i Oulo og et via Skype. Som i 2017 er erfaringen fra dette samarbeidet at det er viktig å ha samvirkeaktører i våre naboland som vi kan dele informasjon og kunnskap på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet. Dette er også en viktig kanal for early warning om hendelser som kan ha betydning for naboland.

3 Årets aktiviteter og resultater

3.1 Redegjørelse for, analyse og vurdering av oppnådde resultater

Hovedmål 1 - Nasjonal politikk skal være kjent og iverksatt i fylket

Landbruk

Vi har flere arenaer hvor nasjonal politikk på landbruksområdet formidles. Kurs, konferanser, samlinger og møter sammen med kommuner, faglag, FoU-miljøet, fagskole, aktører i skogbruket og de andre offentlige virkemiddelaktørene er viktige for å holde en god dialog i fagmiljøet. I Finnmark har vi relativt små fagmiljø med stor geografisk avstand. Mye av formidlingen til kommunene skjer gjennom den daglige oppgaveløsningen. 

Det regionale landbrukspartnerskapet består av faglagene, IN (Innovasjon Norge), Sametinget, fylkeskommunen, Sametinget og kommunene. Partnerskapet møtes to ganger i året for å oppdatere hverandre og samordne prioriteringer og virkemiddelbruk. Felles strategiarbeid er viktig i dette forumet, både oppfølging av gjeldende strategier og arbeidet med nye strategier. Utover de faste møtene har vi kontakt med IN i forbindelse med enkeltsaker. Vi deltar på faglagenes årsmøter eller ledermøter og eventuelt andre arrangement hvor vi kan bidra faglig. Dialogen med fagmiljøene gir oss viktige innspill til hvordan de ulike landbrukspolitiske virkemidlene påvirker landbruket i fylket. I 2018 arrangerte vi Matjordkonferansen 2018 "Helt på jordet" i Karasjok der politikere, kommuner og øvrig fagmiljø var målgrupper. Vi vurderer måloppnåelsen som god.

Kommunikasjon

Fylkesmannen i Finnmarks kommunikasjonsstab bidro i 2018 til å formidle avdelingenes tiltak og satsinger på nettsider og sosiale medier og til media før og/eller under og i etterkant av samlinger, fagdager og konferanser, i forbindelse med endringer, ved utlysning av midler, for oppklaring/presisering av gjeldende politikk/lov og lignende. Ved å bruke media og sosiale medier som kanal når vi ut til flere. Pressemeldinger gir som hovedregel medieoppslag og presiseringer fra oss i form av innlegg/kommentarer kommer
på trykk. Det gir god effekt å følge opp saker overfor mediene. Dette er et område hvor det alltid er mulig å gjøre mer, men vi vurderer måloppnåelsen som god utfra de ressursene vi har hatt til rådighet i 2018.

På sosiale medier fikk vi nye følgere jevnt og trutt gjennom 2018 på tross av at dette er en kanal Fylkesmannen i Finnmark har brukt lite tid på. Det vil si at vi i liten grad har produsert eget stoff for sosiale medier, men brukt dem som kanaler for å spre stoff fra andre plattformer – som nettsidene våre. I forhold til innsatsen, vurderer vi måloppnåelsen som god.

Oppvekst og utdanning

I 2018 har vi hatt stor fokus på å informere og veilede skoleeiere og barnehagemyndighet. Vi har tatt i bruk vår nye digitale kommunikasjonskanal "nyhetsbulletin". Fylkesmannen informerer og tar opp aktuelle temaer gjennom en time på Skype hver måned. Målgruppen er  skoleeiere og barnehagemyndighet fra alle kommuner, fylkeskommunen og private aktører. Disse kan invitere inn deltakere de ønsker å ha med, alt etter hva som står på programmet. Vi har i 2018 vektlagt arbeidet med elevenes psykososiale skolemiljø og 0-24 samarbeidet. Dette har vært faste poster i hver sending. Utover dette har vi tatt opp andre temaer som berører målgruppen, som lovkrav, prøvefeltet, kompetanseutvikling, statistikk m.m.   Deltakerne kan be om at Fylkesmannen tar opp spesielle saker de er opptatt av og de kan formulere spørsmål underveis. Tilbakemeldingene fra målgruppen er udelt positive. Dette er tidsbesparende for alle parter og er en god og nyttig informasjonskanal. Ikke alle i målgruppen deltar hver gang, men muligheten er der.

Vi har i 2018, som i 2017, gjennomført et webinar for alle skoler ved oppstart av nytt skoleår der temaet var kap. 9a i opplæringsloven - elevenes psykososiale skolemiljø. Vi får tilbakemeldinger fra kommunene at dette er god og nyttig informasjon og en god måte å nå mange på. Skolene har brukt dette som bakgrunnsstoff for videre arbeid med kap 9a i kollegiet.

Vi har videre gjennomført flere samlinger med skoleeiere og barnehagemyndighet og hatt møter med enkelte skoleeiere og barnehagemyndighet.  I slike sammenhenger får vi mulighet til informere og gi en mer omgående veiledning  på enkeltområder ut fra vår kunnskap om den enkelte kommune.

Vi vurderer måloppnåelsen vår som god.

Helse og sosialavdelingen

Nasjonal politikk har blitt formidlet og gjort kjent gjennom ulike fagnettverk, nettverksmøter og fagsamlinger på de fleste fagområdene, som barnevern, rus/psykisk helse, NAV og helse- om omsorg. Dette er en arbeidsform som vi i flere år har funnet hensiktsmessig fordi dette gir oss aktiv og praksisnær dialog med de som styrer, organiserer og yter tjenestene.  Helse - og omsorgsledernettverk, psykososialt krisenettverk, velferdsteknologinettverk, samfunnsmedisingruppe, helsesøster nettverk, NAV-leder/rådmannsnettverk og barneverns-ledersamling brukes aktivt for å løse oppdragene våre. Nettverkene gir oss en fin mulighet til å bli kjent med de utfordringer kommunene har og til å bli godt kjent med våre samarbeidspartnere.

Arbeidsutvalget i Rus/psykisk helseforum Finnmark gir oss en god mulighet til å samle alle aktørene på området for områdeovervåking samt iverksetting av aktuelle kompetansehevende tiltak.

I tillegg brukes det mye ressurser å veiledning av fagpersoner og grupper i kommunene, som fastleger, barnevernsansatte, helsesøstre m.fl.     

Nettverkssamlinger og veiledning ved behov, gir mulighet for å formidle nasjonal politikk til våre samarbeidspartnere og målgrupper.

Det er samtidig slik at vi i 2018 har hatt store personellmessige utfordringer ved at 7 medarbeidere har sluttet ved avdelingen. Dette har, sammen med at vi har brukt ressurser i en omstillingsprosess, ført til at vi har måttet avlyse planlagte tiltak på habilitering- og rehabilitering fordi medarbeiderne har vært omdisponert til andre oppgaver. Det har vært nødvendig for å ivareta omstilling og andre løpende oppgaver, men medfører risiko og sårbarhet for personer med utviklingshemming. Dette fordi det er av særlig betydning å ha en dialog og å stimulere til økt kompetanse for denne gruppen.

Fylkesmannen i Finnmark har jevnlig dialog med barneverntjenestene i fylket. Gjennom denne dialogen søker vi å bidra med informasjon, råd og veiledning i forhold til gjeldende lovverk, forskrifter, retningslinjer og veiledningsskriv. Vi har holdt kommunene oppdatert på gjeldende regelverk ved å oversende endringer, lovtolkninger ol. fortløpende. Det har vært gitt utstrakt veiledning ved henvendelser fra barnevernledere, barnevernsansatte og andre kommunalt ansatte. Med bakgrunn i den jevnlige dialogen med kommunene, samt informasjon gjennom kvartals- og halvårsrapporteringer,  informasjon fra systemrevisjoner og tilsyn, som har gitt fylkesmannen god kunnskap om tilstanden i barneverntjenestene i samtlige kommuner i Finnmark. Oppgaveløsning i tjenesten i kommunene har blitt bedre.

Vi vurderer måloppnåelsen som god.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Innen samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet formidles og ivaretas nasjonal politikk på planområdet gjennom løpende saksbehandling, regionalt planforum, planmøter med kommuner og konsulenter, aktiv dialog tidlig på året og årlig plankonferanse i fylket.
Fylkesmannen har flere arenaer for å formidle nasjonal politikk innen samfunnssikkerhet og beredskap. Inn mot kommunene skjer dette gjennom tilsyn og øvelser, hvor kommunal beredskapsplikt og andre sektorlovgivninger er tema. Vi driver veiledning gjennom blant annet kommunebesøk, møter i beredskapsforumene i henholdsvis Øst- og Vest-Finnmark, øvingsutvalg i fylket og kursaktivitet. I 2018 har vi også gitt veiledning innen samfunnssikkerhet og beredskap både administrativt og politisk nivå i kommunene. 
Mot statlig regionale aktører, er fylkesberedskapsrådet den primære arenaen. Samordning og implementering av samfunnssikkerhetsinstruks er blant tema som følges opp der. Arbeidet med totalforsvaret har vært videreført i 2018. Vi  arbeider også inn mot andre aktører og eiere av samfunnskritisk infrastruktur og samfunnskritiske funksjoner som ikke er en del av fylkesberedskapsrådet. Veiledere innen samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven og innen samfunnssikkerhet- og beredskap generelt videreformidles fortløpende til relevante aktører på kommunal og regionalt nivå. 
Vår erfaring fra 2018 er at kommunene i Finnmark fortsetter å løfte seg innen den kommunale beredskapsplikten, både dokument -, kompetanse- og utøvelsesmessig. Det samarbeidet som er etablert gjennom de kommunale beredskapsrådene, har bidratt mye til dette. Fylkesmannen har fått gode tilbakemeldinger fra kommunene på vår aktivitet overfor dem. Det er et uttalt mål om at det skal være en lav terskel for å ta kontakt med Fylkesmannen.

Vi vurderer måloppnåelsen som god.   

Miljø og klima

Nasjonal politikk innen miljø og klimaområdet iverksettes gjennom   en omfattende veiledning av kommuner på flere måter. Veiledning innen plan- og bygningsloven har også i 2018 vært omfattende. Vi bruker en del tid på planlegging av, og deltakelse i den årlige Plankonferanse i fylket. Her blir også andre temaer innen miljøområdet formidlet. I 2018 var Fylkesmannen med som arrangør av kurs i reguleringsplanlegging for kommunene, der nye veiledere og KU-forskriften ble gjennomgått. Veiledning innen motorferdselsregelverket tar mye tid, og vi veileder både skriftlig og muntlig. I 2018 gjennomførte vi i tillegg to opplæringsdager for kommunene i Finnmark med tema «Etablering av snøskuterløyper». Her gikk vi gjennom alle krav til prosess og utredning og tilbakemeldingene har vært svært gode. Reindriftsavdelingen deltok i opplæringen. 12 kommuner deltok i denne opplæringen.

Reindrift

Fylkesmannen har prioritert arbeidet med å få distrikter/siidaer til å ta et større ansvar for å lage, bruke og utvikle bruksregler. Bruksreglene er det viktigste verktøyet distriktene har for å sikre en økologisk bærekraftig bruk av egne beiteressurser. Det er viktig at distriktene tar i bruk dette verktøyet, og fylkesmannen har bidratt med å legge til rette for en positiv utviklingen på dette området. For å sikre at alle distrikt har godkjente bruksregler har Fylkesmannen måtte utarbeide bruksregler for de som ikke klarte dette arbeidet selv. I 2018 fikk
samtlige reinbeitedistrikt/beitesoner godkjente bruksregler.

Vi vurderer måloppnåelsen som god.

Hovedmål 2 - Statlig virksomhet på regionalt nivå skal være godt samordnet og legge til rette for gode helhetsløsninger

Finnmarksdagan 2018
7.-9. februar arrangerte Fylkesmannen og KS «Finnmarksdagan 2018» - en felles konferanse for alle ordførere og rådmenn i Finnmark som vi arrangerte i samarbeid med KS. Finnmarksdagan ble brukt som en arena for flere etaters årlige møter: KS tariffkonferanse, Fylkesmannens dialogmøte og Finnmarkseiendommens årlige møte. Andre eksterne aktører var også invitert inn. Deltakerne var meget positive til at vi samlet disse møtene innenfor tre dager - økonomisk både tidsmessig og ressursmessig. 

Nettverk innen krisekommunikasjon
I samarbeid med beredskapsstaben har kommunikasjonsstaben driftet Krisekommunikasjonsnettverk Finnmark (beskrevet under 3.1.1.3). Sammen med Nordland og Troms deltar og drifter vi nettverket Kommunikasjonsforum nord. 27.-28. februar møttes vi i Bodø med tema hovedredningssentralen og totalforsvaret. Vi diskuterte felles utfordringer og løsninger innen krisekommunikasjon og daglig kommunikasjonsarbeid. Nettverket bidrar til kompetanseheving, mer sammenfallende praksis og styrker vår beredskap i en gitt situasjon. Vi har hatt dialog med Finnmark politidistrikt angående kommunikasjon rundt mindre enkelthendelser i løpet av året. 

Oppvekst og utdanning

0-24 samarbeidet: Internt er det opprettet arbeidsgruppe som består av deltakere innenfor helse- og sosial, stab, miljø, oppvekst- og utdanning.

Ekstern samordning har hatt et stort fokus i 2018. I den forbindelse er det opprettet et faglig samarbeid som er kalt for "God samhandling for barn og unge i Finnmark". Dette samarbeidet er satt sammen av Fylkesmannens prosjekt " 0-24 samarbeidet Finnmark", Finnmark fylkeskommunes "programkommuner barn og unge knyttet til folkehelsearbeidet" og KS sitt "nasjonale læringnettverk barn og unge". I dette samarbeidet deltar og Regionalt kompetansesenter for barn og unge - psykisk helse og barnevern (RKBU), Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), Samisk nasjonalt kompetansetjeneste - psykisk helsevern og rus (SANKS), Kompetansesenter rus (KoRus nord) og noen BUP kontor. Vi ser nytten av å samordne oss og se de ulike satsingene i sammenheng, da vi alle har samme målgruppe. På denne måten blir arbeidet mer helhetlig.  For kommunene betyr dette og at de ikke trenger å forholde seg til flere aktører rundt deres tverrfaglige arbeid med barn og unge.

Fylkesmannen har i tillegg opprettet samarbeid med NAV og Husbanken.

Vi vurderer måloppnåelsen som god.

Helse og sosialavdelingen

Avdelingen har arbeidet tett mot flere statlige samarbeidspartnere for å løse samordningsoppdraget. Vi deltar i OSO, samhandling mellom kommune og spesialisthelsetjenesten. Gjennom "Dialogmøte Nord" samarbeider vi med alle de regionale kompetansesentrene der vi ser helhetlig på oppgaveløsningen. Samarbeidet med Nav Finnmark  er forankret i felles kompetanseplan og vi har faste møter på ledernivå der KS og rådmannsutvalget også er representert. Arbeidet er samordnet og prioritert.  Vi har deltatt på to møter med Helse Nord RHF og møter med fylkesmannsembetene i Nordland og Troms, forut før møter med RHFet. Vi har jevnlige møter med andre statlige kompetansemiljøer som, Korus-Nord, RVTS, RKBU, SANKS og Napha.  

Barnevern: Deltagelse i to møter, OSO for BUFetat og kommunene.  

KS Finnmark videreførte i 2018 et prosjekt som har
som hovedmål å utvikle en Finnmarksmodell for samarbeid for barnevernet i Finnmark. Prosjektet ble vedtatt i Rådmannsutvalget i Finnmark i 2015, gjennomføres av KS-Finnmark og er finansiert gjennom skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Finnmark. Fylkesmannen har hatt et tett samarbeid med prosjektansvarlig i KS gjennom prosjektperioden. Vi vurderer måloppnåelsen som god.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Vi opplever at det fortsatt er rom for forbedringer for å få en fullt ut tilfredsstillende samordning mellom på regionalt nivå. Vi motiverer, inviterer og arbeider systematisk for å få de ulike organisasjonene til å se fordeler og effekter, slik at en bedre samordning oppnås.  Vi anser at vi i fylket samlet sett er rimelig godt samordnet. 
Det er etablert flere arenaer hvor statlig regionale etater møtes for å styrke samordning seg i mellom og etablere løsninger for håndtering av uønskede hendelser. Her kan vi nevne fylkesberedskapsrådet, Siv/mil kontaktmøte i Nord-Norge, hvor Fylkesmannen  i Finnmark var vertsskap, møter mellom Fylkesmannen, politiet, Heimevernet og Sivilforsvaret og ulike bilaterale møter mellom statlig regionale aktører. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har også hatt eget møte med ledergruppa i embetet hvor den årlige trusselvurderingen var tema. Det ble også , på initiativ fra Finnmark politidistrikt, etablert en tverrfaglig prosjektgruppe som arbeider med utvikling av et felles plangrunnlag for håndtering av tilsiktede hendelser.

Vi har også kommunale beredskapsforum i Øst- og Vest-Finnmark. Disse forumene har bidratt til styrket samordning mellom kommuner, blant annet gjennom felles planverksutvikling, øvelser, erfaring og kompetansedeling. Det er også et mål å bruke disse to arenaene til å styrke samordning, samvirke og kjennskap mellom kommuner og statlig regionale aktører. Derfor har flere statlig regionale aktører deltatt på møter i 2018. Vi anser at dette har hatt en positiv effekt. 
Det er også etablert et regionalt kommunikasjonsnettverk i fylket - "Krisekommunukasjonsnettverk Finnmark" - hvor kommuner og statlig regionale etater deltar og hvor målet er mål å styrke samordning og samarbeid mellom disse innen kommunikasjon generelt og krisehåndtering spesielt. Det har vært gjennomført fellesmøte også i 2018.  Dette har vist seg å være svært nyttig for alle. Tilbakemeldingene på dette er udelt positive. 
For øvrig har det vært gjennomført møte med statlige tilsynsetater med formål om å få en mer samordnet tilnærming av de statlige tilsyn rettet mot kommunene.

Vi vurderer måloppnåelsen som god.  

Samordning

Fylkesmannen søker å imøtekomme forventninger i Retningslinjer for fylkesmannens samordning av statlig styring av kommunesektoren. Vi har møte med statlige tilsynsetater og søker derigjennom å bidra til mer enhetlig og koordinert arbeid inn mot kommunene.

Gjennomført samarbeidsmøte med Husbanken med forberedelse til utarbeidelse av ny samarbeidsavtale med det nye embetet. Et tema i dialogen har vært utvidelse av samarbeidet til å gjelde kommunal planlegging etter PBL. Fylkesmannen vil henstille kommunene til å ivareta Husbankens boligsosiale målsettinger i kommunalt planarbeid.

Landbruk

Landbruksavdelinga har jevnlig kontakt med Mattilsynet ifm med beitebruk og rovdyr og dyrevelferd hos produksjonsdyr.

I arbeidet med landbruksbasert næringsutvikling har Fylkesmannen et tett samarbeid med de øvrige regionale utviklingsaktørene gjennom det regionale landbrukspartnerskapet.

Internt i embetet bidrar landbruksavdelingen i planarbeidet i alle saker hvor det er landbruksinteresser. Vi samarbeider med reindrifts- og miljøvernavdelingen i saker som omhandler rovvilt/beiteproblematikk. Landbruksavdelinga deltar på møtene i Rovviltnemnda og leder styringsgruppa for prosjektet Næring og rovvilt i Finnmark.

Reindrift

Reindriftsavdelingen har et tett samarbeid med både Mattilsynet og med Reinpolitiet under oppfølging av brudd på beitebruskbestemmelsene i reindriftsloven. Avdelingen har også samarbeid med Mattilsynet i forbindelse med saker om brudd på dyrevelferdsloven. For øvrig samarbeider avdelingen med landbruk- og miljøvernavdelingen i saker som omhandler rovvilt og beitedyr.

Hovedmål 3 - Rettssikkerhet skal være ivaretatt på en enhetlig måte i fylket og på tvers av embetene

Landbruk

Landbruksavdelingen har også i 2018 hatt fokus på tilskuddsforvaltning og oppfølging av kommunenes saksbehandling av tilskuddsordninger. Vi har spesielt fulgt opp enkelte kommuner gjennom oppfølging av forvaltningskontroll, med tanke på rettsikkerhet for brukerne i tilskuddssaker. Kommunene er gitt kort innføring i nytt saksbehandlersystem for avløserordningen ved sykdom med mer (Agros). Systemet og veiledningsmaterialet er så bra at det ikke har vært behov for ytterligere opplæring av kommunenes saksbehandlere.

Oppvekst og utdanning

Vi har gjennomført tilsyn i tråd med aktivitetskravet for 2018. Oppvekst- og utdanningsavdelingen har brukt mye tid på veiledning om lovverket til sektor. I 2018 har denne veiledning vært spesielt knyttet opp mot opplæringslovens kap 9A.

Vi vurderer Utdanningsdirektoratets samlinger som omhandler regelverket, som viktig for å sikre en enhetlig og god behandling av klagesaker, håndhevingssaker og tilsyn. Fylkesmannen har derfor prioritert disse samlingene i 2018.  

I forbindelse med sammenslåingen av Troms og Finnmark har vi allerede i 2018 begynt arbeidet med å sammenstille våre oppgaver som gjelder å ivareta rettssikkerheten for våre brukere, herunder rutiner og maler for klagebehandling, håndhevingsordningen og tilsyn. Dette vil vi jobbe videre med i 2019.

Vi vurderer måloppnåelsen som god.

Helse og sosial

I løpet av 2017 og 2018 har avdelingen arbeidet systematisk med å få ned restansen på tilsynssaker og rettighetsklager. Arbeid med å få ned restansen på tilsynssakene ble organisert som et prosjekt i 2017. Prosjektet ble den del av de ordinære driftsoppgavene i 2018. Ved utgangen av 2018 var 58 % av tilsynssakene vurdert innen 6 måneder. For rettighetsklager var 90 % realitetsbehandlet innen 3 måneder. Det er lagt vekt på god ledelse og høy grad av faglighet.

Gjennomførte tiltak:  

  • utvikling av egne interne rutiner
  • interne klagesaksmøter
  • deltakelse på fagsamlinger i regi av Helsetilsynet, Av-dir og Bufdir
  • nytilsatte medarbeidere deltar på Tilsynsskolen i regi av Helsetilsynet,
  • deltakelse på nasjonale møter i forkant av landsomfattende tilsyn
  • årlig regionmøte mellom Finnmark, Troms og Trøndelag på området for økonomisk rådgivning

På NAV området har det vært større fokus på behov for tilsynsmessig oppfølging av enkelt hendelser, med bakgrunn i mottatte bekymringer og egen kjennskap til enkeltkontor/kommuner. 

Barnevernet har hatt stor oppmerksomhet mot utvikling av en enhetlig tilnærming av rettssikkerhetsoppdraget. Dette er gjort på følgende måter:

  • bevisst bruk av relevante veiledere fra Helsetilsynet, 
  • utvikling av egne interne rutiner, 
  • interne klagesaksmøter,
  • deltakelse på fagsamlinger i regi av Helsetilsynet og Bufdir  
  • deltakelse på nasjonale møter i forkant av landsomfattende tilsyn,
  • Årlig møte mellom Finnmark, Troms, Nordland, Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal (Region nord)

Hendelsesbasert tilsyn i barnevernet:  i 2018 kom det inn 25 hendelsesbaserte tilsynssaker. I løpet av året ble 36 saker behandlet og avsluttet. 5 av disse sakene ble avsluttet etter lokal avklaring. 77 % av sakene ble behandlet innen 5 måneder. Samlet saksbehandlingstid for de 31 øvrige sakene var gjennomsnitt 3,6 måneder og median saksbehandlingstid var 3,2 månder. I 19 % av behandlede saker var kilden til saken barnet selv. Det ble konkludert med 24 lovbrudd, og det ble gitt råd og veiledning i 7 saker.  

Planlagt tilsyn: For institusjonstilsyn se egen årsrapport.

Det er gjennomført landsomfattende tilsyn på to institusjoner i fylket, Alta ungdomssenter, Bufetat og Vadsø ungdomssenter, Bufetat. Tilsynet ble gjennomført som systemrevisjon.  Det er også gjennomført et stikkprøvetilsyn i kommunal barneverntjeneste i forbindelse med oppfølging av tjenesten. Tilsynet var på kommunens arbeid med meldinger og undersøkelsessaker.  Vi har behandlet 25 klagesaker. 23 av sakene ble behandlet innen 2 måneder. 21 av sakene gjelder rettigheter og bruk av tvang under opphold på barneverninstitusjon.

Vi vurderer måloppnåelsen  som god. 

Juridisk seksjon    

Fylkesmannen i Finnmark har en gjennomsnittlig saksbehandlingstid i klagesaker innenfor plan- og bygningsloven på 66 dager i henhold til tall fra Sysam. Vi har som effektiviseringstiltak investert i kompetanseheving for juristene innenfor plan- og bygningsrett og forvaltningsrett. Når det gjelder klager på vedtak etter offentleglova, er disse behandlet i tråd med frist som fremkommer i Sivilombudsmannens uttalelser. Fylkesmannen opplever at det i mange kommuner er store utfordringer knyttet til behandling av innsynskrav og forståelsen av offentleglova. Vi veileder i stort omfang på dette området. Rettshjelpssakene behandles i hovedsak innen 30 dager.

Vi vurderer måloppnåelsen som god.

Vergemålsseksjon

Fylkesmannen i Finnmark har i 2018 hatt en god måloppnåelse på alle områder. Fylkesmannen har gjennom sin rolle som førstelinje på vergemålsområdet bidratt til å nå de nasjonale målene om økt rettssikkerhet og rettslikhet for vergetrengende. Vi har hatt en velfungerende vergemålsforvaltning i første instans og opplever at vi har ivaretatt interessene til barn og voksne med behov for verge på en respektfull og god måte, og som ivaretar selvbestemmelsen.

Vi har videreutviklet systemer og kompetansen kontinuerlig for å bedre kunne ivareta rettssikkerheten og forvalte vergemålsområdet mer likt. Jevnlige risikovurderinger, skriftlige prioriteringer av satsinger, produksjonsstyring, resultatoppfølging og kvalitetssikringssystemer er en del av styringsverktøyet. Dette har medvirket til at vi i stor grad har innfridd oppdragsgivers gitte mål og forventninger. Vi har også imøtegått vergers/representanters og vergehaveres behov, krav og forventinger når det gjelder oppfølging, opplæring og behov for tilgjengelighet på en tilfredsstillende måte.

Reindrift

Reindriftsavdelingen har også i 2018 arbeidet med å videreutvikle rutiner for kontroll av siidaandeler, både når det gjelder kontroll av reintall og ved behandling av tilskudd.

Vi vurderer måloppnåelsen som god.

Hovedmål 4 - Fylkesmannen skal ta de initiativ som finnes påkrevd og holde sentrale myndigheter orientert om tilstanden i fylket og effekten av statlig politikk

Oppvekst og utdanning

Gjennom våre møter med Utdanningsdirektoratet og faste rapporteringer holder vi sentrale myndigheter informert om tilstand i fylket. I forbindelse med desentralisert ordning for kompetanseutvikling og oppfølgingsordningen har vi spesielt hatt en tett dialog med Utdanningsdirektoratet, der vi har drøftet utfordringer  med disse ordningene for kommunene som deltar fra Finnmark. Vi har og en god dialog med 0-24 sekretariatet om vårt prosjekt 0-24 samarbeidet i Finnmark.

Vi vurderer måloppnåelsen som god.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Fylkesmannen hadde i 2018 styringsdialogmøte med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. I denne dialogen informerte Fylkesmannen om status på samfunnssikkerhets og beredskapsområdet i Finnmark.

I forbindelse med "Luftambulansesaken" sendte Fylkesmannen rapporter til nasjonale myndigheter for å holde de orientert om hvordan situasjonen i fylket ble vurdert og håndtert.

Samordning

Fylkesmannen har gjennom året tett kontakt og oppfølging av kommunene i fylket. Som i 2017 er Karasjok kommune en kommune som vi er svært bekymret for. Situasjonen er fortsatt den at rettsikkerheten for innbyggerne ikke ivaretas godt nok og de  administrative  og sektorvise utfordringene som fortsatt tilstede.

Fylkesmannen har gjennom 2018 gjennomført flere møter med Karasjok kommune. Høsten 2018 ble det i møte med KMD besluttet å etablere et endringsprosjekt i Karasjok i regi av Fylkesmannen. Fylkesmannen har lagt mye arbeid i utarbeidelse av en forprosjektskisse og forankring av denne i kommunestyret, samt innkjøp av ekstern bistand til prosjektledelse. Det er etablert en styringsgruppe for prosjektet som skal ha sitt konstituerende møte 7. mars 2019. Fylkesmannen vil i 2019 gjennomføre forprosjektet og etablere et treårig hovedprosjekt som skal gjennomgå alle sektorer i kommunen med tanke på økonomi, organisering, ledelse, kompetanse og andre relevante områder.

En samordnet innsats fra alle fylkesmannens sektorer og eksterne regionale statsetater vil være en forutsetting for å bedre situasjonen i Karasjok kommune. Erfaringer fra dette arbeidet vil være viktig læring for alle regionale etater med tanke på bistand til kommuner med store utfordringer.

Reindrift

Reindriftsavdelingen har tett dialog med Landbruksdirektoratet om oppfølging av ulovlige forhold i reindriften. Denne typen saker synes å øke i omfang i vinterhalvåret og det er viktig å ha en omforent forståelse av problemstillingene. Avdelingen har også hatt møte med Reindriftsstyret om virksomheten vår.

3.1.1 Nasjonal politikk skal være kjent og iverksatt i fylket

3.1.1.1 En bærekraftig, trygg og fremtidsrettet samfunnsutvikling og arealbruk

Vi bidrar til en bærekraftig, trygg og fremtidsrettet samfunnsutvikling og arealbruk spesielt gjennom behandling av arealplaner og den veiledningen vi gir til kommunene i den forbindelse. Det samme gjelder i forbindelse med våre innspill til søknader om dispensasjoner og øvrige enkeltsaker. Gjennom innspill har vi i 2018 har vi i tillegg til fokus på å ivareta reindrifts- og landbruksarealer også hatt fokus på klimatilpasning/ROS-analyser.
Den årlige plankonferansen er en viktig møteplass for arealplanleggere i kommunene i Finnmark. Den ble avholdt i Vadsø i begynnelsen av september og samlet planleggere fra hele fylket, i tillegg til fagetater/konsulenter. Til sammen var det 60 deltakere. Vi var også medarrangør i forbindelse med kurs i reguleringsplanlegging i Karasjok i oktober. Der var det 21 deltakere.
Det kom inn 25 varsler om oppstart av planarbeid i tillegg til  41 planer på høring. I tillegg hadde vi 22 saker på høring som endringer (18) eller etter andre lovverk (driftskonsesjoner blant annet). Vi behandlet ett varsel om oppstart av kommuneplanens samfunnsdel, og hadde en slik plan på høring.
Det kom inn 254 søknader om dispensasjon fra planer. Alle ble vurdert, men av kapasitetshensyn ble bare 87 prioritert å besvare.

Planprosesser – formidling av nasjonale og regionale hensyn (fra kapittel 3.1.1.1.1.1 i TB)

Rapportere på

FM har hatt dialog med og formidlet nasjonale og regionale hensyn til alle kommuner i fylket, og deltar aktivt i regionalt planforum.

Vi har deltatt i alle regionale planforumsmøtene, og har vært medarrangør av planforum og kurs i reguleringsplanlegging. I tillegg driver vi mye veiledning av saksbehandlere i kommunene pr telefon eller epost, samt tilbyr opplæring/hospitering i Vadsø. På alle disse arenaene er vi opptatt av å formidle nasjonale og regionale hensyn.

Kommunale og regionale planer med tidlig medvirkning (fra kapittel 3.1.1.1.1.2 i TB)

Rapportere på

Andel relevante kommunale og regionale planer med tidlig medvirkning: 100 %.

Vi har i 2018 prioritert tidlig medvirkning i kommunale planer, og har invitert til arbeidsmøter og skypemøter med spesifikke temaer for å forebygge eventuelle innsigelser. I tillegg har vi deltatt i regionalt planforum med aktuelle saksbehandlere ut i fra type sak. 

Mekling i planer med uløste innsigelser (fra kapittel 3.1.1.1.1.3 i TB)

Rapportere på

Mekling i planer med uløste innsigelser: 100 %.

Fylkesmannen har gjennomfør en mekling i 2018. Saken omhandlet innsigelse fra Mattilsynet på reguleringsplan for utvidelse av masseuttak. Partene ble ikke enige, og saken skal oversendes Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Reindriftens arealressurser er ivaretatt (fra kapittel 3.1.1.1.1.4 i TB)

Rapportere på

Reindriftens arealressurser er ivaretatt i alle planprosesser.

Reindriftens arealressurser er ivaretatt i alle planprosesser.

Innkomne planer og enkeltsaker vurderes med hensyn på reindriftsinteresser, og innspill gis til miljøvernavdelingen som samordner embetets uttalelse.

Reduksjon i omdisponering av dyrka jord (fra kapittel 3.1.1.1.1.5 i TB)

Rapportere på

Gradvis reduksjon i omdisponering av dyrka jord frem mot 2020, i tråd med  det nasjonale jordvernmålet.

Prosjektet "Matjord i Finnmark 2018" ble startet på bakgrunn av at matproduksjonen i Norge bør øke i tiden fremover, og at de viktigste forutsetningene for matsikkerheten er ivaretakelse av produksjonsgrunnlaget. Prosjektet har hatt som hovedmål at mer matjord skal tas i bruk av aktive landbruksforetak. Prosjektet har utarbeidet verktøy til kommunene for å lettere følge opp rutiner ved driveplikt og leieforhold og med etablering av jordbank og informasjonsmateriell. Prosjektet har arrangert en matjordkonferanse.

Alle kommuner har planprogram som redegjør for hvordan boligsosiale utfordringer (fra kapittel 3.1.1.1.1.6 i TB)

Rapportere på

Alle kommuner har planprogram som redegjør for hvordan boligsosiale utfordringer og løsninger skal ivaretas.

Kommunene har ikke rapportert på oppdraget.

De statlige planretningslinjene er lagt til grunn i alle relevante planer (fra kapittel 3.1.1.1.2.1 i TB)

Rapportere på

De statlige planretningslinjene er lagt til grunn i alle relevante regionale og kommunale planer.

De statlige planretningslinjene blir lagt til grunn i våre innspill til alle planer vi har på høring, i plankonferansen og ved veiledning og innspill i forbindelse med planprosessene.

Vurdering av samfunnssikkerhet i plan (fra kapittel 3.1.1.1.4.1 i TB)

Rapportere på

Alle planer etter plan- og bygningsloven er vurdert med hensyn til samfunnssikkerhet, herunder klimaendringer. 

Beredskapsstaben har via embetets plankoordinator avgitt innspill til alle aktuelle plansaker etter PBL, for å ivareta hensynet til samfunnssikkerhet, beredskap og klimatilpasning. I praksis vil det si at for alle varsler om planoppstart er det utarbeidet en merknad om hensynet og krav til samfunnssikkerhet, beredskap og klimatilpasning for den enkelte planen. For planer på høring er det utarbeidet merknad til de planene der enten innholdet i merknaden vi tidligere har gitt til varselet kunne vært bedre ivaretatt, eller funn i ROS-analysen kunne vært bedre ivaretatt i bestemmelsene. I 2018 har ingen av planene som har vært på høring gitt grunnlag for innsigelse på bakgrunn av samfunnssikkerhet, beredskap eller klimatilpasning.

3.1.1.2 Informasjon og veiledning er tydelig og målrettet

Fylkesmannen har hatt fokus på implementering av ny rammeplan for barnehager, kompetanse for framtidens barnehage og regelverk i sine møter med barnehagemyndighet- og eier. Informasjon og veiledning til både barnehagemyndighet, eiere og foreldre har skjedd gjennom ulike kanaler, tilpasset behov og tema.

Kompetanseløft Finnmark (heretter KLF) er et prosjekt som ble
initiert på bakgrunn av lave elevresultater i fylket. Fylkesmannen har gjennom prosjektet KLF i 2018 hatt fokus på å øke regelforståelsen og regeletterlevelsen på skoleeiernivået i kommunene i Finnmark. Dette for å gjøre skoleeiere mer trygge på å tolke og  forstå ulike lovkrav. Temaene har vært valgt på bakgrunn av avdelingens risikoanalyser, og også på bakgrunn av behov som er løftet opp i prosjektets referansegruppe.

Gjennom prosjektet har Fylkesmannen arrangert fagsamlinger
for skoleeiere. Ut fra tema har vi også valgt å invitere inn ulike deltakere som skoleledere, ledere i PPT og politisk skoleeier. Tema for samlingene har vært Barnets beste, skoleeiers forsvarlige system 13-10, håndhevingsordningen, spesialpedagogisk hjelp i skolene og PPT sin rolle og mandat, tilstandsrapporten og analysefestival hvor fokus var å forstå og tolke egne resultater.

Gjennom å bruke vår månedlige nyhetsbulletin  når vi aktørene ute i barnehage- og  skolesektor på en målrettet måte.  Vi informerer om innhold og tema i forkant av sendingene. Det gis både veiledning og generell informasjon. Dette vurderer vi som kostnads- og ressurseffektivt. Sektor uttrykker at den er fornøyd.

Vi har reist rundt til kommuner og arrangert
mini-analysefestival for lærere, vi har arrangert Drømmedag for skoleeiere og rektorer ut fra områder de selv ser de trenger kompetanseheving på, og vi har invitert oss inn til de regionale PP-ledernettverkene for å veilede om spesialundervisning, herunder PP-tjenestens arbeid med sakkyndig vurdering og systemretta bistand til skolene. Vi har vært målrettet i vår veiledning ut fra meldte behov.

Vi vurderer måloppnåelsen som god. 

Oppfølging av bhgmynd med bhgeiere som ikke har tatt i bruk rammeplan (fra kapittel 3.1.1.2.1.1 i TB)

Rapportere på

Alle barnehagemyndigheter med barnehageeiere som ikke har tatt i bruk ny rammeplan, skal ha fått nødvendig oppfølging.

Fylkesmannen har innhentet status over implementering av rammeplanen i alle fylkets kommuner. Statusen viser at barnehagemyndigheten har god oversikt over implementeringen i den enkelte barnehage, og at alle kommuner og barnehager er igang med implementeringen. Det har ikke vært nødvendig med særskilt oppfølging av barnehagemyndigheter. Vi vurderer at våre generelle tiltak som veiledning, informasjon på fagdager med barnehagemyndighet- og eier og rammeplankonferanse har vært gode.

Fylkesmannen har også bidratt på planleggingsdager i kommuner som har etterspurt det, der tema har vært barnehagens formål og innhold.

Fylkesmannen har hatt nettverk og barnehagekonferanse for de ansatte i de samiske barnehagene i Finnmark. Vi vurderer at nettverk og samisk barnehagekonferanse har bidratt til implementering av rammeplanen.  I tillegg har vi i samarbeid med Udir og fylkesmennene i Oslo, Trøndelag ,Nordland og Troms laget Plan for implementering av rammeplanen med vekt på det samiske. Planen er både for samiske barnehager, barnehager med samiske barn og for alle barnehagene i Norge.

Vi vurderer resultatmålet som oppnådd.

3.1.1.3 Fylkesmannen understøtter kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

Fylkesmannen har fulgt opp resultatmålene. Vi har system og rutiner for oppfølging av de enkelte kommuner og foretar risikobaserte vurderinger for oppfølging av de enkelte kommuner, eksempelvis gjennom særskilte veiledningsbesøk.
Alle kommuner fikk i 2018 gjennom forventningsbrev og direkte henvendelse tilbud om veiledning innen kommunal beredskapsplikt. Det er gjennomført veiledningsbesøk i 4 kommuner (Tana, Vadsø, Porsanger og Karasjok. Tema for disse møtene har vært Helhetlig ROS, totalforsvaret og kommunal beredskapsplikt generelt. Vi har også hatt direkte veiledning med enkeltpersoner i kommunene og  vi har hatt løpende veiledning per telefon og brev med samtlige kommuner gjennom året. Fylkesmannen sender fortløpende veiledningsmateriell og rapporter som kan ha betydning for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Fylkesmannen har rutine for raskt å etablere kontakt med kommuner ved uønskede hendelser med tanke på understøttelse.
Fylkesmannen erfarer at det er en generelt stadig høyere bevissthet rundt samfunnssikkerhet og beredskap i kommunene. Kvalitet på formaldokumentasjonen er i stadig bedring og avvik lukkes i stadig større grad. Vi har i 2018 mottatt flere og mer konkrete henvendelser om veiledning, bistand og forslag til videreutvikling av samfunnssikkerhet og beredskap i kommunene. Alle kommunene avsetter ressurser tid til å delta i de etablerte beredskapsforum i Øst- og Vest-Finnmark som Fylkesmannen tok initiativ til å etablere i 2015. Det er i 2018 gjennomført 2 møter i beredskapsforum i Vest-Finnmark og 2 i beredskapsforum Øst-Finnmark samt et felles møte/kurs for begge forum og krisekommunikasjonsnettverket. Tema for fellesmøtet er omtalt nedenfor. Tema for møtene i beredskapsforum Øst-Finnmark har vært: Brannordning med fokus på interkommunalt samarbeid, Farlig stoff, Kriseteam og system for opplæring. DSB og Salten Brann IKS bidro i et av møtene. Tema for møter i beredskapsforum Vest-Finnmark har vært: Utfordringer ved stengte veier og naturfarer med utgangspunkt i påsken 2018. Redningsressurser og samarbeid var delta. Avinor, Kystverket, Lokalt nettselskap , Radio Nordkapp deltok også i møtet. Det ble også gjennomført en table- top øvelse med ekstremvær som case.

Videre har Nødnett, HRS ( Redningstjenesten rolle og oppgaver) , arbeide med ROS analyse for cruisetrafikk samt systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunene vært tematikk.

To kommuner har avsatt stilling til oppfølging av samfunnssikkerhet - og beredskap. Vi har over tid etablert nær relasjon til beredskapskontakter/rådmenn i kommunene og de er kjent med at det skal være lav terskel for å kontakte Fylkesmannens beredskapsstab for bistand og støtte.
Fylkesmannen får gjennomgående positive tilbakemeldinger fra kommunene på vår understøttelse av kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Vi har også fått tilsvarende signaler fra andre samvirkeaktører (Politi, Sivilforsvar, Røde Kors) på vår understøttelse av kommunene. 
Erfaringer fra øvelser viser at kommunene har god risikoforståelse, handlingskompetanse og god oversikt over ressurser og sårbarheter i egen kommune. Det er ennå ikke alle kommuner som gjennomfører øvelse hvert andre år. Dette er noe vi påpeker i tilsyn og i dialog for øvrig.
Av aktiviteter i 2018 vil vi nevne gjennomføring av 6 tilsyn ( Karasjok, Loppa, Berlevåg, Sør-Varanger, Porsanger og Nesseby. Gjennomført beredskapsøvelser i Kautokeino, Tana, Vardø, Båtsfjord kommuner (tilsiktede hendelser).
Sammen med Finnmark politidistrikt videreført arbeidet med å lage plangrunnlag for tilsiktede hendelser.  Embetet har fokus på EKOM-sikkerhet i kommunene og i fylket for øvrig. Fylkesmannen har bidratt til utarbeidelse av en rapport som ser på muligheten for å etablere en ytterligere stamfiberlinje i Finnmark.

Fylkesmannen har også avholdt varslingsøvelse med alle kommunene og Fylkesberedskapsrådet. Status for øvelsen var at alle etablerte kanaler fungerte som forutsatt.
Alle kommuner fikk i 2018 tilbud om opplæring/videreutvikling i bruk av DSB-CIM. Vi har gitt opplæring til kommuner på forespørsel.

Vi hadde i 2018 som i 2017 et samarbeid med Sivilforsvaret om kursing av kommuner. Vest-Finnmark sivilforsvarsdistrikt gjennomførte CIM opplæring i Måsøy kommune.

For øvrig har vi bidratt med faglige innspill / deltagelse i andre aktørers aktiviteter overfor kommunene (Helseberedskapskonferanse, FM kommunebesøk , plankonferanse regionalt planforum, legemiddelberedskap i kommunene osv.).  

Fylkesmannen har informert kommunene om egenberedskapskampanjen i regi av DSB og Jod tabletter ved atomhendelser i regi av Statens Strålevern/Hdir/Legemiddelverket.  Det har ikke kommet henvendelser fra kommunene om behov for bistand for oppfølging/implementering av dette.
Vi følger opp saker etter plan- og bygningsloven med henblikk på samfunnssikkerhet og klima og gir veiledning til kommunene på dette området.

Krisekommunikasjonsnettverk Finnmark
Krisekommunikasjonsnettverk Finnmark startet i 2016. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom beredskapsstaben og kommunikasjonsstaben. Det har vært avholdt  årlige samlinger siden. Fylkesmannen er sekretariat og sørger for oppdatert kontaktliste for nettverket. Nettverket skal bestå av kommunikasjonsansvarlig fra etater og organisasjoner som har en rolle i krisehåndtering og representanter fra kommunene som får rollen med å understøtte ledelsen med kommunikasjonstiltak på nett og sosiale medier. I kommunen er dette personer med vidt forskjellige roller i det daglige.

I 2018 kombinerte vi samling for beredskapsforumene og krisekommunikasjonsnettverk Finnmark og inviterte til kurs i krisekommunikasjon. Kurset foregikk i Alta 5.-7. juni. Tema for kurset var krisekommunikasjon, mediehåndtering og ivaretakelse av mennesker i en krise. 14 kommuner deltok med en eller flere representanter.

Deltakerne ga gode tilbakemeldinger på kurset. Det besto av både teori og praksis. Vi hadde også gode diskusjoner rundt mulige kommunikasjonsutfordringer i kriser og hvordan vi kan dra nytte av nettverket. Nettverket har bidratt til at deltakerne har fått en bedre forståelse av de ulikes roller og ansvar, hva vi kan bistå hverandre med og at det har blitt lavere terskel for å ta kontakt med hverandre.

Tilsyn med kommunal beredskapsplikt (fra kapittel 3.1.1.3.1.1 i TB)

Rapportere på

På bakgrunn av bestemmelser i sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt, skal Fylkesmannen gjennomføre tilsyn med kommunal beredskapsplikt i ¼ av kommunene. Kommuner for tilsyn velges ut på bakgrunn av en vurdering av risiko og vesentlighet.

Fylkesmannen har gjennomført tilsyn med Karasjok, Loppa, Porsanger, Sør-Varanger, Nesseby og Berlevåg. Antallet tilsyn er i tråd med oppsatt plan.

Fokus for tilsynene var kommunal beredskapsplikt med særlig fokus på helhetlig og systematisk arbeid og manglende system for opplæring. Dette ut fra at dette var gjennomgående mangler fra tilsyn som ble gjort i 2017. 

Karasjok kommune fikk et særskilt tema; tilsyn på helhetlig ROS.  Dette da kommunen har store utfordringer knyttet til oppfølging av flere sektorområder i kommunen. Kommunen følges spesielt opp av Fylkesmannen.

DSB sin veileder for Fylkesmannens tilsyn med kommunal beredskapsplikt er lagt til grunn ved gjennomføring av tilsynene.

3.1.1.4 Økt kunnskap om sosialtjenesteloven

Fylkesmannen har i samarbeid med NAV Finnmark utarbeidet en felles kompetanseplan for NAV ansatte/kontor i fylket. Planen inneholder ulike typer aktivitet i form av opplæring, kurs, nettverk, saksdrøftingsverksteder, og ellers satsinger som det enkelte kontor kan melde seg på eller bestille etter behov.  Eksempel på slik aktivitet er telematikk forelesninger innen lovverk, sosialfaglig nettverk, oppfølgingsfaglige dager, nettverk i økonomisk rådgivning. Fylkesmannen medvirker også i "NY i NAV" opplæringen som tilbys alle nyansatte i NAV.  

Alle NAV-kontor i fylket (fra kapittel 3.1.2.1.1.1 i TB)

Rapportere på

Alle NAV-kontor i fylket har fått tilbud om opplæring i sosialtjenesteloven og forskrifter, med særlig vekt på aktivitetsplikt for personer under 30 år og kvalifiseringsprogram.

Fylkesmannen har i samarbeid med NAV Finnmark, utarbeidet en felles kompetanseplan for NAV ansatte og kontor i fylket. Planen inneholder ulike typer aktivitet i form av opplæring, kurs, nettverk, saksdrøftingsverksteder, og ellers satsinger som det enkelte kontor kan melde seg på eller bestille til det enkelte kontor etter behov.  Eksempel på slik aktiviteter er telematikk forelesninger innen lovverk, sosialfaglig nettverk, oppfølgingsfaglige dager, nettverk i økonomisk rådgivning. Kompetanseveilederne fra Nav og fylkesmannen møter kontorene sammen . Vi bidrar videre til økonomisk dekning av utgiftene de kommunalt tilsatte i Nav har med å delta på "Ny i Nav"-programmet.

Fylkesmannen har gitt telematikkopplæring til alle kontor om sosialtjenesteloven § 1, 4, 7,18,19,20, 20a, 21, og 22 med forskrifter og rundskriv. I tillegg er det gitt ekstra opplæring tilknyttet KVP. Alle 19 kontor er representert med både veiledere og ledere ved denne opplæringen. Antall deltakere har variert fra 80 personer og oppover. Det er også gjennomført opplæring  i § 17, 18 og 19 ved fagdager på 3 av fylkets store kontorer. På fagdagene deltar alle ansatte ved kontorene. I samarbeid med NAV Finnmark ble det arrangert "småkontor samling og nettverksbygging" for fylkets 9 minste kontorer med veiledere og ledere representert. Innholdet på samlingen dreide seg i hovedsak om kartlegging, oppfølging og det å se brukernes tjenestebehov i en sammenheng i hele kommunen og NAVs hjelpeapparat. To av fylkets kontorer er også fulgt ekstra opp med rådgivning og veiledning etter landsomfattende tilsyn. Det er gjennomført opplæring i økonomisk rådgivning, med tilbud om deltakelse på grunnkurs og to fagsamlinger, hvorav en fysisk samling, samt telematikksamlingen som omfattet drøfting av konkrete saker og problemstillinger.
Opplæring om aktivitetsplikten for personer under 30 år og KVP er gjennomført via telematikk. Dette har også vært fokusområder ved "småkontorsamling", oppfølgingsfaglige dager og fagdager på enkeltkontor. 

Alle NAV-kontorene i fylket har fått tilbud om opplæring. Det er totalt 19 NAV-kontor i fylket. konkrete saker og problemstillinger.

God måloppnåelse.

Økt tilgjengelighet til de sosiale tjenestene. (fra kapittel 3.1.2.1.1.2 i TB)

Rapportere på

Økt tilgjengelighet til de sosiale tjenestene. Opplæringen skal vektlegge kravet om å gjøre individuelle vurderinger i den enkelte saken og at barneperspektivet i de sosiale tjenestene ivaretas.

Ved opplæring, råd og veiledning har fylkesmannen alltid særlig fokus på sosialtjenestelovens § 1 og saksbehandlingen kapittel 5. 

Resultater fra landsomfattende- og hendelsesbaserte tilsyn benyttes i opplæringen for kunnskapsspredning.

Antall kommuner (fra kapittel 3.1.2.1.2.1 i TB)

Rapportere på

Fylkesmannen har fulgt opp kommuner der det gjennom tilsyn, klagesaksbehandling og annen veiledning er avdekket særlig utfordringer.

Kommuner,hvor det er gjennomført tilsyn, er fulgt opp. Det er gitt veiledning til kommuner der det har vært særlig behov.

3.1.1.5 Økt tilgjengelighet og kapasitet, samt styrket kvalitet i helse- og omsorgssektoren i kommunene

Fylkesmannen i Finnmark jobber tett opp mot kommunene innen alle fagområder, gjennom nettverksarbeid og andre arenaer. Et eksempel er nettverk for helse- og omsorgslederne der vi gjennom dialog med helse- og omsorgslederne kan etablere en felles forståelse av hvordan nye tema og aktuelle nasjonale føringer best kan formidles og implementeres i kommunene. Dialogen med helse- og omsorgslederne gir et godt grunnlag for videre arbeid med fagnettverk som beskrevet senere i rapporten.
Når det gjelder kompetanse og rekruttering er Fylkesmannen kjent med at flere små kommuner har utfordringer med å rekruttere helsepersonell, spesielt sykepleiere og vernepleiere. Selv om det gis tilbud om økt lønn og andre tiltak så er ikke dette godt nok. Fokuset for kommunene bli da mye administrering for å få hjulene til å gå "rundt" og fagutvikling. Innovasjon og kompetanseheving får liten prioritet. Satsingen på nettverk har stor betydning, og er med på å sette fokus på kvalitet i tjenesten.

Planarbeid
På nettverkssamlingene har også planarbeid vært et tema. Det viser seg at de aller fleste kommunene har planer, noen kommuner mer strukturerte enn andre. Mange har planer som er under revidering, mange oppgir å ha planer som skal politisk behandles til våren. Dette gjelder blant annet kompetanse- og rekrutteringsplaner og planer for vold i nære relasjoner. Her er ikke full måloppnåelse, men delvis. Dette er et område som følges opp videre i samarbeid med kommunene. 

Planlagte tiltak for habilitering - rehabilitering ble ikke gjennomført på grunn av omdisponering av personell. Vi sørget i stedet for at de kommunene som har jobber med planer for habilitering og rehabilitering har fått individuell veiledning gjennom innkjøp av private konsulent med spesialkompetanse på området.

Dagaktivitetstilbud
Ennå ikke full måloppnåelse på dette området. I Finnmark er det 16 av 19 kommuner som har dagaktivitetstilbud. Alta kommuner har blant annet økt antall plasser med 8 fra 2017 til 2018, så det er en gradvis økning av dette tilbudet.1 kommune oppgir at de ikke har klart å fylle alle plassene i 2018. Tallene fra Helsedirektoratet og tallene som kommunene oppgir stemmer ikke helt, men etter dialog med helsedirektoratet så er deres tall kun en oversikt over dagplasser som får tilskudd. Fra 2020 vil dagaktivitetstilbud bli en lovpålagt tjeneste, og Fylkesmannen vil følge dette opp i dialog med de kommunene som ikke har noe tilbud i dag.

Kompetanse
Helselederutdanningen ble avsluttet høsten 2018. 27 helse- og omsorgsledere fra Finnmark ble uteksaminert fra BI. Ytterligere 6 studenter fra Finnmark begynte studiet høsten 2018.
Fylkesmannen samarbeider med Arktisk universitet UiT, og har i løpet av 2018 bidratt til at det blir desentralisert masterstudie i helsesykepleierutdanning i Alta med oppstart høsten 2019. 10 plasser er knyttet til Nord-Troms og Finnmark. Desentralisert sykepleierutdanning startet opp i januar 2018 i Sør-Varanger. Det har stor betydning for rekruttering og stabilisering at studietilbudet er nært der studentene bor og lever. Fylkesmannen samarbeider med Finnmark Fylkeskommune, Meadlearn og Nasjonalt kompetansesenter Aldring og Helse om fagskoleutdanninger etter "Finnmarksmodellen". To nye fagskoleutdanninger startet opp høsten 2018, et i Vadsø og et i Hammerfest. Kommunene er vertskommuner og kartlegger kompetansebehov og tilbud gis med bakgrunn i kartlegginga. I tillegg er det noen som studerer kun på nett. 40 studenter fikk tilbud i 2018.
14 av 19 kommuner søkte Kompetanse- og innovasjonstilskudd. Det var stor søknad på bachelorstudier, spesielt sykepleie, masterstudier og fagutdanninger. Stor søknad på ABC-utdanningene. Spesielt Demensomsorgens ABC og Mitt Livs ABC; kompetanse i arbeidet med personer med utviklingshemming. Våre tall  viser at 58 fra Finnmark har gjennomført Mitt livs ABC i 2018.
Det har vært avholdt et Iploskurs i Alta høsten 2018 med  37 deltakere fra 12 kommuner.

USHT
Fylkesmannen og Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i Finnmark og USHT for den samiske befolkningen i Finnmark har samarbeidsmøter to ganger i året. USHT-lederne blir også invitert på møter i ledernettverket. Fylkesmannen deltar i demensnettverk som avholdes 1 gang i året. USHT har ikke hatt noe nettverkssamlinger i 2018, men planlegger samling våren 2019. Har startet samarbeid om "Leve hele livet".

Leve hele livet
Fylkesmannen har i tråd med føringer begynt arbeidet med "Leve hele livet". Det ble lagd en plan for arbeidet for høsten 2018 og inn i 2019 som ble fulgt. Informasjon om reformen er blitt gitt på ulike arena, blant annet regionrådssamlinger med rådmenn og ordførere. Høsten 2018 arrangerte vi i samarbeid med Landbruks- og Matdepartementet 2 inspirasjonsdager, med fokus på mat til eldre. Det var stor oppslutning både i Alta og Vadsø med cirka 150 deltakere til sammen. Samarbeid med KS og USHT om "Leve hele livet" er i gang. God måloppnåelse på dette området.

Velferdsteknologi
16 av 19 kommuner er med i NVP Finnmark. Velferdsteknologi er et nasjonalt satsingsområde, og også en stor satsing hos Fylkesmannen. Det er etablert Smarthus i Alta, med blant annet støtte fra Fylkesmannen. Dette er mye brukt, både til opplæring og for å se ulike tekniske hjelpemidler. Målsettingen om å få med alle kommunene er ennå ikke nådd, men Fylkesmannen har et godt samarbeid med NVP Finnmark om hvordan nå målet om at alle kommunene skal være med før sommeren 2019. Det arrangeres nettverkssamlinger 2 ganger i året. Velferdsteknologi virker å være godt forankret i ledelsen til de kommunene som er med. Fylkesmannen har bidratt med tilskudd, både prosjektskjønnsmidler og tilskudd fra innovasjonstilskudd. Vurderer som god måloppnåelse.
Fylkesmannen deltar i nettverk: Utviklingshemmedes rettssikkerhet knyttet til å begå eller bli utsatt for lovbrudd. Vi har et pågående samarbeid med samisk fagkonsulent i Finnmarkssykehuset om å utvikle erfaringsbasert kunnskap for bevisstgjøring av helse- og omsorgstjenestene i møte med den samiske brukeren/pasienten.

Minst 70 % av kommunene (fra kapittel 3.1.3.1.1.1 i TB)

Rapportere på

Minst 70 % av kommunene har politisk vedtatt planer for å møte fremtidens utfordringer på helse- og omsorgsfeltet, bl.a. kompetanse- og rekrutteringsplaner.

Det er ikke utført en systematisk kartlegging på dette området, men vi har gjennomført en spørrerunde til helse- og omsorgslederne i kommunene. Mange kommuner viser til at de har planer. Det varierer hvordan kommunene har organisert sitt planarbeid. En kommune har overordnet kompetanseplan for hele kommunen, men det er gjort en strategisk kartlegging av kompetansebehov for helse- og omsorg. 

Flere av kommunene har planer som er ferdig og venter på politisk behandling. Noen kommuner har planer under revidering. Hos Fylkesmannen er vi opptatt av dette og har i løpet av 2018 fulgt dette opp på de arenaer som vi kan. Fylkesmannen har i samarbeid med kommunene arrangert 2 samlinger for helse- og omsorgslederne i 2018. Her har det vært stort fokus på status og fremtidsbilder for kommunene i Finnmark. Her har det blitt presentert erfaringstall og statistikker for å belyse fremtidens utfordringer innen for de ulike områdene. Det har også vært vektlagt erfaringsutveksling og deling av kunnskap om planarbeid mellom lederne. Vår oppfatning er at selv om ikke alle har alle planer på plass, så er kommunene dette bevist og dette er noe som det arbeides med.

Helse Nord RHF har gjort en undersøkelse på demografisk utvikling og kartlegging av kommuner i Nord-Norge, med særlig vekt på Finnmark i 2018. Rapporten viser at andel kommuner som oppgir å ha laget planer er lavere i Finnmark enn i  de øvrige helseregionene i landet. En relativt liten andel kommuner oppgir at de har en strategisk kompetanseplan.

Kommunene oppfordres også til å legge ved kompetanseplaner når de søker Kompetanse- og innovasjonstilskudd for 2019.

Med bakgrunn i tilbakemeldinger fra flere kommuner, oppgir de følgende i forhold til å politisk vedtatte planer: 9 kommuner har vedtatte planer, eller planer som er under revidering og skal politisk behandles våren 2019. Dette er utgangspunktet for svaret i tabellen. Vi vil bistå de kommunene som ønsker det veiledning og oppfølging på planarbeid i 2019.

Flere kommuner enn i (fra kapittel 3.1.3.1.1.2 i TB)

Rapportere på

Flere kommuner enn i 2017 gir dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens .

De fleste av kommunene i Finnmark har et dagaktivitetstilbud til hjemmeboende med demens. Det er 3 kommuner som ikke har noe tilbud i det hele tatt.

Tallene fra Helsedirektoratet viset at det i 2017 var 139.9 plasser, og nye plasser i 2018 var 8, totalt 147,9 plasser. Kostratall oppgir kun noen få kommuner, og er ikke representative. I 2016 var det 118,5 plasser i Finnmark. Fra 2016 til 2018 er det en økning på 29,4 plasser.

Flere kommuner, som i dag ikke har tilbud, planlegger etablering av dette. Spesielt med tanke på at slikt tilbud vil bli lovpålagt fra 2020.

Tallene fra Finnmark på antall kommuner som har dagsentertilbud er tall fra Helsedirektoratet. I tillegg oppgir 2 kommuner, Nordkapp og Karasjok at de har dagtilbud. Antall kommuner som er oppgitt inkluderer disse 2 kommuner.

Flere plasser med dagaktivitet (fra kapittel 3.1.3.1.1.3 i TB)

Rapportere på

Flere plasser med dagaktivitetstilbud for personer med demens sammenliknet med 2017.

Fylkesmannen har ikke oversikt over det totale antall dagaktivitetsplasser i Finnmark. Oversikten vil fremkomme av kartleggingen fra høsten 2018. Rapport fra denne kartleggingen vil være klar våren 2019. Vi ser frem til rapporten for å se utviklingen i kommunene. Tallene fra helsedirektoratet stemmer ikke med tallene vi har fått oppgitt fra kommunene, da disse tall er til plasser som får tilskudd

Vi har vært i dialog med flere av kommunene og noen kommuner har økt antall plasser fra 2017 til 2018.  Alta, som er den største kommunen i Finnmark, har økt antall plasser fra 19 i 2017 til 27 plasser i 2018. Et par små kommuner har også gitt tilbud. En kommune forteller at de har 8 plasser, men har ikke klart å fylle alle plassene i 2018. En kommune har 8 plasser, men dobbel booker 2 dager i uka, da er flere på gård, og det er ledige plasser på dagsenteret.

Tall fra helsedirektoratet:

Antall plasser i 2017 var 149,9, disse ble økt med 8 i 2018. Det vil si 157,9 plasser i 2018. 

Personell i helse- og (fra kapittel 3.1.3.1.1.4 i TB)

Rapportere på

Personell i helse- og omsorgstjenesten har fått økt grunn- og videreutdanningsnivå sammenlignet med 2017.

Det foreligger ennå ikke Kostra tall fra 2018.

Det har i løpet av 2018 vært samarbeid mellom Fylkesmannen i Finnmark og Norges Arktisk universitet, UiT om masterutdanning helsesøster i Finnmark. Dette tilbudet starter opp høsten 2019 med lokasjon Alta og noen samlinger i Tromsø. Et studietilbud som går over 3 år. 10 studenter fra Nord-Troms og Finnmark er sikret plass. Januar 2018 begynte et nytt kull sykepleierstudenter sin utdanning i Kirkenes, et tilbud som sikrer mange kommuner etterspurt kompetanse. Desentraliserte tilbud gir mange muligheter til å studere nært sin hjemplass. Fylkesmannen samarbeider med Finnmark Fylkeskommune om Fagskoleutdanning. Meadlearn og Nasjonalt kompetansesenter, Aldring og helse arrangerer studietilbud flere plasser i Finnmark. Høsten 2018 var det oppstart for 2 nye tilbud i 2 nye kommuner. Det er kommunene som selv melder kompetansebehov og dette blir utgangspunktet for hvilken fagskoleutdanning som igangsettes.

Fylkesmannen i Finnmark har også samarbeid med Norges Arktiske universitet om medisinerutdanningen, "Finnmarksmodellen". Vi har deltatt i styringsgruppa for prosjektet og bidratt med forelesninger til studentene i ordningen. I 2018 deltok 6 studenter i ordningen (4 i 2017) og skal bygges videre til 10-12/år fra 2019. 5 og 6 års medisinerstudenter har campus i Hammerfest understøttet av praksisperioder med strukturert veiledning i 3 ulike kommuner i Finnmark. Dette gir kontaktflater mellom helsepersonellet i kommunene og det akademiske miljøet på universitetsnivå.

Fylkesmannen i Finnmark drifter også veiledningsgruppe til spesialiteten i samfunnsmedisin for de 3 nordligste fylkene. I 2018 har 4 kandidater fullført veiledningsprogrammet over 3 år. Det rekrutteres jamnt nye kandidater, slik at gruppa til enhver tid teller mellom 10 og 15 utdanningskandidater. 

Det ytes også økonomisk tilskudd til kandidater i spesialistutdanningen  i allmennmedisin. Denne ordningen planlegges justert i 2019, i forbindelse med omleggingen av spesialistutdanningen for ASA- fagene.                                          

Økt ressursinnsats (fra kapittel 3.1.3.1.1.5 i TB)

Rapportere på

Økt ressursinnsats i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid sammenlignet med 2017, jf. vekst i  kommunerammen på 300 mill. kroner til styrket innsats på rusfeltet i 2018.

I henhold til tallene fra IS 24/8 har ressursinnsatsen økt fra 202 årsverk i 2017 til 211 årsverk totalt i 2018.

Økt andel av pasienter (fra kapittel 3.1.3.1.2.1 i TB)

Rapportere på

Økt andel pasienter med behov for habilitering- og rehabilitering mottar tjenester i kommunene sammenliknet med 2016 (tekst endre noe i forbindelse med første felles supplerende tildelingsbrev for 2018).

(Resultatmålet slettes fordi det i dag ikke finnes gode tall på dette. Det er mulig å finne tall på antall mottakere av hab/rehab i IPLOS, men det kan Helsedir ta ut selv. Det finnes flere andre resultatmål på hab/rehab i tillegg til egen rapportering under kap. 7)

Kostratall for 2018 foreligger ikke.

Flere kvalifiserte årsverk (fra kapittel 3.1.3.1.2.2 i TB)

Rapportere på

Flere kvalifiserte årsverk enn i 2016 arbeider innen habilitering og rehabilitering i kommunene.

Kostratall for 2018 foreligger så langt ikke.

Minst ett innsatsområde (fra kapittel 3.1.3.1.2.3 i TB)

Rapportere på

Minst 75 % av kommunene rapporterer forbedring på innsatsområder/tiltak i opptrappingsplanen 2017-2019 sammenlignet med 2017.

Manglende rapportering fra kommunene, men se tekst på neste punkt.

3.1.1.6 Forbedret, forsterket, tverrsektoriell og samordnet innsats på psykisk helse, rus- og voldsfeltet

Fylkesmannen i Finnmark gjennomfører oppdragene ved å utarbeide handlingsplaner for de ulike områdene: rus/psykisk helse, folkehelse og Nav. Rus/psykisk helseforum Finnmark er vår viktigste arena for samordning og utførelse av oppdragene på området. I arbeidsutvalget sitter: Finnmarkssykehuset/Klinikk psykisk helse og rus, Husbanken, Nav Finnmark, Korus Nord, Politiet, Mental Helse, RIO og representanter fra kommunenes rus/psykisk helsesektor samt en Nav-leder. Det felles nordnorske prosjektet "Brukerstemmen i nord" gir oss nyttige erfaringer på brukermedvirkning på system- og individnivå i de tre nordligste fylkene. Vi viderefører også samarbeidet med de regionale kompetansesentrene på området, der vi sammen planlegger kompetansetiltak på rus/psykisk helseområdet. Vi samordner arbeidet med statlige tilskudd (AV-dir og Hdir) med tilbakeholdte skjønnsmidler og tilbyr kommunene veiledning og kompetanseheving på området tilskudd og prosjektarbeid gjennom Prosjektnettverk Finnmark. God måloppnåelse.

Fylkesmannen i Finnmark har i 2018 tatt et sterkere initiativ overfor Finnmarkssykehuset HF for utprøving av ACT og eller FACT modeller i Finnmark. Finnmarkssykehuset har etter dette besluttet å søke om midler til forprosjekter for å utrede mulighetene nærmere sammen med andre aktuelle tjenesteytere i teamene. Søknader fra Finnmarkssykehuset på den statlige tilskuddsordningen for tilbud til personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester forventes tidlig i 2019.

Fylkesmannen i Finnmark har over mange år driftet et fagnettverk for psykososiale kriseteam i Finnmark sammen med regionalt ressurssenter for vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS. Tiltaket ses i sammenheng med oppdraget på voldsfeltet. Kommunene inviteres til en årlig samling for erfaringsutveksling og faglig påfyll i dette nettverket.

90 % av kommunene har kartlagt (fra kapittel 3.1.3.2.1.1 i TB)

Rapportere på

90% av målgruppen er kartlagt for å belyse rusmiddelsituasjonen fylkets kommuner gjennom BrukerPlan eller annet kartleggingsverktøy.

I følge IS 24/8 og Korus Nord har 68 prosent av kommunene kartlagt rusmiddelsituasjonen ved hjelp av BrukerPlan. Det vil si at 13 av kommunene har foretatt kartlegging. Av de 6 som ikke har kartlagt, er hovedvekten små kommuner på rundt 1000 innbyggere. Et resultatmål på 90 % vil derfor ikke være mulig å oppnå i Finnmark.

Minst 70 % av kommunene (fra kapittel 3.1.3.2.1.2 i TB)

Rapportere på

Minst 70 % av kommunene sikrer brukermedvirkning i tjenesteutvikling innen rus- og psykisk helsefeltet.

19 % av kommunene har rapportert brukermedvirkning i
tjenesteutvikling innen rus- og psykisk helsefeltet.

Det er Fylkesmannens oppfatning at brukermedvirkning på
individnivå er betydelig bedre integrert enn på systemnivå.

Fylkesmannen i Nordland, Troms og Finnmark avslutter i år
et tre årig prosjekt i samarbeid med RIO og MARBORG med mål om å styrke brukermedvirkning på individ- og systemnivå i kommuner og helseforetak i regionen. Prosjektet ( Brukerstemmen i Nord) har vært finansiert gjennom tilskudd fra Helsedirektoratet.

Vi opplever en styrking av brukermedvirkning på system i
de største kommunen i fylket. Det gjenstår likevel betydelige utfordringer knyttet til å i tilstrekkelig grad involvere brukerperspektivet i tjenesteutvikling spesielt i mindre kommuner i regionen, hvor lokale brukermedvirkere i liten grad er etablert. For å opprettholde en positiv utviklingen, krever dette en fortsatt styrking av brukerkompetansemiljøet i regionen gjennom videre sentral finansiering av Brukerstemmen i Nord.

Et større antall personer med rus (fra kapittel 3.1.3.2.1.3 i TB)

Rapportere på

Et større antall personer med rus- og/eller psykisk helseutfordringer har tilfredsstillende botilbud enn i 2017.

I Brukerplan-kartlegginga framkommer det at personer med psykiske lidelser i større grad enn de med ruslidelser har tilfredsstillende botilbud: 82 % for psykiske lidelser, 71 % for ruslidelser. I IS 24/8-rapporteringen for 2018 er gjennomsnittsscore for Finnmarkskommunene ca 2,4 som angir i hvilken grad kommunen gir et godt tilbud om oppfølging i bolig for personer i målgruppa. Samtidig framkommer det i 2.evalueringsrapport for Opptrappingsplanen at

"Spørsmålene knyttet til brukermedvirkning, innhold og kvalitet besvares ikke av alle kommunene og vil reflektere subjektive vurderinger og må derfor tolkes med varsomhet." (s.24)

Bedre kvalitet i tilbudet til personer (fra kapittel 3.1.3.2.1.4 i TB)

Rapportere på

Bedre kvalitet i tilbudet til personer med psykisk helse- og/eller rusproblemer gjennom kunnskapsbaserte metoder  herunder etablering av flere aktivt oppsøkende behandlings- og oppfølgingsteam etter modell av ACT/FACT-team, Individuell jobbstøtte/ Jobbmestrende oppfølging og Rask psykisk helsehjelp enn i 2017.

Vi har forvaltet ulike tilskudd på området samt videreført arbeidet med Prosjektnettverk Finnmark, der kommunene deltar for kompetansepåfyll og erfaringsdeling på utviklingsområdet.

Gjennomført tiltak i felles kompetanseplan med Nav Finnmark:

  • Stimulert Finnmarksklinikken/Klinikk psykisk helsevern og rus til å søke forprosjekter på ACT/Fact ut fra modell i Hedmark. 
  • Deltatt på nettverkssamling for lokale samhandlingsteam i Hedmark/Oppland og utarbeidet handlingsplan sammen med klinikken fram mot søknad om tilskudd, hvor hovedfokus har vært å informere kommuneledelse, fagnivå mm om metodikken og modellene.

Flere kommuner har etablert (fra kapittel 3.1.3.2.1.5 i TB)

Rapportere på

80% av kommunene omfattes av tilskuddsordningen til kommunalt rusarbeid.

Fylkesmannen i Finnmark har arbeidet målrettet for å motivere kommunene til å drive utviklingsarbeid ved å søke statlige prosjektmidler og prosjektskjønnsmidler, herunder tilskudd til kommunalt rusarbeid. Vårt mål er at de ulike tilskuddsordningene, inkludert tilbakeholdte skjønnsmidler, sees i sammenheng og brukes målrettet til utvikling. Vi har videreført "Prosjektnettverk Finnmark" (for å sette kommunene bedre i stand til å søke prosjektmidler, og følge opp prosjekter) og inviterer kommunene til to årlige samlinger der utviklingsarbeid og drift av prosjekter er tema. På disse samlingene deltar også kommuner som har tilskudd til kommunalt rusarbeid, samtidig som vi motiverer kommuner som ikke søker tilskudd til å komme. I 2018 har 9 av 19 kommuner tilskudd til kommunalt rusarbeid.

Flere kommuner har rekruttert psykolog (fra kapittel 3.1.3.2.1.6 i TB)

Rapportere på

Flere kommuner har rekruttert psykolog og flere benytter denne kompetansen i rusarbeid enn i 2017.

I 2017 hadde 6 kommuner ansatt psykolog i 100 % stilling. Totalt 11 kommuner var inne i den statlige tilskuddsordningen for rekruttering av psykologer til de kommunale helse og omsorgstjenestene. Det vil si at ytterligere 5 kommuner hadde besluttet å opprette en psykologstilling i 2017. I 2018 mottok 13 kommuner tilskudd til psykolog. Altså hadde ytterligere 2 kommuner besluttet å opprette psykologstilling. Av disse 13 hadde 7 kommuner ansatt psykolog i 2018. En psykolog har imidlertid sluttet i løpet av året, så tallet er fortsatt 6 kommuner med psykolog. Fylkesmannen vurderer at utviklingen på området er positiv siden 2 nye kommuner har opprettet stillinger. Utfordringen er rekruttering av psykologer til stillingene.

Fylkesmannen i Finnmark har tatt initiativ til, og gir økonomisk støtte til et fagnettverk for psykologene i Finnmark. Målet er at de skal møtes fysisk en gang i året for erfaringsutveksling og faglig påfyll. I tillegg vil de lettere kunne kontakte hverandre ved behov for faglige eller organisatoriske spørsmål knyttet til stillingen. Fra Fylkesmannen i Finnmark sin side er dette et tiltak for å bidra til rekruttering og stabilisering av psykologene i kommunene.

70 % av kommunene har etablert tidlig intervensjonstiltak (fra kapittel 3.1.3.2.1.7 i TB)

Rapportere på

70 % av kommunene har etablert tidlig intervensjonstiltak ved rusrelatert problematikk.


I henhold til rapporteringa har 42 % av kommunene etablert tiltak i forhold til tidlig intervensjon

Alle kommunene kjenner til opptrappingsplanen (fra kapittel 3.1.3.2.2.1 i TB)

Rapportere på

Alle kommunene kjenner til opptrappingsplanen mot vold og overgrep og nye lovbestemmelser i helselovgivningen som berører arbeidet.  

Det er sendt ut informasjon om opptrappingsplanen for vold og overgrep og de nye lovbestemmelsene i helselovgivningen til alle helse og omsorgslederne i kommunene i Finnmark. Dette er også sendt til postmottak i kommunene.

 Dette har også vært tema på ledernettverk for helse og omsorgslederne i mai 2018. Her var det innlegg fra RVTS Nord, om vold i nære relasjoner og planarbeid som omhandler dette.

Fylkesmannen arrangerer hvert år nettverkssamling fir psykososiale kriseteam. Dette er i samarbeid med kriseteamene. Våren 2018 hadde RVTS innlegg om opptrappingsplanen for vold og overgrep.

Andel kommuner som kjenner til dette er ikke dokumentert i prosenter i IS 24/8

Flere kommuner har utarbeidet (fra kapittel 3.1.3.2.2.2 i TB)

Rapportere på

Flere  kommuner har utarbeidet kommunale eller interkommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner enn i 2017.

Kommunale planer og handlingsplaner mot vold i nære relasjoner var tema på ledernettverk for helse og omsorgslederne mai 2018. Tema her var også prosjektarbeid, forankring av planen, kompetanseheving, implementering av ny handlingskompetanse. Det ble også vist eksempler på planer. Dette ble gjort i regi av RVTS.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) fikk i september oppdrag fra Justisdepartementet å undersøke om kommunene hadde en gjeldende handlingsplan for vold i nære relasjoner. De hadde gjennomført søk på hjemmesiden til samtlige kommuner, og sammenlignet med Kostratall fra 2017. Flere kommuner oppga at de hadde plan, men de ble ikke funnet når det ble gjort søk på hjemmesidene. I den forbindelse bidro Fylkesmannen med å sende ut et spørreskjema. Det fremkom av dette at svært mange kommuner har en egen handlingsplan for vold i nære relasjoner, eller som en del av annet planverk. Det foreligger ikke noen konkrete tall for dette ennå.

Foreligger ikke tall IS 24/8 for 2018

3.1.1.7 Styrket folkehelsearbeid

Andel kommuner i Finnmark som etablerer et systematisk folkehelsearbeid er økende. Fylkesmannen har understøttet både Finnmark fylkeskommune og KS i deres nettverksarbeid med kommunene. Vi har trådt inn i samarbeidsutvalget til program for folkehelsearbeid. Fylkeskommunen har også utarbeidet et kunnskapsgrunnlag for folkehelse i Finnmark.

Helse- og sosialavdelingen har hatt representant i embetets plangruppe, og gitt innspill i alle saker der folkehelse har vært relevant. Vår vurdering er at de fleste kommunene har et oversiktsdokument, selv om ikke alle oppfyller alle krav til systematikk. Dette har vært tema for kommunesamlinger der Fylkesmannen har deltatt, og samarbeidet med KS har i den sammenheng vært verdifullt. Det er mye som tyder på at kompetanse på folkehelse i planarbeidet er økende, og at dette er i fokus i kommunene.

Arbeidet med tilskudd til frisklivssentraler har vært en begrenset, men viktig del av folkehelsearbeidet. Det ble i 2017-18 etablert et elektronisk nettverk hvor erfaringer og nyheter distribueres. Fysiske møter har ikke vært prioritert i 2018 med bakgrunn i en eventuell oppgaveoverføring til fylkeskommunen. I løpet av perioden 2012-2018 hvor Fylkesmannen har administrert tilskuddsordningen har antall kommuner med frisklivssentral økt fra 1 til 13. Det tilsier at 68 % av kommunene i Finnmark har frisklivssentral. Det er prosesser i flere kommuner for å etablere tilbudet, og det dette tyder på at de fleste kommunene har kommet frem til at det er fornuftig å organisere lavterskeltjenester på denne måten.

100 % . (fra kapittel 3.1.3.3.1.1 i TB)

Rapportere på

100 %

Vi har brukt svarprosenten i undersøkelsen som Helsedirektoratet sendte ut i 2017 som delgrunnlag for svar. Vi har supplert med de kommunene vi kjenner til er godt i gang med arbeidet, og angir dette som svar. Ut fra kjennskap til den aktiviteten som foregår bl.a. gjennom læringsnettverk og program for folkehelsearbeid, er det sannsynlig at andelen vil øke betydelig de neste 2-3 årene.

100 % . (fra kapittel 3.1.3.3.2.1 i TB)

Rapportere på

100 % 

Gjennom embetets tverrfaglige plangruppe vurderer vi om kommunene er oppmerksomme på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale helseforskjeller, og der det er grunn til å påpeke behov for forbedring gis det merknader med veiledning.

3.1.1.8 Økosystemene i fylket har god tilstand og leverer økosystemtjenester

Vi arbeider målrettet mot de områder som vi kan påvirke.  Økosystemene i Finnmark er i hovedsak i god tilstand. Men vi har en del områder hvor tilstanden ikke er så god. Vi jobber med skjøtsel og tilrettelegging for hekking i de sjøfuglkolonier som har nedgang i bestanden. Grenseområdet  Pasvik er sterkt påvirket av utslippene fra nikkelverkene i Russland og derfor er ikke tilstanden til økosystemene i grenseområdet god.

Tilstanden for de akvatiske økosystemene blir vurdert i henhold til vannforskriftens mål om- og definisjoner av god økologisk tilstand. I Finnmark er graden av måloppnåelse antatt å være over 85 %, målt ved andel vannforekomster som har antatt god eller svært god økologisk tilstand. Samtidig har vi fortsatt mangelfull kunnskap om enkelte påvirkningstyper, herunder grad av påvirkning på vannforekomstnivå fra lakselus og rømt oppdrettslaks, fremmede arter som kongekrabbe, pukkellaks, og økologiske effekter av tungmetallforurensning i Øst-Finnmark.

Overvåkingsprogram i alle vannregioner skal være etablert. (fra kapittel 3.1.4.1.1.1 i TB)

Rapportere på

Overvåkingsprogram skal være etablert i alle vannregioner i løpet av 2018.

Det har i 2018 vært stor overvåkingsaktivitet i vassdrag med anadrom laksefisk. Det har også vært overvåking av  forurensningstilstanden i aktuelle vannforekomster, som havner, fjordlokaliteter, vassdrag og grensevassdrag.

Ressursene som er tildelt er brukt i henhold til overvåkningsprogrammet.

Alle prosjekter i 2018 har blitt gjennomført. Som tidligere tilstreber vi å etablere løpende overvåkning med utgangspunkt i risikovurdering og kunnskap om hvor tilstanden er dårligst og det har vært behov for kortsiktig problemkartlegging. Innlegging av dataene blir fortløpende lagt inn i Vannmiljø.

Vi har i 2018 gjennomført et spleiselag med en kommune. Vi har også koordinert aktiviteten vår med Finland der det har vært nødvendig. Vi deltar nå i et norsk-finsk Interreg-prosjekt i Tanavassdraget som også bidrar til koordinere overvåkningen.

Økt bruk av påleggsmyndigheten (fra kapittel 3.1.4.1.2.1 i TB)

Rapportere på

Økt bruk av påleggsmyndigheten hjemlet i vannkraftkonsesjoner sammenliknet med 2017.

Vi har ikke økt bruken av pålegg i vannkraftkonsesjoner i 2018. FMFI har imidlertid sendt ut ett varsel om pålegg. Årsaken til lav aktivitet på dette området er at ressursene er benyttet på andre områder.

Restaureringstiltak (fra kapittel 3.1.4.1.3.1 i TB)

Rapportere på

Alle innvilgede restaureringstiltak skal være igangsatt i løpet av 2018.

Det er ikke iverksatt noen restaureringstiltak i Finnmark.

Gjennomført kontroll av rettighetshaverorganisering (fra kapittel 3.1.4.1.4.1 i TB)

Rapportere på

Kontroll av rettighetshaverorganisering skal være gjennomført i løpet av 2018.

Finnmarkseiendommen er desidert største rettighetshaver i vassdrag i Finnmark. Dette medfører at behovet for kontroll av rettighetshaverorganisering sannsynligvis er mindre enn i andre fylker. FMFI har ikke gjennomført kontroll av rettighetshaverorganisering i 2018.

3.1.1.9 Et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner

Marint vern
Fylkesmannen leverte sin tilrådning for marint vern av Lopphavet i desember 2017, etter en omfattende prosess med møter med de kommuner som berøres av vernet og med arbeidsutvalget for prosessen. Det har ikke vært noen utvikling i saken i 2018.

Frivillig skogvern
Finnmarkseiendommen (Fefo) tilbød våren 2017 et område i Pasvik for frivillig vern mot avvern av noen områder i eksisterende nasjonalpark, landskapsområde og naturreservater. I 2018 har FMFI hatt flere møter med Allskog og Finnmarkseiendommen der områder for frivillig skogvern har vært diskutert. Dette arbeidet vil fortsette i 2019.

Gjennomførte verneplanprosesser skogvern økt i forhold til 2017. (fra kapittel 3.1.4.2.1.1 i TB)

Rapportere på

Antall gjennomførte verneplanprosesser innenfor skogvern er økt i forhold til 2017.

Fylkesmannen har ikke gjennomført verneplanprosesser innenfor skogvern i 2018. Antallet er dermed ikke økt. Prosessen med frivillig skogvern opp mot Finnmarkseiendommen er påbegynt, men selve verneplanprosessen er ikke startet.

Verneverdiene i verneområdene (fra kapittel 3.1.4.2.2.1 i TB)

Rapportere på

100 %

Det foreligger godkjent forvaltningsplan for fem verneområder i Finnmark. FMTF har meldt inn behov for midler i 2019 til utarbeidelse av forvaltningsplan for Stabbursnes naturreservat.

3.1.1.10 Forurensning skal ikke skade helse og miljø

Fylkesmannen som forurensningsmyndighet har i 2018 behandlet 55 konsesjonssaker etter forurensningsloven, hvorav 31 til ny virksomhet.

Fylkesmannen i Finnmark har gjennomført flere risikobaserte tilsyn (totalt 23 tilsyn) og deltatt i aktuelle tilsynsaksjoner på nasjonalt nivå i 2018. Inntjeningskravet på kr. 300.000,- ble oppfylt.

Vi har fått tilsendt oversikt over havneanlegg fra kommunene og private aktører, men vi mangler enda mye på å ha en total oversikt. Det ble ikke godkjent så mange avfallsplaner i 2018 og vi har derfor fortsatt en god del igjen. Dette følges opp i 2019.  

Vi konstaterer at utslippene fra forurensende industri på russisk side av grensen ikke er redusert, og vi arbeider med å avdekke påvirkningen på helse og miljø på norsk side. 

Kvalitetssikret informasjon om brannøvingslokaliteter (fra kapittel 3.1.4.3.1.1 i TB)

Rapportere på

All informasjon om brannøvingslokaliteter i fylket i Forurensningsdatabasen skal være kvalitetssikret i løpet av 2018.

Oppdraget er gjennomført. Vi har gått igjennom lokalitetene på lista og fylt ut manglende opplysninger i Forurensningsdatabasen.

100 % av lokalitetene er kvalitetssikret. (fra kapittel 3.1.4.3.2.1 i TB)

Rapportere på

100 % av lokalitetene med grunnforurensning er kvalitetssikret.

Oppryddingstiltak i tiltaksplanområdet i Hammerfest (fra kapittel 3.1.4.3.4.1 i TB)

Rapportere på

Alle søknader om tillatelse til oppryddingstiltak i tiltaksplanområdet i Hammerfest skal ferdigbehandles i 2018.

Søknadsbehandling for oppryddingstiltak i tiltaksplanområdet i Hammerfest ble ikke ferdigstilt i 2018. Begrunnelsen er at det ikke ble gitt noe tildelning over statsbudsjettet for 2018. Det og at søknaden er svært stor og omfattende har gjort at saksbehandlingen tar tid. Søknaden forventes ferdigbehandlet i løpet av første halvdel av 2019

Gjenstående prioriterte skipsverftslokaliteter har fått pålegg innen 31.12.2018 (fra kapittel 3.1.4.3.5.1 i TB)

Rapportere på

Alle gjenstående prioriterte skipsverftslokaliteter har fått pålegg innen 31.12.2018 

3.1.1.11 God økonomiforvaltning i kommunene

De fleste kommunene i Finnmark har akseptable regnskapsresultater. I årene 2013-2016 var de meget gode i gjennomsnitt meget gode regnskapsresultat. Men i 2017 var netto driftsresultat  redusert til 2,0 % fra 3,5 % i 2016. Selv om det er et par kommuner som har spesielt dårlige resultater og trekker gjennomsnittet nedover så er det bekymringsfullt med en samlet nedgang på 1,5 prosentpoeng i Finnmark når det er kun en mindre nedgang på landsbasis. 

Kommunene i Finnmark har fortsatt lave disposisjonsfond og i gjennomsnitt er blant de laveste i landet. Vi har derfor fokus på at disposisjonsfondet er en sentral indikator på hvor robust kommuneøkonomien er og at det for noen kommuner er helt nødvendig å budsjettere for å styrke dette. 
KOSTRA viser en viss økning av disposisjonsfond for Finnmarkskommunene samlet. Vi har ekstra fokus på kommuner med svake resultater samtidig som disposisjonsfond er svakt. I tillegg følger vi nøye med kommuner der befolkningsutviklingen er negativ.

Det er spesielt to kommuner som peker seg ut med utfordrende økonomi og som Fylkesmannen har hatt fokus på. Spesielt Karasjok kommune har det vært et ekstra fokus på. Den kommunen har utfordringer på så mange områder og det er derfor i 2018 tatt initiativ til et større arbeid for å hjelpe kommunen til å kunne løse sine utfordringer på lang sikt. 

Den andre kommunen der nøkkeltallene for resultat og fond fortsatt er svake er Porsanger som ble meldt ut av ROBEK i 2018. Det kan være tegn på at kommunen for tidlig slipper opp på den stramme styringen som har vært for å komme ut av ROBEK. det må derfor fortsatt være fokus på Porsangers økonomi fremover. 

Samlet sett er måloppnåelsen god, men det må jobbes mer overfor de kommunene med størst utfordringer. 

Antallet kommuner i ROBEK (fra kapittel 3.1.5.1.1.1 i TB)

Rapportere på

Antallet kommuner i ROBEK ved utgangen av 2018 skal ikke overstige antallet ved utgangen av 2017.

Det var 1 kommune i ROBEK ved inngangen til 2018. Det var signalisert at et vesentlig overskudd fra regnskap 2017 skulle brukes til å dekke inn resterende underskudd og dermed kvalifisere for utmelding av ROBEK. Dette skjedde som forventet uten at Fylkesmannen hadde noen spesiell oppfølging av den ene kommunen. 

Antall feil i KOSTRA-rapporteringen reduseres vesentlig sammenliknet med 2017. (fra kapittel 3.1.5.1.2.1 i TB)

Rapportere på

Antall feil i KOSTRA-rapporteringen reduseres vesentlig sammenliknet med 2017.

Fylkesmannen har rettet felles henvendelser til Kommunene om frister og krav til KOSTRA-rapporteringen. Det er sendt ut påminninger før fristene for rapportering og det er sendt ut egne påminninger om kvalitet i dataene og hva kommunene kan gjøre for å minske feil i dataene. 

Antallet identifiserte feil i KOSTRA-rapporteringen innenfor eiendomsforvaltning gikk dessverre opp med 2 etter at antallet var redusert fra 20 i 2016 til 12 i 2017. 

3.1.1.12 Endringer i kommunestrukturen

Kommunene Kvalsund og Hammerfest jobber godt i henhold til intensjonsavtalen med å bygge nye Hammerfest kommune.

I 2018 har vi sammen med Fylkesmannen i Troms forberedt den nye kommunedialogen som skal bygge på et bredere og mer oppdatert faktagrunnlag.

NIVI Analyse AS har på oppdrag fra Fylkesmannen intervjuet ordførere og rådmenn i 13 av fylkets 19 kommuner om blant annet det fremtidige utfordringsbildet for kommunen. Rapporten viser at mange av kommunene sliter med å rekruttere og opprettholde tilstrekkelige kompetanse over tid. Rådmenn og ordførere i flere kommuner gir tilbakemelding om at de er bekymret for om rettsikkerheten for innbyggerne ivaretas. Som løsninger på utfordringene pekes det både på mer forpliktende interkommunalt samarbeid, og på sikt også kommunesammenslåinger.

3.1.1.13 Økt verdiskaping i landbruket

Fylkesmannen følger aktivt opp regionalt næringsprogram i arbeidet med å stimulere til økt næringsutvikling. Næringsprogrammet er operasjonalisert gjennom en årlig tiltaksplan som vedtas og følges opp av Partnerskap landbruk gjennom 2 faste møter i året. I partnerskapet inngår Innovasjon Norge, Finnmark fylkeskommune, Sametinget, faglagene og kommunene. Utrednings- og tilretteleggingsmidlene brukes i henhold til Regionalt næringsprogram. Den årlige tiltaksplanen er førende, men ikke forpliktende for bruken av virkemidler i partnerskapet.  I 2018 ble det gjennomført et prosjekt med fokus på matjord i Finnmark og en matjordkonferanse.

Primærproduksjonen i Finnmark har vært stabil de siste årene. Antall melkebruk har gått ned med bare ett bruk fra 2017 til 2018, og antall melkekyr og melkeproduksjonen har en liten nedgang fra år til år.

Antall sauebruk og antall sau er nå synkende etter noen år med oppgang. Det er kun ett bruk igjen på eggproduksjon, og ingen bruk med svin i fylket. Nedgangen i antall bruk er en svært uheldig utvikling med tanke på fagmiljøet i fylket, ved at det i visse områder blir langt mellom kolleger, og grunnlaget for veiledningstjenesten og samvirkeorganisasjonene blir svakere. 

Vi arbeider med å få til økt videreforedling av råvarer fra landbruket i Finnmark. På denne siden er det relativt få produsenter og et lite fagmiljø. Det samme gjelder Inn på tunet og landruksbasert reiseliv. Ulike fagforum, kompetansetilbud og god veiledning er en kritisk suksessfaktor for de små fagmiljøene vi har i fylket.
I 2018 har vi gjennomført et omfattende arbeid med ny RBU for Finnmark og Troms. Ved siden av de 3 delprogrammene næringsprogram, miljøprogram og skog- og klimaprogram har vi utarbeidet et matjordprogram som et fjerde delprogram for å øke fokuset på matjord.

Det er arbeidet aktivt for å øke verdiskaping i skogbruket, bla. gjennom Fylkesmannens rolle som sekretær i Finnmark treforum. I forumet har det vært fokus på å få til økt produksjon av lokalt produserte trevarer hos småsagbrukene i fylket. Det er arrangert laftekurs i Pasvik med deltakere fra både Troms og Finnmark. Vi har også fått på plass en tredriver i fylket i 30 % stilling som er finansiert 2018-2020.

Hogstaktiviteten i fylket har gått noe ned de siste to årene. Dette skyldes avvikling av biobrenselanlegg i Vest-Finnmark som har vært mottaker av tynningsvirke i denne regionen. Samtidig er det i løpet av 2018 to nye biobrenselanelgg under oppføring i Porsanger, noe som vil øke hogst og etterspørsel etter virke. Slutthogster har tatt seg noe opp og det er en økende etterspørsel etter tømmer fra sagbrukene og lokalt produserte materialer.  

Oppdraget med å koordinere landbruksprosjekter mellom Norge og Russland ble avsluttet 31.12.2018. I 2018 har vi hatt fokus på å videreføre vellykkede samarbeidsområder bl.a. praktikantprosjektet (russiske praktikanter hos nord-norske bønder), prosjekt Landskapsarkitektur i Arktis, økt bruk av tre i landbruksbygg og andre bygg, FoU samarbeid og kontaktformidling. Vi jobber spesielt med samarbeidsprosjekter som kan videreføres uten særskilte prosjektmidler fra LMD ev med eksterne midler.
Vi har brukt kr. 398 445.- i 2018 hvorav 2 500.- er kontorrekvisita og gebyrer og resten er administrativ kostnadsdekning og reisekostnader. Pga personellmangel i deler av året har vi ikke fått arrangert en konferanse som var planlagt som avslutning av oppdraget.

Regionalt bygdeutviklingsprogram er fulgt (fra kapittel 3.1.6.1.1.1 i TB)

Rapportere på


Regionalt bygdeutviklingsprogram med tilhørende underprogrammer er fulgt opp i tråd med nasjonal politikk

Fylkesmannen i Finnmark har i samråd med partnerskap landbruk i Finnmark forlenget programperioden for "Regionalt bygdeutviklingsprogram for Finnmark 2013-2016" til 31.12.18. Dette med bakgrunn i at LMD har satt frist for å rullere programmet til 01.01.2019.

Fylkesmannen i Finnmark har tildelt utrednings- og tilretteleggingsmidler til prosjekter som setter økt fokus på lokal matproduksjon, bransjetreff og kompetanseheving for produsenter innen jordbruk, skogbruk og videreforedling. I tillegg har vi støttet utviklingsprosjekter innen primærproduksjon, grovfôr, matjord, nydyrking og drenering. Fylkesmannen i Finnmark deltok også i 2018 på Matstreif. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Nordland, Troms og Finnmark. Vi har jobbet med planlegging av region Nord-Norges deltakelse på IGW 2019.

Vi har også brukt midler på å få laget statusrapporter om jordbruket i Finnmark og jordbruket i Troms og Finnmark, blant annet som grunnlag for arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark 2019-2022. Sammen med FM i Troms har vi brukt mye ressurser på dette strategiarbeidet i 2018.

Rekruttering og kompetanseheving er viktige fokusområder. Fylkesmannen støtter blant annet 4H-gård i nord, kompetanseheving i bærdyrking, matnettverk, og skogfaglige konferanser og kurs.

NIBIO har fått støtte til forskning på betydningen av nordlig klima og høstemetoder på kvaliteten i grasfôravlinger i Nord-Norge. Det har i 2018 vært jobbet med hovedsøknad til prosjektet: Tretekniske egenskaper til furu fra kulturskog i Troms og Finnmark.

Utrednings- og tilretteleggingsmidlene tildeles i tråd med fokusområdene i regionalt næringsprogram.

Tilfredsstillende foryngelse etter all hogst innen tre år etter hogst. (fra kapittel 3.1.6.1.2.1 i TB)

Rapportere på

Tilfredsstillende foryngelse etter all hogst innen tre år etter hogst.

I barskog er den vanligste foryngelsesmetoden i Finnmark naturlig forynging/frøtrestillingshogst. Gode frøår har vi med 8-10 års mellomrom, men det er noe frø hvert år. Vårt inntrykk er at det er noe lavt plantetall etter 3 år, det ser ut til at 3 år er litt kort tid å få opp tilstrekkelig foryngelse under våre forhold. Vi jobber med skogeier Finnmarkseiendommen for å supplere felt der det er nødvendig. 
I bjørkeskogen er det alltid naturlig foryngelse som velges. Generelt er det rot- og stubbeskudd som danner den nye skogen. Vi ser at det i enkelte områder med mye beiting fra rein og sau, kan være vanskelig å få opp ny skog.

De omfattende lauvmakkangrepene de siste årene har drept mye bjørkeskog i Finnmark. Mye av disse arealene er skog med lav produksjon som i liten grad utnyttes økonomisk. Samtidig har også denne skogen stor betydning for folk som vedressurs, viltbiotop, vern og ly og i forhold til friluftsliv  På disse arealene er det svært lite foryngelse. Frøformering fra gjenstående levende trær og omkringliggende skog er beskjeden. Samtidig hindrer tjukke smylematter frøene å sprire, slik at naturlig foryngelse tar lang tid. Mer planting burde vært foretatt på en del av disse arealene med både barskog og lauvskog. Områder nært bebyggelse og hytter burde prioriteres. Dette vil i så fall kreve en ekstraordinær innsats fra sentrale myndigheter i form av prosjektmidler - økt skogkulturbevilgning.  

3.1.1.14 Bærekraftig landbruk

Innretninga på miljøvirkemidlene er relativt god. Det burde være mulig for de fleste bøndene å søke om tilskudd til miljøtiltak de kan gjøre (eller allerede gjør), men oppslutninga er fortsatt lav. Rundt 1/3 av PT-søkere søker regionale miljøtilskudd. Vi tror årsaken kan være et vanskelig teknisk søknadssystem, spesielt kartløsningen, samt at veiledningsmateriellet ikke har vært godt nok.

I Finnmark har vi en særlig utfordring med plastavfall pga avstand til nærmeste mottak. Forurensningstiltakene både innenfor SMIL og RMP er mye knyttet til avrenning og gjødselproblematikk, mens det har vært vanskelig å innrette midlene slik at vi tilrettelegger for god håndtering av plastavfall fra landbruket.

Det har vært liten interesse for klima- og miljømidlene i 2018 og det er kun tildelt midler til ett tiltak.

Vi har gitt innspill til kommunale klima- og energiplaner der vi oppfordrer kommunene til å bygge mer milljøvennlig bla. ved å velge tre framfor stål og betong ved nybygg og rehabilitering. Det er også oppfordret til å bruke skogressursene lokalt i klimaarbeidet ved økt skjøtsel, gjødsling og planting. Vi arbeider også aktivt for økt bruk av tre i fylket, ved å ha tett oppfølging av lokale trebedrifter.

Vi oppfordrer bedriftene til å samarbeide tettere om salg og markedsføring av lokalt produserte trevarer. Økt trebruk i alle ledd er et godt klimatiltak som vi oppfordrer kommuner, private og statlige aktører om å implementere i sine planer. Det er under etablering to nye flisfyringsanlegg i Porsanger som skal bruke lokalt råstoff. Vi har organisert et kurs i drift av gårdsvarmeanlegg i Alta. 
Vi har tatt initiativ til et tredriverprosjekt i Finnmark, der vi har fått støtte til en 30 % stillingsressurs som jobber særskilt med økt trebruk 2018-2020.

Økt planting med tilskudd (fra kapittel 3.1.6.2.1.1 i TB)

Rapportere på

Økt planting med tilskudd til tettere planting, og økt gjødsling, sammenlignet med 2017

Det er ikke gjort bruk av disse to tilskuddsordningene i Finnmark i år. Vi har informert Finnmarkseiendommen om mulighetene for gjødsling av egnede furubestand i fylket. 

Tiltak i regionalt miljøprogram (fra kapittel 3.1.6.2.2.1 i TB)

Rapportere på

Tiltak i regionalt miljøprogram er innrettet mot de regionale miljøutfordringene.

Regionalt miljøtilskudd: 

I Finnmark ser vi at antallet søkere av regionalt miljøtilskudd er forholdsvis lavt sammenlignet med antall søkere av produksjonstilskudd. I 2017 var det  totalt 110 søkere på regionalt miljøtilskudd i Finnmark, hvorav 12 av disse er beitelag. Dette utgjør rundt 1/3 av de som søker produksjonstilskudd i fylket. Noe av årsaken til det lave søkertallet kan være at foretakene finner det vanskelig å navigere i de ulike ordningene. Vi vet også at en del søkere sliter med å fylle ut elektronisk søknad, og at spesielt kartløsningen oppleves vanskelig for enkelte. En del av tiltakene krever skjøtselsplan. Vi har fått tilbakemelding om at det oppleves utfordrende å utarbeide skjøtselsplan. I tillegg er det i mange områder mangel på kartlagte kultur- og miljøverdier i kommunene. 

SMIL-midler:

Det var i 2018 en økning i tildelinger innenfor SMIL-ordningen, med  mer enn doblet innvilget beløp fra 2017. Vi hadde en økt aktivitet med oppfølging av kommunene og inndragning av utestående midler i 2018, og kunne se at det genererte mer aktivitet med søknader og vedtak i kommunene. Vi har også gjort et arbeid opp mot kommunene for å avklare hvilke tiltak som er innenfor forskriften, noe som letter kommunens veilederrolle ovenfor søkerne.

Siden kommunen fordeler tilskudd etter søknader og prioriterer ut fra tiltaksstrategi, er SMIL-midlene i hovedsak innrettet slik at de kan bidra til å løse lokale og regionale utfordringer. Det tildeles flest tilskudd til kulturlandskapstiltak.

Det er store variasjoner i forbruk mellom kommunene. Dette gjenspeiler trolig den innsatsen kommunene legger ned i veiledning om ordningen og i å finne gode tiltak sammen med gårdbrukerne.

UKL-ordningen:

I 2018 hadde Goarahat og Sandvikhalvøya UKL et budsjett på kr 690 000,-. Det ble innvilget tilskudd til ulike tiltak for kr 683 674,-, innenfor planlegging, kulturminner, biologisk mangfold, landskapsskjøtsel, næringstiltak og formidling. Flerårige prosjekter er dokumentasjon av bergmaleriene, sti- og skiltprosjekt og flerårige grunneieravtaler for landskapsskjøtsel gjennom beite. I 2018 ble det også gjort ytterligere registreringer/kartlegginger av biologisk mangfold. Det ble i 2018 ansatt lokal UKL-koordinator for å være en lokal pådriver og bindeledd mellom Fylkesmannen/styringsgruppa, kommunen og grunneiere og foreninger. Koordinatoren bidrar til flere og mer allsidige prosjekter og søknader, og bistår med hjelp til søknader og rapporter.

Fra 2019 er Skoltebyen i Neiden, Sør-Varanger utvalgt som nytt UKL-område. I 2018 ble det avholdt folkemøte for å informere og innhente lokal støtte til satsingen, slik at utvelgelsen er forankret lokalt. Det ble også gjennomført årlig skjøtselsbefaring med grunneiere, museet, Sametinget og Fylkesmannen, for å kartlegge og diskutere skjøtsels- og vedlikeholdsutfordringer innenfor området.

3.1.1.15 Andre oppdrag

Atomsikkerhetsarbeidet i Andrejevabukta mellom Finnmark og Murmansk Oblast i 2018

Det prinsipielle utgangspunkt for videre norsk innsats i Andrejevabukta var å utføre arbeid som var nødvendig for å kunne gjennomføre fjerning og trygg lagring av det brukte radioaktive brenslet, og på denne måte sikre at Norges innsats inngår i en helhetlig ramme. Det ble lagt til grunn at dette fortsatt var en viktig sak i møter og kontakter med andre land som bidrar med finansiell støtte og russiske spesialister i 2018.

I belastningsfullmakten var atomsikkerhetssamarbeidet med Russland konkretisert om to hovedmålsettinger:

  • Redusere risikoen for alvorlige ulykker og radioaktiv forurensning
  • Hindre at radioaktivt og spaltbart materiale kommer på avveier

Formålet med Fylkesmannens arbeid i Andrejevabukta var:

  • bidra til å forebygge radioaktiv forurensning av Barentshavets økosystem og redusere risikoen for ulykker og forurensing fra området
  • bidra til trygge og gode arbeidsforhold for personalet som skal fjerne radioaktivt avfall og brukt kjernebrensel
  • bidra til sikker håndtering og fjerning av brukt kjernebrensel snarest mulig, på en mest mulig kostnadseffektiv og sikker måte

Økonomi:

I 2018 fikk Fylkesmannen i Finnmark tildelt 12 815 000 og godkjent overføring fra 2017 på 1 441,08 samt utvidet belastningsfullmakt 700 000, til sammen 13 516 441,08 for gjennomføring av tiltak i Andrejevabukta.

Prosjekter/tiltak i Andrejevabukta 2018:

Prosjektene i 2018 er en videreføring av kontraktsfestede tiltak fra 2015 med sluttføring av dekontamineringsenheten med et lett mekanisk verksted i B 154-155 og sluttføring av veinettet mellom B 154-155 og B 153 samt oppstart av prosjektet ikke-standard verktøy ved bruk i uttak av brukt kjernebrensel fra tørrlagringstankene i B 153 og en miljøkonsekvensanalyse ved transport av SNF inkludert reprosessering hos PO Majak.

3.1.2 Statlig virksomhet på regionalt nivå skal være godt samordnet og legge til rette for gode helhetsløsninger

3.1.2.1 Den offentlige boligsosiale innsatsen skal være helhetlig og effektiv

Vårt tette samarbeid med Husbanken ble videreført under ny boligstrategi: "På vei til egen bolig". Det ble utarbeidet samarbeidsavtale 2016-2020 på det boligsosiale området mellom Husbanken i Hammerfest og Fylkesmannen i Finnmark. Samarbeidet er konkretisert gjennom årlige handlingsplaner for felles aktivitet. Husbanken er ved siden av dette også fast medlem i Rus/psykisk helseforum Finnmarks-AU.

3.1.2.2 Tilsyn skal være samordnet, målrettet og medvirke til læring og forbedring

Tilsynene er samordnet i overordnet tilsynsplan og i forutgående prosjektplan for å holde målkrav om saksbehandlingstid. Det er ikke avvik fra disse i 2018. Effektivisering, ansvarliggjøring og tett oppfølging av saksbehandlere er noen av tiltakene.

Alle tilsyn på Helsetilsynets områder (fra kapittel 3.2.1.2.1.1 i TB)

Rapportere på

Alle tilsyn på Helsetilsynets områder hvor det er funnet brudd på lov- og forskriftskrav er avsluttet (dvs. praksis er endret) innen en avtalt frist.

Det ble gjennomført to landsomfattende tilsyn med tjenester til personer med samtidig rus og psykisk lidelse i 2018. Et av disse konkluderte med lovbrudd. Det er for tidlig å vurdere om ledelsens styringstiltak har ledet til endring i praksis. Styringstiltakene har ikke virket lenge nok til at dette kan vurderes/tilsynet avsluttes. Fylkesmannen i Finnmark følger kommunen tett, og vurderer å utføre en stikkprøvekontroll/egenmeldingstilsyn i 2019 for å sikre seg at lovbrudd er rettet før tilsynet avsluttes.

Det har blitt gjennomført et landsomfattende tilsyn med spesialisthelsetjenester til personer med psykisk lidelse og mulig samtidig ruslidelse i Finnmark hvor det ble påpekt lovbrudd. På samme måte som det kommunale tilsynet vurderes styringstiltakene til å ha virket for kort til at tilsynet kan avsluttes. Stikkprøvekontroll/egenmeldingstilsyn vurderes i 2019 for å være sikker på at praksis er endret.

Det er gjennomført 5 egen-initierte systemrevisjonstilsyn med tjenestetilbud til personer med utviklingshemming/nedsatt funksjonsevne avlastningsinstitusjon. Tilsynene har undersøkt bredt, det vil si at Fylkesmannen har undersøkt personlig assistanse, legemiddelhåndtering, pårørendesamarbeid og tvang og makt etter hol. kap. 9. Det er påpekt lovbrudd i alle tilsynene.

Det er gjennomført 4 stedlige tilsyn med tvang og makt overfor personer med utviklingshemming i saker der det ikke er fattet vedtak.

Vi har så langt ikke vurdert kommunenes tiltak i forhold til om påpekte lovbrudd er rettet. Vi vil følge dette i vår dialog med kommunene i 2019.

3.1.2.3 Klimahensyn skal ivaretas i alle sektorer

Kommunedelplaner og reguleringsplaner er vurdert mht. klimaendringer og klimatilpasning. I tillegg avgir embetet uttalelser til kommunenes klima- og energiplaner når disse er på høring. 

Fylkesmannen satser ellers på å bygge klimarelatert kompetanse på tvers av avdelingene. Miljøvernavdelinga komplementær innsats på klimatilpassing og utslepp fra industri og Landbruksavdelingen har generelt fokus på forebyggende arbeid og reduksjon av gassutslipp.

Minimum 50 % av kommunene tilfredsstiller krav (fra kapittel 3.2.1.3.1.1 i TB)

Rapportere på

Minimum 50 % av kommunene tilfredsstiller krav.

Flere av de kommunene som har utarbeidet planstrategi for
inneværende periode nevner miljø/klima, men konstaterer samtidig at det ikke er krav om en egen plan.  Utfordringen ligger i at mange av kommunene er inne i store og nødvendige prosesser med oppdatering av kommuneplanene. Det er vanskelig å motivere for egne klima- og energiplaner  Vi oppfordrer til i det minste å ha en strategi forankret i kommuneplanens samfunnsdel, og har hatt en
entusiastisk saksbehandler i Alta kommune til å innlede på plankonferansen om klima- og energiplanprosess og resultatet der. Diskusjonen etter innlegget kan oppsummeres med at forsamlingen var imponert, men at klima- og energiplaner oppfattes som et «overskuddsfenomen», og anses for nokså uoppnåelig for flere av kommunene om de skal stå for prosessen selv.

Alle kommuner i fylket skal ha mottatt bistand til KE-planlegging (fra kapittel 3.2.1.3.1.2 i TB)

Rapportere på

Alle kommuner i fylket har mottatt bistand til klima- og energiplanlegging, herunder veiledning til ny klimagasstatistikk og statlige forventninger til klima- og energiplanleggingen.

Gjennomført

3.1.2.4 Fylkesmannen understøtter nasjonale myndigheters og kommunenes arbeid med flyktningsituasjonen

Fylkesmannen har dialog med IMDI gjennom året. Det har for øvrig ikke vært arbeidet med konkrete prosjekter knyttet til flyktningsituasjonen i 2018.

Andel flyktninger bosatt innen (fra kapittel 3.2.1.4.1.1 i TB)

Rapportere på

Andel flyktninger bosatt innen 6 måneder etter at vedtak som danner grunnlag for bosetting eller reisetillatelse er gitt: 90 % Resterende andel skal være bosatt innen 12 måneder.

86% bosatt innen 6 måneder. 98% innen 12 månder.

Andel enslige mindreårige bosatt (fra kapittel 3.2.1.4.1.2 i TB)

Rapportere på

Andel enslige mindreårige bosatt innen 3 måneder etter at vedtak som danner grunnlag for bosetting eller reisetillatelse er gitt: 80 %. 

88 % bosatt innen 3 måneder.

3.1.2.5 God samordning i opprydding av marin forsøpling

Vi har grei måloppnåelse på arbeidet med samordning i opprydding av marin forsøpling. En vurdering og anbefalt prioritering av søknader i 2018 ble oversendt Miljødirektoratet.

I påvente av sammenslåingen med Fylkesmannen i Troms har vi ikke satt i gang noen egne prosjektarbeid når det gjelder koordinering i og med at FM Troms har et godt etablert system som kan implementeres i det nye embetet, Fylkesmannen i Troms og Finnmark. Vi har gitt informasjon om støtteordninger, tilrettelegging og praktisk gjennomføring av ryddeaksjoner og hatt dialog og veiledning med aktuelle grupper. 

Det er store utfordringer med rydding av marin forsøpling i Finnmark og Nord-Norge generelt. Landsdelen er påvirket av store årstidsvariasjoner, lang kystlinje og få hender og føtter (folk) som kan delta i oppryddingsarbeidet. Mange plasser er også infrastrukturen fraværende, veiløse områder og langt mellom bosetningene. Dette gjør oppryddingsarbeidet utfordrende og krever som regel støtte fra sjøsiden for å få transportert ut innsamlet større mengder avfall. 

Kontinuitet er viktig i arbeidet med marin forsøpling, vi ser det derfor som mest hensiktsmessig at det tildeles midler over flere år, langtidsprosjekter, og at minstesummen på søknader for å få tildelt støtte reduseres slik at flere lag og foreninger kan dra nytte av ordningen.

Planer for 130 havner skal være godkjent (fra kapittel 3.2.1.5.1.6 i TB)

Rapportere på

Planer for 130 havner skal være godkjent

Vi har fått en bedre oversikt over antall havner i fylket, men vi sliter fortsatt med å få inn komplette avfallsplaner som dekker alle de aktuelle havnene. Det er utfordringer med manglende innsending av planer fra kommuner og private. Dette er en jobb som vil fortsette i 2019.

3.1.2.6 Andre oppdrag

 0-24 samarbeidet: Vi viser her til rapportering om dette i punkt 3.2 og 7.3.10.1.1.

3.1.3 Rettssikkerhet skal være ivaretatt på en enhetlig måte i fylket og på tvers av embetene

3.1.3.1 Høy kvalitet i veiledning, kontroll, tilsyn og saksbehandling

Digitalt søknadsskjema for forlenget åpning av skuterløyper

Kommunikasjonsstaben og miljøvernavdelinga har jobbet fram digitalt søknadsskjema for forlenget åpning av skuterløyper. Trippelnett i Sogn og Fjordane produserte skjemaet i eDocument designer – fylkesmennenes felles skjemaløsning. Skjemaet gir god veiledning til kommunene og effektiviserer arbeidet både internt og eksternt. Vi evaluerte løsninga 7. mai og fant følgende fordeler:

  • Vi unngikk de fleste spørsmål fra kommunene om hvordan søknaden skal utarbeides, da det er gitt utfyllende veiledning i søknadsskjemaet. Skjemaet gir større forutsigbarhet for kommunen, da det kommer tydelig fram hva Fylkesmannen krever og vurderer søknadene etter.
  • Avdelinga har ikke brukt tid på å hente inn manglende informasjon. Vi har spart penger på overtid. Kun to saksbehandlere jobbet med dette i år. Likt oppsett på alle søknader gjør dem lettere å sammenligne og behandle. 
  • Inntrykket til miljøvernavdelinga er at kvaliteten på søknadene var bedre i 2018 enn i 2017. 
  • Vi fikk positive tilbakemeldinger fra kommunene


Oppvekst og utdanning

Høy kvalitet i veiledning: Veiledningen er tilpasset tema, målgruppe og behov. Det kan skje gjennom veiledningsmøter, telefon, skype osv. Det kan skje både på forespørsel, men også når vi mener kommunene har behov, og spesielt i forbindelse med tilsyn, klagesaker og oppfølging av kap. 9a-saker.

I arbeidet med håndhevingsordningen har vi i fellesskap gjennomgått instrukser og regelverket, slik at alle skal ha samme forståelse av disse. Alle som behandler 9a-saker har deltatt på Utdanningsdirektoratets samling om dette. Hver 9a-sak behandles av jurist og pedagog. Ukentlige møter avholdes for alle som behandler 9a-saker, her drøftes sakene.  Vi har vurdert at organisering med jurist og pedagog, og felles 9a-møter har vært viktig for å kvalitetssikre vedtakene vi fatter.

Klagesaksbehandling: saksbehandlerne samarbeider internt og med andre avdelinger for å sikre at det er høy kvalitet i våre vedtak. 

Tilsyn: Fylkesmannens tilsyn holder høy kvalitet. Dette sikres gjennom tilsynsteam, felles tilsynsrutiner, bruk av metodehåndbok og bruk av kontrollspørsmål som er utarbeid av Udir. Alle tilsynene er begrunnet i risikovurdering (se pkt. 7.3.8.1). Vi har hatt fokus på klarspråk i våre tilsynsrapporter, og får tilbakemelding fra mottakerne om at rapportene våre er tydelige.

Vi erkjenner at noen saker har tatt svært lang tid å behandle, dette gjelder både klagesaker og håndhevingssaker. I en periode av året var vi underbemannet, og vi mottak mange 9a-saker. Selv om vi har brukt  for lang tid til å saksbehandle noen av 9a-sakene, har vi likevel vært i tett dialog med elev/foreldre og skole, og fulgt opp sakene. Vi har fått tilbakemeldinger fra foreldre om at de er fornøyde med Fylkesmannens oppfølging av sakene.

I løpet av sommeren ansatte vi to nye jurister. Vi fikk og tilført mer midler til forvaltning av håndhevingsordningen høsten 2018, men fikk ikke ansatt noen da. En ansettelse vil bli gjort i 2019.

Vi vurderer at måloppnåelsen er god.

Juridisk seksjon

Kvalitet på veiledning:

Vi veileder på mange ulike tema og tilpasser veiledning i forhold til målgrupper og behov. Det kan skje gjennom veiledningsmøter, telefon, mail osv. Veiledningen gis både på forespørsel, men også når vi mener kommunene har behov og gjennom våre svar i klagesakene.

Klagesaksbehandling:

Vi holder oss oppdatert på avklaringer fra KMD og JD samt rettspraksis og Sivilombudsmannen. Saksbehandlerne samarbeider og diskuterer saker, for å sikre høy kvalitet.

Omfangskrav for Finnmark (fra kapittel 3.3.1.1.1.16 i TB)

Rapportere på

Omfangskravet på 46 poeng skal være oppfylt.

Omfangskravet på 46 poeng er oppfylt.

Barnehageloven: 17 poeng

Opplæringsloven: 31 poeng

Bedre skolemiljø (fra kapittel 3.3.1.1.2.1 i TB)

Rapportere på

Alle skoleeiere skal ha fått nødvendig oppfølging for å sikre en enklere, raskere og tryggere behandling av saker om elevenes skolemiljø på skolenivå. 

Fylkesmannen i Finnmark har i 2018 gjennomført kompetansehevingstiltak for skoleeiere med temaene skolemiljø, aktivitetsplikten og håndhevingsordningen på samling over to dager gjennom prosjektet "Kompetanseløft Finnmark".

Vi har bidratt med kompetanseheving ved å forelese og veilede om temaet for skoleeiere, skoleledelse og lærere ved å ha kurs på flere skoler og på samlinger gjennom prosjektet "Inkluderende barnehage og skolemiljø".

Vi har forelest på området på samling for alle ppt-rådgivere i fylket.

Vi har forelest om oppl. kap. 9 a på samling for KS-Finnmark og for alle internasjonale skoler i Norge i regi av "Forum Norge"

Vi følger opp temaet i våre månedlige "Nyhetsbulletin" på Skype for skoleeierne og skoleledelsen.

Vi har forelest om dette i et webinar på skolenes planleggingsdag ved skolestart. På denne måten kunne vi nå alle ansatte i sektor på en gang.

Fylkesmannen har behandlet og fulgt opp 9a-saker i 15 av 19 kommuner, på 1 av 4 frittstående grunn- og videregående skoler og hos fylkeskommunen. I vårt arbeide med alle håndhevingssaker gjennomfører vi møte med den aktuelle skolen. I noen tilfeller deltar også skoleeier på disse møtene.  I møtene følger vi bl.a. opp skolens dokumentasjon i saken. Det er vår vurdering at dette er en viktig arena for å gi både skolen og skoleeier veiledning om behandlingen av skolemiljøsaker. Vi har sett flere eksempler på at dette har bidratt til at kommunen/skolen har endret sitt arbeid på området. 

Minimum 2 tilsyn per år. (fra kapittel 3.3.1.1.3.1 i TB)

Rapportere på

Minimum 2 tilsyn per år.

Det ble gjennomført tilsyn i tre av fylkets kommuner i 2018, henholdsvis Nesseby, Vadsø og Gamvik. To av tilsynene ble gjennomført som stedlige tilsyn. Tema for disse tilsynene var "Individuell plan for deltakere i introduksjonsprogram", jf. introduksjonsloven §§ 6 og 19. I Vadsø kommune ble det avdekket lovbrudd. Grunnet stor saksmengde ble ikke foreløpig tilsynsrapport for Nesseby kommune ferdigstilt i 2018. Denne vil imidlertid ferdigstilles i februar 2019. 

Tema i det tredje tilsynet var om Gamvik kommune tilbyr et introduksjonsprogram som er helårig og på fulltid. Det ble ikke avdekket lovbrudd.

Alle klagesaker er behandlet innen (fra kapittel 3.3.1.1.4.1 i TB)

Rapportere på

Alle klagesaker er behandlet innen 12 uker, jf. § 7-1 bokstav d, i byggesaksforskriften 

Vi har fattet  28 vedtak i byggesaker i 2018. Tre saker er behandlet etter 12 ukers fristen; gjennomsnittlig overskridelse er 7 dager.

Alle klagesaker der det er gitt (fra kapittel 3.3.1.1.4.2 i TB)

Rapportere på

Alle klagesaker der det er gitt utsatt iverksetting etter forvaltningsloven § 42, er behandlet innen 6 uker, jf. § 7-1 bokstav e, i byggesaksforskriften

Vi har behandlet 1 sak det det er gitt utsatt iverksettelse og saken er behandlet innen 6 ukers fristen.

Alle klagesaker er behandlet innen 12 uker (fra kapittel 3.3.1.1.5.1 i TB)

Rapportere på

Alle klagesaker er behandlet innen 12 uker

Vi har behandlet 7 klager på reguleringsplaner i 2018. To av disse er behandlet etter 12 ukers fristen; gjennomsnittlig overskridelse er 5 dager.

Alle ekspropriasjonssaker i førsteinstans (fra kapittel 3.3.1.1.6.1 i TB)

Rapportere på

Alle ekspropriasjonssaker i førsteinstans på plan- og bygningsrettens område er behandlet innen 12 uker

Vi har ikke behandlet noen ekspropriasjonssaker som førsteinstans i 2018.

Alle ekspropriasjonssaker som klageinstans (fra kapittel 3.3.1.1.6.2 i TB)

Rapportere på

Alle ekspropriasjonssaker som klageinstans på plan- og bygningsrettens område er behandlet innen 12 uker

Vi har ikke behandlet noen ekspropriasjonssaker som klageinstans i 2018.

Budsjettmål for FMFI (fra kapittel 3.3.1.1.7.7 i TB)

Rapportere på

FMFI skal gjennomføre om lag 20 endags- og flerdagstilsyn i 2018, tilsvarende gebyrinntekter på minimum 300 000 kroner.

Kompetanse i regelverket på barnehage- og opplæringsområdet (fra kapittel 3.3.1.1.8.1 i TB)

Rapportere på

All saksbehandling knyttet til klagesaker, tilsyn og håndheving av skolemiljøsaker skal være utført med riktig kvalitet i tråd med regelverket og instrukser. 

Klagesaker og håndhevingssaker:

Vi følger direktoratets instrukser og veiledninger i vår saksbehandling og i tilsyn, og i tråd med regelverket. I komplekse saker søker vi bistand fra andre avdelinger internt på embetet, andre embeter eller Utdanningsdirektoratet, dette for å sikre kvalitet, men også for å øke egen kompetanse i avdelingen.

Noen håndhevingssaker har tatt lang tid å behandle. Dette skyldes i hovedsak mange innkomne saker, og at vi i en periode var underbemannet, i tillegg til at sakene var komplekse. Vi fikk imidlertid  nye medarbeidere (jurister) høsten 2018 og vil også i 2019 styrke avdelingen med pedagogisk kompetanse. Vi vurderer at dette vil styrke arbeidet rundt behandlingen av klagesaker og håndhevingsordningen (se også pkt 3.3.1.1.2.1 og 7.3.8.2).

Tilsyn:

Alle tilsyn etter barnehageloven og opplæringsloven er utført etter metodehåndboka for tilsyn og maler som er sentralt utarbeidet er brukt. Fylkesmannen har oppfordret alle skoleeiere og barnehagemyndigheter- og eiere  til  å bruke RefLex som egenvurderingsverktøy. Avdelingen har felles rutinebeskrivelse, uavhengig av hvilke tilsyn som gjennomføres og felles tilsynskalender for å sikre god kvalitet i tilsynene.

Vi vurderer måloppnåelsen som god.

3.1.3.2 Effektiv og korrekt lov- og tilskuddsforvaltning

Vi vurderer måloppnåelsen som god på dette området. Vi har tvillingkompetanse på de viktigste områdene, men ressurssituasjonen gjør at vi ikke alltid har full dekning på alle områder vi ønsker det. Vi formidler informasjon til kommunene på dette området gjennom fagsamlinger for saksbehandlere i kommunene, gjennom kommunikasjon på e-post og telefon. Vi har en særskilt oppfølging av nye medarbeidere i kommunene, der nyansatte medarbeidere inviteres til å besøke oss og gjennomgå aktuelle fagområder og bli kjent med vår virksomhet.

Det er foretatt kontroll av tidligpensjonsmottakernes inntekter. Det var i 2018 kun behov for å kontrollere en mottaker nærmere og her fant vi ikke noe ureglementert.

Fylkesmannen har behandlet 2 klagesaker etter jordlovens § 12, og 1 klage etter konsesjonsloven. Klagene ble ikke tatt til følge. Vi har behandlet 1 konsesjonssak som førsteinstans på grunn av inhabilitet i kommunen. Konsesjon ble innvilget med vilkår.

Gjennomført kontroll i henhold til kontrollplan (fra kapittel 3.3.1.2.1.1 i TB)

Rapportere på

Gjennomført kontroll i henhold til kontrollplan. 

God måloppnåelse. Alle forvaltningskontroller gjennomført i henhold til planen. Gjennomført kontroll av husdyrkonsesjonsregelverket. På grunn av mange avvik ved foretakskontroll av veterinærreiser i 2017, er det ifm med saksbehandlingen av veterinærreiser gjennomført grundige kontroller av alle veterinærer og distanser i 2018.

Det som ikke er gjennomført i henhold til kontrollplan er: 

  • Utarbeide risikobasert kontrollplan for saksbehandlingen for alle ordninger der Fylkesmannen har vedtaksmyndighet. 
  • Utvikle rutiner for mislighetssaker.

Gjennomført risikobasert forvaltningskontroll (fra kapittel 3.3.1.2.1.2 i TB)

Rapportere på

Gjennomført risikobasert forvaltningskontroll av 20 % av kommunene.

God måloppnåelse. 18 av 19 kommuner kontrollert. Alle avvik er fulgt opp, men ikke alle kontrollene er lukket enda. 

Andel avvik avdekket under (fra kapittel 3.3.1.2.1.3 i TB)

Rapportere på

Andel avvik avdekket under kontroll som er fulgt opp: 100 %. 

Alle avvik er fulgt opp, men ikke alle kontrollene er lukket enda. 

Andel av siidaandeler der (fra kapittel 3.3.1.2.2.1 i TB)

Rapportere på

Andel av siidaandeler der det er gjennomført kontroll: 15%.

Det ble gjennomført tellinger i 4 distrikt i Vest-Finnmark, og i 3 sommersiida i Øst-Finnmark. Tellingene omfattet 51 siidaandeler i Vest-Finnmark, og 12 siidaandeler i Øst-Finnmark av totalt 378 siidaandeler i fylket. Av disse siidaandelene søkte 246 om tilskudd.

Andel avvik avdekket under (fra kapittel 3.3.1.2.2.2 i TB)

Rapportere på

Andel avvik avdekket under kontroll som er fulgt opp: 100%.

Andel avvik avdekket under kontroll som er fulgt opp: 100%.

Telleresultat er sammenholdt med reintall som er lagt til grunn for tilskuddsvedtak. Det er ikke blitt avdekket avvik der feil reintall er lagt til grunn for tilskuddsvedtak.  Det har derfor ikke vært behov for omgjøring av tilskuddsvedtak og innkreving av feil utbetalt tilskudd. Det var imidlertid avvik der en siidaandel ikke gjennomførte off.kontrollert telling. Siidaandelen fikk avkortning i tilskudd.

3.1.3.3 Befolkningen har tillit til tjenestene og får ivaretatt sin rett til forsvarlige og nødvendige tjenester

Vår kjennskap, gode dialog og samarbeid med kommunene i Finnmark er tillitsvekkende for befolkningen og andre samarbeidspartnere. Nettverkssamlinger på ulike områder er viktig for å få tillit til tjenestene. Tilgjengelighet på telefon og nett sikrer god tillit. Det viktiges er  at vi har klart å redusere saksbehandlingstiden betraktelig fra 2016 og 2017 til sluttet av 2018. Tiltakene har bidratt til måloppnåelsen.

Median saksbehandlingstid for tilsynssaker (fra kapittel 3.3.1.3.3.1 i TB)

Rapportere på

Median saksbehandlingstid for tilsynssaker: 6 måneder eller mindre.

Andelen vurdert innen 6 mnd. var på 58 %

Median saksbehandlingstid for tilsynssaker(2) (fra kapittel 3.3.1.3.3.2 i TB)

Rapportere på

Median saksbehandlingstid for tilsynssaker: 5 måneder eller mindre

Saksbehandlingstid for 75 saker, median på 5,3 måneder.

Avslutning av klagesaker: Minst (fra kapittel 3.3.1.3.3.3 i TB)

Rapportere på

Avslutning av klagesaker: Minst 90 prosent innen 3 måneder.

Klagesaker etter Lov om sosiale tjenester i NAV som ble behandlet innen 3 måneder utgjør 89 %. Målet er 90 %. Totalt er 46 klagesaker realitetsbehandlet. Antall avsluttede saker er 45.  Restansen utgjør 0. Av 46 realitetsbehandlede saker, ble 59 % stadfestet, 28 % ble opphevet og 13 % ble helt eller delvis endret. Grunnet sammenslåing mellom Troms og Finnmark ble flere saker sammenstilt. Vi er godt bemannet, og behandler sakene på gjennomsnittlig 1,7 mnd.  Median er 0,9 mnd.Vi har liten saksmengde. Det kom inn kun 41 saker i løpet av 2018. Herav er 1 avvist/bortfalt/trukket. De fleste sakene blir behandlet innen 3 måneder, men det er noen få saker som krever lengre saksbehandlingstid. Noen av disse sakene er kompliserte, eller vi venter på ytterligere opplysninger fra NAV. For NAV er det tilfredsstillende måloppnåelse.

Andel vedtak om bruk av tvang (fra kapittel 3.3.1.3.3.4 i TB)

Rapportere på

Andel vedtak om bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning som er overprøvd innen 3 måneder: Minst 90 %.

Lav måloppnåelse på grunn av omfattende sykefravær hos rådgiver som saksbehandlet hol. kap. 9-saker.

Andel søknader om dispensasjon (fra kapittel 3.3.1.3.3.5 i TB)

Rapportere på

Andel søknader om dispensasjon fra utdanningskrav som er behandlet innen 3 måneder: Minst 90 %.

Søknad om dispensasjoner er behandlet på samme tidspunkt som vedtakene. Utfordringen for vår saksbehandling i 2018 var stort sykefravær hos saksbehandler med dette ansvarsområdet og generelt en svært vanskelig personalsituasjon, ressursmessig.

Tilsynsaktiviteter(3) (fra kapittel 3.3.1.3.4.3 i TB)

Rapportere på

Tilsynsaktiviteter tilsvarende: 110 poeng

Vi har oppnådd i alt 108 poeng på tilsynsaktiviteten  for kommunale helse- og omsorgstjenester

Tilsynsaktiviteter(3) (fra kapittel 3.3.1.3.5.3 i TB)

Rapportere på

Tilsynsaktiviteter tilsvarende: 30 poeng

21 poeng for tilsyn med spesialisthelsetjenestene

Tilsynsaktiviteter(3) (fra kapittel 3.3.1.3.6.3 i TB)

Rapportere på

Tilsynsaktiviteter tilsvarende: 40 poeng

20 poeng for tilsyn med sosiale tjenester i Nav

3.1.3.4 En effektiv og velfungerende vergemålsforvaltning som ivaretar rettsikkerhet og rettslikhet

Vergemålsseksjonen ved Fylkesmannen i Finnmark har i 2018 hatt en velfungerende vergemålsforvaltning i første instans. Vi opplever at vi har ivaretatt interessene til barn og voksne med behov for verge på en respektfull og god måte, og som ivaretar selvbestemmelsen.

Vi har hatt en god måloppnåelse på alle prioriterte sakstyper. Likevel kan vi bli bedre, både kvantitativt og kvalitativt på de ikke-prioriterte oppgavene. Vi kan for eksempel ikke si oss helt fornøyd med ivaretakelsen av behovene til den samiske delen av befolkningen i fylket. Disse har ofte behov for tjenester og veiledningstilbud fra oss som er ressurskrevende, og her har vi forbedringspotensiale.

Vi har videreutviklet systemer og kompetansen kontinuerlig for å bedre kunne ivareta rettssikkerheten og forvalte vergemålsområdet mer likt. Jevnlige risikovurderinger, skriftlige prioriteringer av satsinger, produksjonsstyring og prosesskvalitetssikringssystemer er en del av styringsverktøyet. Dette har medvirket til at vi har klart å imøtegå vergers/representanters og vergehaveres behov, krav og forventinger når det gjelder oppfølging, opplæring og behov for tilgjengelighet på en tilfredsstillende måte.  

Vergerekruttering er en utfordring, mye av dette er knyttet til små samfunn, kultur og geografi. Vi tilstreber å ivareta vår samiske befolkning på samme måte som med andre vergetrengende. Kultur og språk kan ofte være et hinder for kommunikasjon og forståelse. I tillegg er den samiske befolkningens tradisjoner ofte på kollisjonskurs med byråkratiets regner og normer. I vergemålssammenheng kommer dette frem ved at folket noen ganger viser liten forståelse for at det offentlige skal inn å veilede, kontrollere og ha tilsyn med de som hjelper den hjelpetrengende. De samiske miljøene er ofte gjennomsiktige, og i kulturen finnes en rådende oppfatning av at man skal ikke blande seg for mye i andres liv og levesett. Vi kan anta at dette også gir seg utslag i den dårlige vergerekrutteringen i det samiske miljøet.

De store avstandene i Finnmark medfører at reising for bl.a. å drive vergerekruttering er ressurskrevende og genererer mye avspasering. Vi har i år vært nødt til å nedprioritere deler av rekrutteringsarbeidet. Dette gir selvsagt uheldige konsekvenser når det gjelder tilgangen på verger. 

I 2018 har vi arrangert 2 samlinger for faste verger. Vi har tillegg arrangert et åpent kurs i Karasjok for samiske verger, men også med tanke på rekruttering. Det er store avstander og ofte tidskrevende å reise for mange av våre faste verger. For å få verger til å delta på samlinger og opplæringer har vi vært nødt til å  dekke reiseutgifter og tapt arbeidsfortjeneste/ godtgjøring over 046901.

Vi har ført tilsyn i saker som vi har fått meldinger om, hvor vergehaver selv har varslet, hvor regnskapsgjennomgangen har avdekket forhold og i saker hvor vi har stilt spørsmål om vergens egnethet. I tillegg har vi ført rutinemessig tilsyn i saker som vi har fått søknader om Fylkesmannens samtykke.

For å ivareta rettsikkerheten til enkeltindivider har vi etablert en forsvarlig beredskapsordning for hasteoppnevninger og sikret at vedtak som har betydning for personer som trenger verge blir behandlet på en forsvarlig måte. I saker som gjelder oppnevning av midlertidig verge for spesielt sårbare personer som skal avhøres av politiet har vi oppnevnt verge i tide, og umiddelbart i akutte tilfeller.

Vi har i 2018 satset på tilgjengelighet og på effektivisering. Derfor har vi stort sett minimum 2 stykker som tilgjengelig på telefon hele dagen, vi har rutiner for svarfrist på e-poster, og har organisert et "mottak" som har god oversikt over våre faste vergers kompetanse og behov. Vi har brukt mye tid på Altinn-satsingen for å bli mer effektive og nettopp spare tid.Vi har i 2018 ikke innhentet økonomisk status fra verger med nye vergemål. Innhenting av økonomisk status har tatt uforholdsmessig mye ressurser når man sammenligner med hva vi sitter igjen med av informasjon, tiltenkt som grunnlag for å føre tilsyn/følge opp sakene. Istedenfor ber vi skattemyndighetene sende oss den siste skattemeldingen.

Trygg kapitalforvaltning er en oppgave som er prioritert hos Fylkesmannen i Finnmark. Vi har gode rutiner og prosesser som sikrer kvalitet i saksbehandlingen og tilsynet med vergehaveres penger. Vi har valgt å nedprioritere frigivelse av midler under 2G og innkreving av kapital på litt over 2G, da dette er forhold som vi ikke vurderer som særlig risikofylte å nedprioritere. I saker hvor vergehaver har bedt om sine midler frigitt har vi fulgt opp saken. Vi har hatt noen utfordringer når det gjelder Agresso-bank-porteføljen, dette er rapportert og drøftet med SRF.

Arbeidet med å sikre datakvaliteten i Vera pågår kontinuerlig, og vi rapporterer de fleste feil og mangler til "hjelpesenter".

I forbindelse med skifte av verge, endring av vergemål, søknader om fylkesmannens samtykke etc. har vi gjennomgått vergemålet med hensyn til individtilpasning og mandatutforming. Vi har ikke gjennomført en systematisk gjennomgang av behov for fornyelse av vergenes politiattester.

Vi har også i 2018 foretatt en «vask» av regnskapspliktige verger i VERA slik at listene for hvilke verger som har regnskapsplikt skal være ajourførte. I år igjen har vi registrert at noen verger med regnskapsplikt ikke er med på listen fra SRF, og at noen som har fritak er med på listen. Konsekvensen av dette er bl.a. at det finnes verger som har regnskapsplikt, men som ikke har mottatt brev eller purring fra oss fordi de ikke kommer opp på listen fra SRF. Så langt våre data er registrert av VERA har alle vergemål riktig status med tanke på regnskapsplikt.

Vi har i 2018 hatt saker knyttet til reindriftsutøvere med behov for vergemål, skiftesaker hvor mindreårige har arvet reinsdyr, klagesaker og bekymringsmeldinger hva angår reindriftsutøvere med vergemål. Dette er sammensatte og utfordrende saker som krever at vi hensyntar den samiske kulturen, forståelse av samiske forhold og reindrift, samtidig som lover og regler skal følges.  

Kompetanseheving for medarbeiderne er et tiltak som underbygger alle målene i vergemålsforvaltningen. Vi har blant annet deltatt på den nasjonale fagsamlingen i regi av SRF, vi har sammen med Troms arrangert en fagsamling over 2 dager, vi hospiterer på andre embeter, vi bruker fagmøter og andre arenaer til kompetanseoverføring samt gjennomført andre kurs og opplæringer som er relevante.

Regnskapstall:

  046901 -  Budsjett kr. 5 977 000, forbruk kr. 5 952 933.

  046921 - Åpen fullmakt, forbruk kr. 1 870 059.

Alt i alt oppfatter vi at vi har en god måloppnåelse og at arbeidet som utføres er gjort med respekt for vergehavere og etter gjeldende lover og regler.

Opprett vergemål (fra kapittel 3.3.2.1.1.1 i TB)

Rapportere på

Opprett vergemål – 80 % av vedtakene skal være fattet innen 70 dager.

I 2018 har vår produksjonsstyring truffet tilfredsstillende på de prioriterte områdene, uten at vi har vært nødt til å nedprioritere andre viktige fagområder. Vår organisering og våre rutiner for å sikre at sakene har godkjent legeerklæring, at skriftlig samtykke er innhentet (inkl. på valg av verge) og at samtale er gjennomført har medført at resultatet er over målet.

Fylkesmannens samtykke til bruk av kapital (fra kapittel 3.3.2.1.1.3 i TB)

Rapportere på

Fylkesmannens samtykke til bruk av kapital – 80 % av vedtakene skal være fattet innen 20 dager.

I 2018 har vår produksjonsstyring truffet bra på de prioriterte områdene, uten at vi har vært nødt til å nedprioritere andre viktige fagområder. Vår organisering og våre rutiner for å sikre at sakene er godt nok opplyst, ved å sikre at skriftlig samtykke fra vergehavere over 12 år og evt. begge foreldre til barn under 18 år er innhentet, har medført at resultatet er over målet. 

Godtgjøring og utgiftsdekning til verger og representanter (fra kapittel 3.3.2.1.1.4 i TB)

Rapportere på

Godtgjøring og utgiftsdekning til verger og representanter – 80 % av vedtakene skal være fattet innen 45 dager.

Vår organisering og rutiner for behandling av godtgjøringer og utgiftsdekning til verger og representanter medfører at vi har gode resultater på området. Vi har vært opptatt av å effektivisere og spare saksbehandlerkapasitet, og har bla ved å fatte vedvarende vedtak om godtgjøring i oppnevningsvedtak med faste verger, lære faste verger å bruke Altinn og elektronisk innsending av godtgjøringskrav lyktes med dette.

Klagesaksbehandling (fra kapittel 3.3.2.1.1.5 i TB)

Rapportere på

Klagesaksbehandling – 80 % av klagene Fylkesmannen mottar på vergemålsområdet skal være behandlet innen 70 dager.

Klagesaker er en prioritert sakstype. Vi sparer mye tid ved å gjøre en grundig saksbehandling i det første vedtaket og fordi våre rutiner og malverk er god kvalitativ støtte.

Fylkesmannens kontroll av vergeregnskap (fra kapittel 3.3.2.1.2.1 i TB)

Rapportere på

Alle vergeregnskap i sentralt uttrekk fra Statens sivilrettsforvaltning skal være kontrollert innen fristen.

Kontroll med vergeregnskap ble utført på de sakene (15 %) som SRF (Statens Sivilrettsforvaltning) hadde plukket ut for kontroll. EY (Ernst & Young AS) gjennomførte tilsyn med embetets forvaltning av vergeregnskap og konkluderte med at kvaliteten på Fylkesmannen i Finnmarks arbeid er tilfredsstillende. Det ble ikke avdekket sentrale forhold som ikke er tilfredsstillende håndtert. EY mente at Fylkesmannen i Finnmark hadde god forståelse av hva internkontrollen for vergeregnskapene innebærer. 

Digital innlevering av vergeregnskap (fra kapittel 3.3.2.1.3.1 i TB)

Rapportere på

Andelen vergeregnskap som leveres digitalt via Altinn, skal være minst 50 %.

Fylkesmannen i Finnmark har hatt en oppfatning av at embetet kunne spare mye kapasitet ved at vi mottok søknader elektronisk, og dette har i 2018 vært et satsingsområde. 

Tiltak for å få flere søknader vi Altinn:

  • Opplæring av alle saksbehandlere i Altinn innsending
  • Altinn skal veiledes om i telefoner der innsending av dokument/noe er aktuelt
  • Tema på hvert fagmøte, med individuell resultatoppfølging
  • Hyppig tema i elektronisk nyhetsbrev til faste verger
  • Altinn-veiledning i alle brev- og vedtaksmaler
  • Punkt i sjekkliste for samtale med nye verger
  • Grundig opplæring på alle vergesamlinger
  • Returnere søknader via e-post. Hyperlink og standardtekst med veiledning for hvordan søke via Altinn i svar på søknader på e-post.

Vi har hatt en stor økning av søknader via Altinn og er godt innenfor målkravet.

Digital innsending av søknader om vergegodtgjøring og fylkesmannens samtykke (fra kapittel 3.3.2.1.4.1 i TB)

Rapportere på

Andelen søknader om godtgjøring og søknader om fylkesmannens samtykke (bruk av kapital, salg av eiendom etc.) som leveres digitalt via Altinn, skal være minst 30 %

Vi har mottatt 214 av 357 søknader via Altinn. VI har hatt en stor økning av søknader via Altinn og er godt innenfor målkravet.

Vi hadde en oppfatning av at embetet kunne spare mye kapasitet ved at vi mottok søknader elektronisk, og dette har i 2018 vært et satsingsområde.

Tiltak for å få flere søknader vi Altinn:

  • Opplæring av alle saksbehandlere
  • Altinn skal veiledes om i telefoner der innsending av dokument/noe er aktuelt
  • Tema på hvert fagmøte, med individuell resultatoppfølging
  • Hyppig tema i elektronisk nyhetsbrev til faste verger
  • Altinn-veiledning i alle brev- og vedtaksmaler
  • Punkt i sjekkliste for samtale med nye verger
  • Grundig opplæring på alle vergesamlinger
  • Returnere søknader via e-post. Hyperlink og standardtekst med veiledning for hvordan søke via Altinn i svar på søknader på e-post.

3.1.3.5 Vergehaver skal ha høy grad av selvbestemmelse og vergemålene skal være individtilpassede

Selvbestemmelse har vært et viktig faglig prinsipp for Fylkesmannen i Finnmark. Vergehavers vilje har vært sentral både når det gjelder opprettelse og ved andre beslutninger i  det løpende vergemålet. Tiltak som bygger under dette er at dette er et gjennomgangstema på fagmøter, i telefonveiledninger, i vergeopplæringer og i alle foredrag.

Fylkesmannen i Finnmark har hatt selvbestemmelse som tema på fastvergesamling og dette er sentralt i all veiledning av veger og andre som henvender seg til oss. 

Fylkesmannen i Finnmark er mer opptatt enn tidligere av å individtilpasse vergemålet ved oppnevningen og ved senere anledninger. Vi forsøker å tilpasse vergemålet etter hva vergehaver selv ønsker, enten det kommer frem i begjæringsdokumenter, i den første samtalen eller underveis i vergemålet.

Individtilpasning av vergemål (fra kapittel 3.3.2.2.1.1 i TB)

Rapportere på

Før et eventuelt vergemål opprettes, skal det foretas nødvendige undersøkelser slik at mandatet kan individtilpasses og ikke er mer inngripende enn nødvendig

Fylkesmannen i Finnmark har i I 2018 vært særlig opptatt av at det skal gjennomføres samtale med en person det vurderes vergemål for  før vergemålet eventuelt opprettes.  Samtale ble gjennomført i 79 saker og ikke gjennomført i 75 saker. 

Produksjonsstyring er et mye brukt lederverktøy ved vergemålsseksjonen hos Fylkesmannen i Finnmark. Da statistikk på hvordan vi registrerer samtalene ble tilgjengelig for oss økte oppfølgingen og styringen av dette området, og saksbehandlingen ble naturlignok skjerpet på grunn av dette. I ettertid er vi mer opptatt av kvaliteten på samtalene, men også mer nøye med registrerignen i VERA. For personer som ikke er vurdert være samtykkekompetent gjør vi oss alltid opp en mening om en på samtale kan gjennomføres eller ikke.  Samtale gjennomføres ikke der det er umulig eller åpenbart ikke formålstjenlig. 

På fagmøter drøfter vi samtalekunst og samtalemetodikk. Vi er av den klare mening om at samtalen med personlig oppmøte gir det beste bilde av personens ønsker og vilje, likevel er det telefonsamtaler vi i hovedsak benytter. I Finnmark har vi dessverre avstander og fysiske utfordringer som gjør det vanskelig å dra ut for å gjennomføre slike samtale. Likevel har vi i noen tilfeller vært nødt til å gjøre dette, det er både kapasitets- og kostnadskrevende.  Fylkesmannen i Finnmark har ikke hatt representanter i referansegruppen til Statens sivilrettsforvaltnings samtaleprosjektgruppe. Derimot har Fylkesmannen i Troms hatt 2 representanter som vi etter sammenslåingen nyter godt av. 

Vi har hatt besøk av Liv Brauer fra  Statens sivilrettsforvaltnings samtaleprosjektgruppe på et fagmøte. Her fikk vi en god orientering om prosjektet, og det ble mer tydelig for oss at systematikk i samtalen er et viktig verktøy for å få til en god samtale. 

3.1.4 Fylkesmannen skal ta de initiativ som finnes påkrevd og holde sentrale myndigheter orientert om tilstanden i fylket og effekten av statlig politikk

3.1.4.1 Økt kvalitet og kompetanse i kommunene

Oppvekst og utdanning 

Alle tiltak Fylkesmannen har igangsatt i løpet av 2018, har hatt som mål å heve kvaliteten og kompetansen i barnehage- og skolesektoren. Innenfor barnehagesektoren har vi hatt fokus på barnehagemyndighetsrollen, implementering av rammeplanen og kompetanseutvikling på barnehagenivå.

Innenfor skoleområdet har vi hatt hovedfokus på kap. 9A, og videre hatt fokus på andre områder ved å samarbeide med referansegruppa  i prosjektet "Kompetanseløft Finnmark" samtidig som vi har gjort egne risikovurderinger. Dette for å være mer treffsikre på valg av tema for å øke kvaliteten og kompetansen i kommunene.

Vi anser at tiltakene med veiledning, møter, dialog og nettverksarbeid har bidratt til måloppnåelse.

Det er ikke avvik på oppdrag og oppgaver.

Oppfølging av skoleeiere som ikke har igangsatte tiltak (fra kapittel 3.4.1.1.1.1 i TB)

Rapportere på

Alle skoleeiere, som er omfattet av oppfølgingsordningen og ikke har igangsatte tiltak, skal ha fått nødvendig oppfølging fra fylkesmannen.   

Alle kommunene i Finnmark som er omfattet at oppfølgingsordningen 2018, er tilknyttet nasjonalt veilederkorps.

3.1.5 Gjennomførte evalueringer

Det er ikke gjennomført evalueringer i embetet i 2018.

3.2 Avvik på oppdrag i tildelingsbrevet og/eller faste oppgaver i virksomhets- og økonomiinstruks

3.2.1 Tverrsektorielle oppdrag/oppgaver

Ingen avvik

3.2.2 Arbeids- og sosialdepartementet

Ingen avvik.

3.2.3 Barne- og likestillingsdepartementet

Ingen avvik.

3.2.4 Helse- og omsorgsdepartementet

Ingen avvik.

3.2.5 Justis- og beredskapsdepartementet

Vergemålsforvaltningen hos Fylkesmannen i Finnmark har ingen avvik på oppdrag i tildelingsbrevet eller på de faste oppgavene i VØI. Det kan derimot være på plass å kommentere at den samiske delen av befolkningen ikke får samme kvalitet og tilgang på tjenester på vergemålsområdet som den øvrige delen av befolkningen. Dette har sin årsak i at det kreves mer ressurser og kapasitet for å ivareta samisk kultur og språk enn vi har tilgjengelig.

Fylkesmannen har avvik på eget mål om ferdigstillelse av SBS-planverket. Det har vært gjort et betydelig arbeid med dette planverket i 2018, men er ikke ferdigstilt.

3.2.6 Klima- og miljødepartementet

Avfallsplaner i havner - oppdraget er ikke løst i 2018. Ellers ingen avvik.

3.2.7 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Ingen avvik.

3.2.8 Kunnskapsdepartementet

Ingen avvik.

3.2.9 Landbruksdepartementet

Fylkesmannen har ikke avholdt møter i regionalt reindriftsforum da det har vært vanskelig å få reindriftsrepresentantene til å møte.

Vi har ikke fremmet kandidater til den nasjonale kulturlandskapsprisen for 2018.

3.3 Særskilte rapporteringskrav fra tildelingsbrevet

Hvilke utfordringer opplever FM at NAV-kontorene har med KVP (fra kapittel 7.3.1.1 i TB)

Rapportere på

Fylkesmannen skal beskrive situasjonen for kvalifiseringsprogrammet (KVP) i fylket, herunder: I hvilken grad blir personer i målgruppen for programmet vurdert med hensyn til deltakelse og får de som har krav på det, tilbud om program; Hva kjennetegner NAV-kontor som jobber godt med KVP, og hvilke utfordringer opplever Fylkesmannen at NAV-kontorene har i arbeidet med KVP; Hvilke virkemidler benytter Fylkesmannen for å understøtte kommunenes arbeid for å øke bruken av KVP.

NAV-leder og kommunal ledelse må ha kunnskaper om, og fokus
på rettssikkerhet for brukerne. Dette må gjenspeiles i styring og ledelse. Forståelse av den menneskelige, samfunnsmessige og økonomiske gevinsten av å arbeide tett og godt med brukerne må bli en befestet grunntanke på NAV-kontorene.

Felles helhetlig, kvalitetsmessig og faglig tenkning innad på kontorene må prioriteres. Sammen med NAV-Fylke, gjennomfører vi fagdager med egenevaluering og plan for kontinuerlig kvalitetsforbedring av oppfølgingsarbeidet på de store kontorene. Kontorene gjennomgår, med bistand fra fylkesleddenes kompetanseveiledere, sitt eget arbeid med kartlegginger, planarbeid, samtale med bruker og andre moduler etter metode fra standarden for arbeidsrettet brukeroppfølging. Fagdagene gjennomføres jevnlig etter fast plan på hvert kontor. God bruk av de mulighetene og arbeidsmetodene som finnes i NAV systemet, vil gi økt kompetanse og ferdigheter i arbeidet med tjenestemottakere som har behov for bistand over tid. Kompetanseveiledergruppen har en felles formening om at godt faglig, kvalitetsmessig arbeid med bruker over tid må prioriteres og at gode resultater for NAV-kontorene, bare kan oppnås ved styrking av NAV-ledernes evne til å lede hele kontoret mot felles mål for innbyggernes rettigheter.  

Vi opplever nå at flere NAV-kontor ber om særlig opplæring i KVP og det er allerede planlagt fagdager på enkeltkontor, samt dannelse av nye nettverk på området. Dette er signaler vi ikke har mottatt siden KVP var prosjekt.

Vilkår for aktivitet for de under 30 år... (fra kapittel 7.3.1.2 i TB)

Rapportere på

Fylkesmannen skal beskrive kommunenes erfaring med  aktivitetsplikt for mottakere av økonomisk stønad under 30 år. Herunder om aktivitetsplikten bidrar til overgang til arbeid og utdanning.

Fylkesmannen har avholdt opplæring i sosialtjenestelovens §20a) til NAV-ledere, med tilhørende veiledning og informasjon rundt muligheter i praksis. Alle ansatte ved NAV-kontor i fylket har også deltatt på telematikkopplæring med samme tema. NAV-kontorene har fokus på vilkår om aktivitetsplikt, men ordningen er en del steder vanskelig å gjennomføre i praksis. Mangel på aktivitet/tiltaksplasser i kommunen, oppfølging ved at vilkår brytes og konsekvenser at dette oppleves utfordrende for kontorene. Fylkesmannen har så langt ingen indikasjon på at ordningen fører til varig arbeid eller utdannelse, men at fokus på tatt oppfølging av satsingsgruppen fører til bedre brukermøter og dermed motivering til større aktivitet.

Fylkesmannen skal rapportere på antall gjennomførte tilsyn... (fra kapittel 7.3.2.1 i TB)

Rapportere på

Fylkesmannen skal rapportere på antall gjennomførte tilsyn med kommunenes oppfølging av krisesenterloven.

Det er gjennomført tilsyn med tre av fire krisesentra i 2018. På grunn av ressurssituasjonen på avdelingen ble planlagt tilsyn med Nora krise- og incestsenter ikke gjennomført. 

Tilsynet med samisk krise- og incestsenter i Karasjok avdekket lovbrudd. Kommunen har ikke rettet lovbruddene. Det har ført til bekymring for tilbudet til den samiske befolkningen og deres behov for å bli møtt av personell med samisk språk- og kulturkompetanse. Fylkesmannen har hatt løpende dialog med Karasjok kommune og Buf.dir, med bakgrunn i at Buf.dir ønsker samarbeid om oppfølging av Karasjok.

Fylkesmannen skal redegjøre for bakgrunnen for og konsekvenser... (fra kapittel 7.3.2.2 i TB)

Rapportere på

Fylkesmannen skal redegjøre for bakgrunnen for og konsekvenser av eventuelle nedleggelser av krisesentrene eller reduksjon i tilbudet.

Ingen nedlagte krisesenter i 2018.

Fylkesmannen skal rapportere på antall behandlede søknader... (fra kapittel 7.3.2.3 i TB)

Rapportere på

Fylkesmannen skal rapportere på antall behandlede søknader, og fattede vedtak inndelt i innvilgelser, avslag og avvisninger knyttet til hver sakstype, etter ekteskapsloven, anerkjennelsesloven og brudvigjingslova i årsrapporten.

Fylkesmannen skal rapportere på andelen separasjons- og skilsmissesøknader som er mottatt digitalt.

Fylkesmannen har i 2018 utstedt 146 separasjonsbevillinger og 109 skilsmissebevillinger etter ekteskapsloven.

Vi har gitt ett avslag på søknad om skilsmisse på grunn av at partene hadde bodd sammen i separasjonstiden.

Vi ga 12 godkjenninger av utenlandske skilsmisser i henhold til lov om anerkjennelse, samt ett skiftefritak. 

Fylkesmannen skal rapportere på antall fattede vedtak... (fra kapittel 7.3.2.4 i TB)

Rapportere på

Fylkesmannen skal rapportere på antall fattede vedtak etter barneloven i årsrapporten.

Ingen fattede vedtak

Fylkesmannen skal gi en kort omtale av embetets arbeid... (fra kapittel 7.3.2.5 i TB)

Rapportere på

Fylkesmannen skal gi en kort omtale av embetets arbeid med veiledning og informasjon på familierettens område, herunder om mekling. Dette kan for eksempel være hvilke typer saker som dominerer, utviklingstrekk og utfordringer. Det er også av interesse å få opplyst hvem som kontakter Fylkesmannen.

Vi har mottatt henvendelser fra publikum, som ønsker råd og veiledning. Det gis veiledning og informasjon om hvordan foreldre skal gå frem for å fremme sak for domstolene på flere områder innen familieretten. Det gis også informasjon om mekling og at meklingsretten ikke skal være eldre enn seks måneder. God måloppnåelse 

Fylkesmannen skal rapportere på antall saker... (fra kapittel 7.3.2.6 i TB)

Rapportere på

Fylkesmannen skal rapportere på antall saker hvor det er gitt ut opplysninger om den adoptertes biologiske opphav i saker hvor fylkesmannen har gitt adopsjonsbevilling.

Fylkesmannen i Finnmark besvarte i 2018 totalt 8 saker om biologisk opphav. 7 saker gjaldt innsyn i adopsjonssak (biologiske foreldre) og 1 sak gjaldt spørsmål om biologisk far.

Fylkesmannen skal rapportere på antall tilsyn... (fra kapittel 7.3.2.7 i TB)

Rapportere på

Fylkesmannen skal rapportere på antall tilsyn med familievernkontorene.

Det ble ikke gjennomført tilsyn med noen av familievernkontorene i  Finnmark i 2018. Årsaken er stor arbeidsbelastning som følge av omstilling stor turnover (ledere og ansatte). Tilsyn av krisesentra ble prioritert fremfor familievernkontorene.

Fylkesmannen skal gi en kort omtale av embetets arbeid...(2) (fra kapittel 7.3.2.8 i TB)

Rapportere på

Fylkesmannen skal gi en kort omtale av embetets arbeid med veiledning og informasjon på universell utforming.

Fylkesmannen samarbeider med Husbanken og kommuner i forhold til planlegging av nye omsorgsboliger. I disse sakene har universell utforming vært fast tema. I embetets plangruppe er det gitt innspill på høringsuttalelser til relevante kommunale planer med anmodning om å vektlegge universell utforming.

Fylkesmannen skal gi en kort omtale av embetets arbeid med å fremme likestilling... (fra kapittel 7.3.2.9 i TB)

Rapportere på

Fylkesmannen skal gi en kort omtale av embetets arbeid med å fremme likestilling knyttet til ulike diskrimineringsgrunnlag i aktuell lovgivning.

Vi forholder oss til de krav regelverket stiller, eksempelvis ved ansettelse av nye medarbeidere. Vi følger opp med råd og veiledning på spørsmål om regelverket. Vi har ikke iverksatt spesielle tiltak på området.
Delvis måloppnåelse.

Fylkesmannen skal redegjøre for implementeringstiltak... (fra kapittel 7.3.2.10 i TB)

Rapportere på

Fylkesmannen skal gi en kort omtale av embetets arbeid på området barnevern og skole, herunder digitalt kurs modul 1 og veilederen.

Fylkesmannen i Finnmark ved barnevernet har jevnlig dialog med
barneverntjenestene i fylket. Gjennom denne dialogen søker vi å bidra med informasjon, råd og veiledning i forhold til gjeldende lovverk, forskrifter, retningslinjer og veiledningsskriv. Vi holder kommunene oppdatert på gjeldende regelverk ved å oversende endringer, lovtolkninger ol. fortløpende.

Barnevernet har stor oppmerksomhet mot utvikling av en enhetlig tilnærming til rettssikkerhetsoppdraget. Dette gjøres på følgende måter:

  • Bevisst bruk av relevante veiledere fra Helsetilsynet
  • Utvikling av egne interne rutiner
  • Interne klagesaksmøter
  • Deltakelse på fagsamlinger i regi av Helsetilsynet, Av-dir. og Bufdir   og for å sikre felles forståelse og harmonisering av regelverk og veiledere
  • Deltakelse på nasjonale møter i forkant av landsomfattende tilsyn
  • Region-Nord barnevern: Årlig møte mellom Finnmark, Troms, Nordland, Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal

Vurdering av risikobildet i kommunal barneverntjeneste

Barnevernet benytter seg av barometer for å ha en oversikt over status i kommunene. Som grunnlag for å fylle ut de ulike tema, og oppsummere risikobildet bruker vi tilsynssaker, klagesaker, kvartals- og halvårsrapportering, dialogmøter med enkeltkommuner og annen informasjon vi blir kjent med (eksempelvis fra helse- og sosialområdet, oppvekst ol).

Fylkesmannen skal utarbeide en årsrapport... (fra kapittel 7.3.2.11 i TB)

Rapportere på

Fylkesmannen skal utarbeide en årsrapport om tilsynsvirksomheten ved barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn, jf. forskrift om tilsyn med barn i barnevernsinstitusjoner for omsorg og behandling § 14 og forskrift for sentre for foreldre og barn §28.

Hendelsesbasert tilsyn

I 2018 kom det inn 25 hendelsesbaserte tilsynssaker. I løpet av året ble 36 saker behandlet og avsluttet. 5 av disse sakene ble avsluttet etter lokal avklaring. 77 % av sakene ble behandlet innen 5 måneder. Samlet saksbehandlingstid for de 31 øvrige sakene var gjennomsnitt saksbehandlingstid 3,6 mnd. og median saksbehandlingstid: 3,2 mnd. I 19 % av behandlede saker var kilden til saken barnet selv. Det ble konkludert med 24 lovbrudd, og det ble gitt råd og veiledning i 7 saker.

 Planlagt tilsyn

For institusjonstilsyn se egen årsrapport.

Det er gjennomført landsomfattende tilsyn på to institusjoner i fylket, Alta ungdomssenter, Bufetat og Vadsø ungdomssenter, Bufetat. Tilsynet ble gjennomført som systemrevisjon.

Det er også gjennomført et stikkprøvetilsyn i kommunal barneverntjeneste i forbindelse med oppfølging av tjenesten. Tilsynet var på kommunens arbeid med meldinger og undersøkelsessaker. 

 Klagesaker

Vi har behandlet 25 klagesaker. 23 av sakene ble behandlet innen 2 måneder. 21 av sakene gjelder rettigheter og bruk av tvang under opphold på barneverninstitusjon.

Akuttberedskap i kommunene (fra kapittel 7.3.2.12 i TB)

Rapportere på

Fylkesmannen skal rapportere status på barnevernstjenestens akuttberedskap i alle kommunene i fylket, herunder om alle har en forsvarlig akuttberedskap.

Fylkesmennene skal redegjøre for embetenes vurdering av kvalitet og risiko i barnevernet i fylket.

Barnevernet har drevet med utstrakt veiledning ved henvendelser fra barnevernledere, barnevernsansatte og andre kommunalt ansatte. Med bakgrunn i den jevnlige dialogen med kommunene, samt informasjon gjennom kvartals- og halvårsrapporteringer, informasjon fra systemrevisjoner og tilsyn, får vi relativt god kunnskap om tilstanden i barneverntjenestene i våre kommuner.  Vi opplever å ha god dialog med barneverntjenestene, og vi erfarer at dette bidrar til bedre oppgaveløsning i tjenesten.

Akuttberedskap i barneverntjenester

Av 19 kommuner, er det 4 kommuner som ikke har akuttberedskap på plass per 31.12.2018. 3 av kommunene er i dialog om interkommunalt samarbeid vedrørende akuttberedskap, og det er ventet en oppstart i løpet av jan/feb 2019.

Flere barneverntjenester i fylket samarbeider om barnevernvakt/akuttberedskap.

Samlet vurdering av hvorvidt det kommunale... (fra kapittel 7.3.3.1.1 i TB)

Rapportere på

Samlet vurdering av hvorvidt det kommunale helse- og omsorgstilbudet i fylket utvikles i henhold til retning og målsettinger i Omsorgsplan 2020, herunder Demensplan 2020.

Fylkesmannen har tett dialog med kommunene, og har gjennom året hatt dialog med svært mange av kommunene. Det er lagd plan for og begynt med kommunebesøk for å bli bedre kjent og for å få oversikt over hva som gjøres bra og hva som er utfordringer.Fylkesmannen har gjennom de ulike tilskuddsordningene oversikt over de ulike innovasjonsprosjekt, og ser disse i sammenheng med Omsorg 2020 og Demensplan 2020.

De fleste kommuner søker tilskudd til kompetanseheving, innen alle fagområder. Det var stor aktivitet på ABC-utdanningene.

Helse og omsorgsledernettverket bidrar sterkt til ønske om innhold i møtene. Derfor var også tema i høst pårørendesatsning, og Pårørendesenteret i Stavanger ble invitert. I etterkant av dette planlegges det oppfølgingskurs i regi av USHT. Det jobbes godt med velferdsteknologi i Finnmark.

Vi har et godt samarbeid med NVP Finnmark, blant annet for å nå målet med at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i 2020. I dag er 16 av 19 kommuner med i dette nettverket. Noe vi er fornøyd med, og vil jobbe videre med i 2019.

Helselederutdanningen har vært svært vellykket, 27 studenter var ferdig høsten 2018. Det var 6 studenter som fikk plass på nytt studie fra høsten 2018. Støtte til denne utdanningen ønsker vi å videreføre i tråd med målet i Omsorg 2020.  

Flere av Finnmarkskommunene er i oppstartsfasen med digital opplæringspakke i lindrende behandling, i regi av USHT. Mange av kommunene ønsker å søke midler til innovasjon, men sier det begrenser seg fordi noen må drive prosjektene, og det kan være en stor utfordring. Dette er en medvirkende årsak til at det ikke søkes støtte. Det er tydelig at store kommuner har flere ressurser og søker mer midler og setter i gang prosjekter i tråd med nasjonale føringer og satsninger. Fylkesmannen har vært i dialog med flere kommuner om å dele erfaringer og kunnskap fra noen av prosjektene.

Kompetansesenter for demens i Finnmark som skulle etableres i Alta, ble utsatt fra 2018 til 2019.

I pasientsikkerhetskampanjen, "I trygge hender", i regi av KS er det 5 kommuner som deltar i programmet. Målet er at alle kommunene skal være med i læringsnettverk.

Arbeidet med "Leve hele livet" er godt i gang. Det ble invitert til oppstarts samarbeidsmøte med USHT og KS i desember 2018. "Leve hele livet" har vært på vår agenda, ekstern og internt hele høsten 2018. Flere kommuner er begynt å planlegge dette arbeidet, vi er kjent  med at den første kommunen har fått planen forankret politisk.

Rapportere på resultatoppnåelse... (fra kapittel 7.3.3.2.1 i TB)

Rapportere på

Rapportere på resultatoppnåelse for tilskuddsordninger 765.60 og 765.62.

Tilskudd samhandling rus, kap 765 post 60: Det ble ikke delt ut tilskudd på denne ordninga i 2018.

Tilskudd til kommunalt rusarbeid, kap 765 post 62: 9 av kommunene er for tiden inne med tilskudd etter denne ordninga. Det er fordelt kr 4.133.000,- i 2018.

Samlet vurdering av hvorvidt... (fra kapittel 7.3.3.2.2 i TB)

Rapportere på

Samlet vurdering av hvorvidt det kommunale rusarbeidet i fylket utvikles i henhold til retning og målsettinger i opptrappingsplanen.

I tillegg bes Fylkesmannen om samlet rapportering i årsrapporten på gjennomføring av tiltak i oversendt virksomhetsplan for arbeidet i 2018 med psykisk helse og rus, jamfør Opptrappingsplanen for rusfeltet.

En samlet vurdering av måloppnåelsen for Finnmark baserer seg på rapporteringen i IS 24/8, erfaringene fra ROP-tilsynene i 2017-18 samt vår kjennskap til finnmarkskommunene gjennom arbeidet i Rus/psykisk helseforum Finnmark. 53% av kommunene svarer at Opptrappingsplanen har hatt direkte konsekvenser i kommunalt rusarbeid siste år, dette er litt under landsgjennomsnittet som ligger på 60%. Det er imidlertid et bedre resultat enn for sammenlignbare fylker: Sogn og Fjordane, Troms og Nordland. 

Rapportering på tiltakene i innsendt handlingsplan: Tiltakene er i stor grad gjennomført i henhold til innsendt plan. Som det framgår under andre pkt i årsrapporten er vår viktigste arena for områdeovervåking, nettverksarbeid og kompetansepåfyll det årlige Rus/psykisk helseforum Finnmark som finner sted i uke 45 hvert år.

Forumet i 2018 samlet 152 deltakere. 16 av 19 kommuner deltok.
Spesialisthelsetjenesten var godt representert, det samme var Nav og brukerorganisasjonene RIO, Marborg og Mental helse.  Programmet ble utarbeidet i arbeidsutvalget, hvor fagfeltet selv er med på å sette dagsorden. Fokus var blant annet tverrfaglighet, bruk av tvang etter psykisk helsevernloven og sosialtjenesteloven, forståelse av avhengighetens biologi, bruken av erfaringskonsulenter i tjenestene, bruk av tilskuddsmidler for å øke kapasiteten i rusfeltet og fokus på ACT/Fact.

Årets program i Rus og psykisk helseforum Finnmark, var
bygget på erfaringene fra de landsomfattende tilsynene og erfaringer fra hendelsesbaserte tilsyn for øvrig, med mål om å gi kompetansepåfyll på områder hvor vi har avdekket svikt i tjenestene. Det ble gjennomført landsomfattende tilsyn med kommunenes, og spesialisthelsetjenestens tilbud til pasienter med samtidig rus og psykisk lidelse i 2017 og 2018. Tilsynene avdekket omfattende svikt på kartlegging og oppfølging av dobbeltdiagnosepasienter.
For detaljer henvises det til publiserte rapporter på helsetilsynet.no.

I evalueringsrapport nr 2 fra Fafo om Opptrapping Rus kommer det fram i casestudiene at en kommune i vårt fylke framhever nettopp Rus/psykisk helseforum som nyttig i forhold til nettverksbygging, inspirasjon og tilgang til ny kunnskap.

Rapportere på resultatoppnåelse... (fra kapittel 7.3.3.3.1 i TB)

Rapportere på

Rapportere på resultatoppnåelse for tilskuddsordningen til kommunene 0762.60.

Vi hadde ingen tilskuddsordning for året

Samlet vurdering av hvorvidt tilbudet... (fra kapittel 7.3.3.3.2 i TB)

Rapportere på

Samlet vurdering av hvorvidt tilbudet innen habilitering og rehabilitering i fylket utvikles i henhold til retning og målsettinger i opptrappingsplanen.

7 av 19 kommuner i Finnmark jobber med prosjekt i kjølvannet av opptrappingsplan habilitering og rehabilitering. Prosjektene er ulike i størrelse og tilpasset kommunenes størrelse. Fylkesmannen har vektlagt individuell oppfølging av kommunene for å sikre at det jobbes med prosjekt som passer kommunenes egenart og størrelser og lokale forhold som må hensyntas.

Vergeregnskap (fra kapittel 7.3.4.1.1 i TB)

Rapportere på

Embetene skal i årsrapporten rapportere på antall og andel kontrollerte vergeregnskap, samt antall verger som er under oppfølging på bakgrunn av ikke godkjente vergeregnskap. Rapporten skal også inneholde hvor mange verger som er fratatt oppdrag i løpet av 2018 på bakgrunn av regnskapskontroll.

Vi har gjennomgått regnskapene til verger som har avsluttet sitt oppdrag i 2018. I de tilfeller vi har avdekket avvik i forvaltningen av vergehavnedes midler har vi fulgt dette opp til vi har god nok oversikt til å avslutte saksbehandlingen. I noen tilfeller fortsetter vergen med oppdraget, i andre tilfeller fratar vi vergen oppdraget. I 2018 har vi ikke anmeldt noen verger for mislighold eller underslag. Vi opplever å ha akseptabel forvaltning av tilsyn med vergeregnskapene.

Kontroll med vergeregnskap ble utført på de sakene (15%) som SRF (Statens Sivilrettsforvaltning) hadde plukket ut for kontroll. EY (Ernst & Young AS) gjennomførte tilsyn med embetets forvaltning av vergeregnskap og konkluderte med at kvaliteten på Fylkesmannen i Finnmarks arbeid er tilfredsstillende. Det ble ikke avdekket sentrale forhold som ikke er tilfredsstillende håndtert. EY mente at Fylkesmannen i Finnmark hadde god forståelse av hva internkontrollen for vergeregnskapene innebærer.  I tillegg til SRFs utvalg har vi gjennomgått, dog på en mye enklere måte enn i kontrollaktiviteten, de resterende vergeregnskapene, og fulgt opp de avdekkede mangler og avvik på samme måte som etter kontrollaktiviteten.

Gjennomgang av oppdrag med advokat som verge (fra kapittel 7.3.4.1.2 i TB)

Rapportere på

Embetene skal i årsrapporten rapportere på resultatet av gjennomgangen av oppdrag hvor det blir benyttet advokat som verge med timebetaling etter offentlig salærsats jfr. oppdrag 3.3.2.1.2 i tildelingsbrevet. Dersom oppdraget ble rapportert avsluttet i 1. tertial bortfaller rapporteringskravet.

Fylkesmannen i Finnmark har i løpet av 2014 og 2015 avskaffet verger som er advokater lønnet med advokatsalær. Noen av disse advokatene er fremdeles faste verger hos Fylkesmannen, men de har signert avtale og godtgjøres etter fast sats som fast verge.

Vi har i 2018 gjort en gjennomgang av om advokater blir benyttet som verger med offentlig salærsats. I 2018 har Fylkesmannen i Finnmark ikke benyttet advokat som verge i varige oppdrag med advokatsalær. I noen tilfeller, hvor oppdraget er komplisert eller vi ikke har hatt mulighet for å få tak i egnede faste verger og hvor oppdraget er av kort eller avgrenset varighet, har advokatsalær vært innvilget til advokater som er verge.

Tilsyn (fra kapittel 7.3.4.1.4 i TB)

Rapportere på

Fylkesmannen skal i årsrapporten kort redegjøre for tilsyn utover vergeregnskapskontroll som er gjort med vergene i sitt område i 2018. Fylkesmannen skal også kort beskrive hva tilsynene har avdekket og hvordan avvik er fulgt opp.

I tillegg til SRFs utvalg har vi gjennomgått, dog på en mye enklere måte enn i kontrollaktiviteten, de resterende vergeregnskapene, og fulgt opp de avdekkede mangler og avvik på samme måte som etter kontrollaktiviteten.

Fylkesmannen i Finnmark har ført tilsyn med 18 verger. Tallene er her usikre, da vi har gjort en manuell registering utenfor Vera, da det ikke har vært en slik funksjon i Vera før mot slutten av året.

Tilsynene har i noen tilfeller avdekket at verger ikke ivaretar vergehavers interesser til det beste for vergehaver. Dette har i noen tilfeller ført til at vergen er fratatt oppdraget sitt, eller at vergen etter gjennomgang av saken har sagt fra seg oppdraget sitt. I andre tilfeller har det vært forhold som har medført at hensynet til vergehaver har gjort det nødvendig å frata vergen oppdraget.

De fleste tilsynene har vi kommet til at vergen har utført sitt oppdrag på en tilfredsstillende måte. I noen tilfeller har vi iverksatt en grundigere gjennomgang av saken. 

Noen verger har vi fratatt oppdraget umiddelbart, noen verger har valgt å frasi seg oppdraget etter tilsynet og der vi ikke avdekker noe fortsetter som regel vergen . 

Årsakene til at verger ikke fungerer har vært mangler ved regnskap, sykdom, at vergen ikke sendt inn de etterspurte nødvendige opplysninger i undersøkelsesfasen, uryddighet i utførelsen mm.

Tilsynene har vært iverksatt etter bekymringsmeldinger fra kommunale instanser, vergehaver selv, nærstående, andre personer og noen ganger har Fylkesmannen opplysninger fra flere hold som gjør at vi iverksetter tilsyn. 

Der vi kommer til at vergen må byttes ut oppnevner vi ny verge.

Samtale med vergehaver (fra kapittel 7.3.4.1.5 i TB)

Rapportere på

Fylkesmannen skal rapportere på andelen opprettede vergemål for voksne i 2018 hvor det er gjennomført samtale med vergehaver. Fylkesmannen skal i tillegg redegjøre for hovedgrunnene til at samtaler eventuelt ikke er gjennomført.

Ved opprettelse av vergemål gjennomfører Fylkesmannen i Finnmark samtale med den som har behov for verge der det er mulig. Samtalen logges og refereres i vedtaket.

Fylkesmannen i Finnmark har foretatt 79 samtaler av 154 saker. De 75 saker hvor samtale ikke er gjennomført er alltid begrunnet. De hyppigste årsakene til at samtaler ikke er gjennomført er at personen med behov for verge ikke er mulig å få tak i, ikke er i stand til å snakke, at helsepersonell vurderer det som uforsvarlig å gjennomføre en samtale eller at vedkommende ikke ønsker å snakke med oss.

Samtalen er et viktig verktøy for å saksbehandle forsvarlig. Videre bemerkes det at vi skulle ha gjennomført flere samtaler med personlig oppmøte. Dette gir erfaringsmessig bedre kvalitet på samtalen. Dette gjelder særlig for vår samisktalende del av befolkningen.Vårt geografisk store fylke med ytterligere utfordringer vinterstid gjør at dette er krevende, både kostnadsmessig og kapasitetsmessig.

Individtilpasning av vergemål (fra kapittel 7.3.4.1.6 i TB)

Rapportere på

Fylkesmannen skal gi en kort, overordnet beskrivelse av hvordan embetet har arbeidet med å individtilpasse mandater, både ved opprettelse av nye vergemål og ved lgjennomgang av gamle saker.

Fylkesmannen i Finnmark kartlegger behov og mulige behov før vergemålet opprettes, men også etter at vergemålet er opprettet. Dette gjøres ved samtaler med vergehaver selv, nærstående, samarbeidspartnere og vergen. Vi endrer mandat og vergemål etter behov og vurdering. 

Ved opprettelse av vergemål gjennomfører vi samtale med vergetrengende der det er mulig. Samtalen logges og refereres i vedtaket. Vi vektlegger behov og den vergetrengendes mening i mandatutformingen. I hovedsak beskrives mandatet som ivaretakelse av personlige eller økonomiske interesser i vedtakene, det spesifiseres nærmere ved spesielle behov.

Fremtidsfullmakter (fra kapittel 7.3.4.1.7 i TB)

Rapportere på

Fylkesmannen skal gi en kort beskrivelse av hvordan embetet har arbeidet for å øke bruken av fremtidsfullmakter. 

Fylkesmannen har gjennomført 4 foredrag for frivillige organisasjoner med hovedvekt på fremtidsfullmakt.

Vergemålsseksjonen har gjennomført lunsjmøte med hele embetet hvor fremtidsfullmakt var tema.

Vi har føringer på at fremtidsfullmakt alltid skal være et tema i alle foredrag, uansett hvilket tema som var ønsket/bestilt.

Vi har oppdatert vår hjemmeside jevnlig angående fremtidsfullmakt.

I forhåndsvarsel og underretning til nærstående ved oppnevninger er det uthevet tekst om fremtidsfullmakt, dette skal bidra til å øke kunnskapen om fremtidsfullmakt og forhindre vergemål hvis fremtidsfullmakt finnes.

Årsrapportering rettshjelp (fra kapittel 7.3.4.2.1 i TB)

Rapportere på

Fylkesmannen skal i årsrapportløsningen rapportere på antall innkomne, innvilgede og avslåtte søknader for perioden, fordelt på henholdsvis fritt rettsråd og fri sakførsel. Fylkesmannen skal også rapportere på gjennomsnittlig saksbehandlingstid og på antall restanser. Hva gjelder de innvilgede sakene, skal rapporteringen gi en oversikt over forekomsten av økonomisk dispensasjon, samt totale advokatutgifter og evt. andre utgifter som er innvilget i aktuelle periode, fordelt på saksområde. Av rapporteringen skal det videre fremgå hvorvidt det er gitt avslag som følge av økonomisk overskridelse eller av andre grunner i henhold til skjema over rettshjelpsstatistikk fra Statens sivilrettsforvaltning.

Fylkesmannen skal rapportere på forbruk for året samt forventet forbruk på kap. 470, post 01 for påfølgende år. Eventuelle avvik skal begrunnes. Fylkesmannen skal umiddelbart informere SRF dersom det er andre vesentlige risikoer eller avvik på området.

Fritt rettsråd:

  • Innkomne søknader: 212
  • Innvilgede søknader: 171
  • Avslåtte søknader: 41

 Fri sakførsel:

  • Innkomne søknader: 14
  • Innvilgede søknader: 2
  • Avslåtte søknader: 12

Det er gitt økonomisk dispensasjon i to av rettsrådssakene. De totale advokatutgiftene er på kr. 1.057.995,-. 15 rettsrådssaker er avslått på grunn av inntekts/formuesoverskridelse, 25 av andre grunner og 1 i kombinasjon av disse. 2 søknader om fri sakførsel er avslått på grunn av inntekts/formuesoverskridelse og 10 søknader er avslått av andre grunner.

Det er innvilget dekning av andre utgifter på rettsråd på kr. 816(tolk), og innvilget fritak for rettsgebyr i 2 saker.

Fylkesmannen skal rapportere på forventet forbruk... (fra kapittel 7.3.4.2.2 i TB)

Rapportere på

Fylkesmannen skal rapportere på forventet forbruk på kap. 470, post 01 inneværende og påfølgende år. Eventuelle avvik skal begrunnes.

Fylkesmannen hadde et samlet forbruk på kr. 1.057.995 på kap. 470, post 01 i 2018. Forbruk i 2019 hva gjelder fri rettshjelp kun for Finnmark, er forventet å ligge på omtrent det samme.

I forbindelse med introduksjonsordning... (fra kapittel 7.3.4.3.1 i TB)

Rapportere på

I forbindelse med introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) skal fylkesmannen skal rapportere på antall klagesaker, hva klagen gjelder og utfallet av klagen.

Fylkesmannen i Finnmark mottok 7 klager i henhold til introduksjonsloven i 2018. I fem av disse har vi fattet vedtak.

 Fire klager gjaldt stans av introduksjonsprogram grunnet stort fravær. Kommunenes vedtak har blitt opprettholdt i samtlige saker.

 En klage gjaldt avslag på søknad om introduksjonsprogram. Kommunens vedtak ble opprettholdt.

 En klage gjaldt avslag på utvidet introduksjonsprogram. Kommunen endret sitt vedtak i klagers favør før vi ferdigbehandlet saken.

 En klage gjaldt innholdet i programmet. Klager mente programmet ikke var på fulltid og helårig. Vi sendte klagen til kommunen for behandling, da kommunen ikke hadde mottatt den først. 

På området opplæring i norsk... (fra kapittel 7.3.4.3.2 i TB)

Rapportere på

På området opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (introduksjonsloven) skal Fylkesmannen oppgi antall klagesaker, hva klagen gjelder og utfallet av klagen.

Fylkesmannen har i 2018 ikke mottatt noen klager på opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (introduksjonsloven).

Fylkesmannen skal i årsrapporten... (fra kapittel 7.3.4.3.3 i TB)

Rapportere på

Fylkesmannen skal i årsrapporten rapportere på antall statsborgerseremonier og hvor mange av nye statsborgere i fylket som har deltatt.

I 2018 ble det sendt ut invitasjon til alle 145 nye statsborgere i Finnmark. Fylkesmannen inviterte til en statsborgerseremoni i Hammerfest og en i Vadsø. På grunn av svært få påmeldte til statsborgerseremoni i Hammerfest bestemte Fylkesmannen at denne seremonien måtte avlyses. Det ville bli vanskelig å få til en høytidelighet som kreves for en slik seremoni med kun en håndfull deltakere. Embetet gav derfor tilbud om å betale reiseutgiftene fra Hammerfest til Vadsø for de som var påmeldt til seremonien i Hammerfest. Tre påmeldte takket ja til tilbudet, og deltok sammen med 9 påmeldte i Vadsø - dvs totalt 12 nye statsborgere møtte opp til statsborgerseremoni. 

Fylkesmannen skal også rapportere på.... (fra kapittel 7.3.4.3.4 i TB)

Rapportere på

Fylkesmannen skal også rapportere på antall årsverk i kommunene som gir opplæring i norsk og samfunnskunnskap iht. introduksjonsloven.

Antall årsverk i kommunene i Finnmark som gir opplæring i norsk og samfunnsfag iht. introduksjonsloven for vårhalvåret 2018: 69,77

Antall årsverk i kommunene i Finnmark som gir opplæring i norsk og samfunnsfag iht. introduksjonsloven for høsthalvåret 2018: 61,62

Rapport over antall deltakere samt årsverk som gir opplæring i norsk og samfunnskunnskap i kommunene i Finnmark er oversendt Kompetanse Norge i tråd med oppdraget. 

Samfunnssikkerhet i arealplaner (fra kapittel 7.3.4.4 i TB)

Rapportere på

Beskriv kort hva embetet gjør, i tillegg til plansamlinger,for å gjøre følgende kjent i kommunene:


Veileder og sjekkliste er sendt ut til kommunene. Veileder og sjekkliste ble trukket frem som hjelpemiddel ifb. med Plankonferansen 2018. Veileder var også oppe som tema ved plankonferansen 2017 v/ DSB. 

Veileder blir også nevnt som kildedokument i forbindelse med innspill til varsel i arealsaker etter PBL.

Hovedtema for Plankonferansen 2018 var klima og da ble klimaprofil Finnmark presentert av representant for Norsk klimaservicesenter

ROS som integrert del av planer (fra kapittel 7.3.4.5 i TB)

Rapportere på

Erfarer embetet at ROS er en integrert del av planene i kommunene? Hvis ikke, gi en kort forklaring.

På arealplaner erfarer vi at ROS er en godt integrert del av planene. På samfunnsplaner ser vi at det er større variasjoner. Fylkesmannen påpeker dette der hvor vi ser at dette ikke er ivaretatt.

Utfordringer i plansaker (fra kapittel 7.3.4.6 i TB)

Rapportere på

Beskriv kort hvilke utfordringer embetene har i plansaker når det gjelder integrering av ROS.

Mange kommuner har ikke et fagmiljø og sliter med nødvendig kompetanse. 

Vi erfarer at sikkerhetsvurderingene til dispensasjonssaker har mangler ved seg fordi det ikke er krav til ROS-analyse. 

Bruk av veileder, sjekkliste og fylkets klimaprofil (fra kapittel 7.3.4.7 i TB)

Rapportere på

Hvor mange kommuner har tatt i bruk veileder, sjekkliste og fylkets klimaprofil i planarbeid og ROS-Analyser pr. 31.12.18?

Når det gjelder bruk av fylkets klimaprofil så er det så langt vi kan se tatt i bruk av de aller fleste kommunene.

 Når det gjelder bruk av sjekkliste har ikke Fylkesmannen oversikt over dette.

Hensynssoner i kommuneplaner (fra kapittel 7.3.4.8 i TB)

Rapportere på

DSB har som mål at kommunene etablerer hensynssoner i kommuneplaner rundt eksisterende storulykkevirksomheter, slik at det ikke skjer en uhensiktsmessig utvikling i arealene rundt disse. Beskriv i hvilken grad dette har blitt gjennomført i nyere kommuneplaner.

Fylkesmannen behandlet ingen saker hvor dette var en aktuell problemstilling i 2018.

Samordning av beredskapslaner mot storulykkevirksomheter (fra kapittel 7.3.4.9 i TB)

Rapportere på

Hvordan følger fylkesmannen opp at kommuner med storulykkevirksomheter har samordnet kommunes overordnede beredskapsplan med storulykke virksomhetens beredskapsplan?

Dette inngår som deltema ved tilsyn i kommuner som har storulykkebedrifter.

 Fylkesmannen har i 2018 rettet en særskilt henvendelse til de kommuner som har storulykkebedrifter. Svar fra kommunene viser at de i liten grad har samordnet sin overordnede beredskapsplan med storulykkebedriftenes planverk. Vi ser at denne samordningen av planverk skjer på lavere nivå - brann  og redningsvesenet.

FylkesROS (fra kapittel 7.3.4.10 i TB)

Rapportere på

Når ble siste fylkesROS gjennomført?

Fylkesmannen har en FylkesROS for 2014-2017. 

Bakgrunnen for at analysen ikke er oppdatert er en beslutning om å benytte 2018 til å utarbeide felles Fylkes-ROS for Fylkesmannen i Troms og Finnmark for 2019-2020. Dette arbeidet utføres ved kontorsted Vadsø og er på det nærmeste ferdig.

FylkesROS - oppfølgingsplan (fra kapittel 7.3.4.11 i TB)

Rapportere på

Foreligger det en oppfølgingsplan til fylkesROS, og i så fall når ble den sist oppdatert?

Det foreligger en handlingsplan til FylkesROS som ble sist oppdatert i 2017.

Regionale tiltak gjennomført i arbeidet med forebygging og beredskap (fra kapittel 7.3.4.12 i TB)

Rapportere på

Hvilke regionale tiltak har embetet gjennomført for å ivareta fylkesmannens ansvar for samordning i arbeidet med forebygging og beredskap?

FM har bedt fylkesberedskapsrådet og regionalt beredskapsforum følge handlingsplan for 2017. FylkesROS og tverrsektoriell oppfølgingsplan vurderes som viktig for å ha oversikt over og følge opp risiko og sårbarhet i fylket. Planen tar også opp i seg behovet for egenberedskap, samarbeid og samordning mellom aktører.FylkesROS er distribuert til et bredt spekter av etater og aktører. Vi har konkrete tilbakemeldinger på at FylkesROS brukes både til øvingsplanlegging og som kunnskapsdokument.
Det er gjennomført årlig møte i Fylkesberedskapsrådet.Årets møte bestod av en totalforsvarsøvelse over to dager basert på  TRJE 18 scenariet. Scenario ble utviklet i samarbeid med Finnmark politidistrikt og HV 17.  Det ble også gjennomført samarbeidsmøte med Finnmark PD, HV 17, Sivilforsvaret og Fylkesmannen i Finnmark hvor totalforsvaret og samarbeid ved sikkerhetspolitisk krise og krig var tema.

Fylkesmannen har som del av oppfølging av hendelser gjennomført oppfølgingsmøter med relevante aktører hvor samordning og samarbeid  mellom samvirkeaktører inngikk som tema sammen med forebygging.

Fylkesmannen er en del av et samarbeidsprosjekt sammen med Fylkeskommunen og noen kommuner i Finnmark som ser på muligheten for en fiberlinje fra Lakselv til Tana. Dette vil bidra til å styrke del av kritisk infrastruktur innad i fylket. Det er i 2018 utarbeidet rapport i tilknytning til dette.

Fylkesmannen har deltatt og bidratt inn i KDS møte for Finnmark hvor forsyningssikkerhet var ett av temaene. Fylkesmannen informerte også om totalforsvaret  overfor nettselskaper og produsenter i Finnmark.

Fylkesmannen har understøttet DSB i egenberedskapskampanjen gjennom å sende og informere om denne blant annet på FMFI sin hjemmeside.  Det samme gjelder informasjon til kommuner om ny distribusjonsordning for Jod tabletter.

Fylkesmannen har gjennomført møte/kurs  over 3 dager i det regionale kommunikasjonsnettverket med kommuner og statlig regionale etater. Årets tema var krisekommunikasjon. To eksterne forelesere ble engasjert til kursdelen. Formålet med nettverket er blant annet å bidra til styrket kompetanse innen krisekommunikasjon samt  fokus på hvordan sikre opprettholdelse av kommunikasjon ved uønskede hendelser gjennom planverksutvikling og kunnskapsdeling om kommunikasjonsplattformer.   

Fylkesmannen gjennomførte felles årlig regional varslingsøvelse med statlig regionale etater og kommunene i Finnmark. Formål er å teste at etablerte kanaler fungerer som forutsatt og i nødvendig utstrekning iverksette tiltak for å rette opp feil og mangler.  
Fylkesmannen har hatt fokus på konsekvenser for Finnmark om Nordnesfjellet i Troms raser ut og hva vi kan gjøre for å redusere disse.

Revisjon av underliggende planverk (fra kapittel 7.3.4.13 i TB)

Rapportere på

Redegjør kort for status revisjon for underliggende planverk knyttet til SBS.


Fylkesmannen har i 2018 lagt ned betydelig arbeid med SBS for å ha en plan som kunne benyttes ifb. TRJE 18. Arbeidet med SBS er et pågående arbeid og ikke ferdigstilt.

Resultat- og økonomirapportering (fra kapittel 7.3.5.1 i TB)

Rapportere på

Rapportering på supplerende tildelinger på klima- og miljøområdet

Fylkesmannen har gjennomført oppdragene som er gitt i supplerende tildelingsbrev som planlagt og rapportert på disse gjennom egne rapporteringer.

Klimaendringer og klimatilpasning i plansaker for 2018 (fra kapittel 7.3.5.2 i TB)

Rapportere på

Rapportere om hvordan klimaendringer og klimatilpasning ble tatt hensyn til i plansakene for 2018. Tilbakemeldingen skal omfatte hvilke plansaker som ble behandlet (fra planstrategi til reguleringsplaner), og i hvilken andel av disse plansakene klimaendringer var inkludert. I tillegg vil vi at Fylkesmannen gir en vurdering av hvor godt klimaendringer var ivaretatt i disse sakene: I hvor stor andel av plansakene var klimaendringer og klimatilpasning godt behandlet, mangelfullt behandlet og eventuelt om det ble gitt innsigelse i noen av sakene. 

I 2018 behandlet vi 41 plansaker som var på høring og 25 varsler om oppstart. Bortsett fra 7 planer, var alle arealplaner. Vi har klima og klimatilpasning med i alle våre innspill. Kommunene forholder seg til vær- og klimautfordringer i det daglige, og er etter hvert blitt flinke til å ta den praktiske kunnskapen også over i arealplanleggingen. På årets plankonferanse var hele første dagen viet dette temaet. Vi har ikke fremmet innsigelser, men erfarer at god dialog underveis i prosessen i stor grad bidrar til at innsigelse ikke er nødvendig. 

Avfallsplaner i havner (fra kapittel 7.3.5.3 i TB)

Rapportere på

Antall havner som mangler en godkjent avfallsplan og andel av innsendte avfallsplaner i havner som er godkjent eller regodkjent.

Arbeidet tar tid og det er mange søknader som gjenspeiler lite kompetanse på avfallshåndtering og avfallsregelverket hos havneeierne. Ressursene våre til å følge opp dette resultatmålet er de samme som skal levere på forventninger om økt aktivitet på tilsyn og tillatelser, og har derfor blitt nedprioritert. Kvaliteten på de avfallsplanene som vi får inn til behandling er jevnt over lav og flere av disse er derfor avvist.

Status fremmede organismer (fra kapittel 7.3.5.4 i TB)

Rapportere på

Rapport om status for arbeidet mot fremmede organismer.

FMFI har etablert en fiskefelle i Vesterelv i Nesseby kommune i 2018. Hensikten er å fiske ut pukkellaks som vandrer opp i vassdrag, samt å samle informasjon knyttet il pukkellaks. Videre bestilte FMFI undersøkelser ved drivtelling i 4 vassdrag i Sør-Varanger kommune.

Myndighetspålagt overvåking i tråd med vannforskriften (fra kapittel 7.3.5.5 i TB)

Rapportere på

Rapport om gjennomført nødvendige pålegg knyttet til myndighetspålagt overvåking i tråd med vannforskriften pr.
31.12. 2018

Vi har ikke gitt særskilte pålegg om overvåking i tråd med vannforskriften ut over de pålegg for enkeltbedrifter som er gitt i forbindelse med utslippstillatelser etter forurensningslovverket. Vi har i 2018 prioritert å følge opp pålegg som ble gitt i 2017 og få avsluttet disse.

Det skal rapporteres på fylkesmannens... (fra kapittel 7.3.6.1.1 i TB)

Rapportere på

Det skal rapporteres på fylkesmannens arbeid med samordning av statlig styring av kommunesektoren etter retningslinjene i rundskriv H-2143.

Fylkesmannen gjennomførte i samarbeid med KS Finnmarksdagan 2018. Målet var i et samordningsperspektiv å lage en møteplass for direktorater, kommunene, KS, regional stat, politi, forsvar, Finnmarkseiendommen. Vi fikk meget gode tilbakemelding på å samle mange små møter og konferanser i en. Det ble gitt tilbakemelding om at det var positivt at det ble gitt et helhetsperspektiv på oppdragene. I tillegg har vi ivaretatt samordning innen beredskap, plan, tilsyn og gjennom 0-24 satsingen. Det ble i 2018 ansatt en koordinator med ansvar for å samordne internt og eksternt tilsyn.

Fylkesmannen skal gi en kort beskrivelse... (fra kapittel 7.3.6.2.1 i TB)

Rapportere på

Fylkesmannen skal gi en kort beskrivelse av embetets tiltak for samordning av statlig tilsyn etter kommuneloven, herunder tilsyn fra andre tilsynsetater enn Fylkesmannen selv. Fylkesmannen skal kort opplyse om hva som er gjort for å fremme og formidle læring hos kommunene i de tilsynene som er gjennomført. Fylkesmannen skal også gi en kort og overordnet vurdering av den samlete tilsynsbelastningen på kommunene i sitt fylke, både generelt og når det gjelder enkeltkommuner. Med tilsynsbelastning menes blant annet om tilsynet krever mye ressurser i kommunen og om tilsyn er samordnet i tid.

Vi har vært i dialog med aktuelle tilsyn om tilsynsbelastning og sanksjoner. Karasjok kommune er en kommune som har hatt stort tilsynspress fra Fylkesmannen, Mattilsynet og Arbeidstilsynet. Fylkesmannen inviterte tilsynene med i kommunestyret i Karasjok.

Det ble tilsatt egen koordinator for samordning blant annet av tilsyn. 2018 har vært benyttet til å planlegge tilsyn i ny organisasjon for de 43 kommunene i det nye embetsområdet. Tilsynspresset har vært akseptabelt for kommunene i 2018. 

Fylkesmannen skal rapportere på... (fra kapittel 7.3.6.3.1 i TB)

Rapportere på

Fylkesmannen skal rapportere på det generelle veiledningsarbeidet om kommuneøkonomi, herunder hvilke tiltak som er iverksatt for å rapportere inn korrekte KOSTRA-data til riktig tid og veiledning til kommunene om bruken av disse dataene til styring i kommunene.

Vi har veiledet kommunene gjennom løpende besvarelse av spørsmål og henvendelser fra kommunene. Vi har holdt innlegg om Statsbudsjettet og kommuneproposisjonen på samlinger for kommunene.

Det ble ikke avholdt økonominettverk for kommunene i 2017, selv om det var en ambisjon om det i virksomhetsplanen. Det ble lyst ut en ny stilling i 2018 for å styrke kapasiteten innenfor kommuneøkonomifeltet, men pga svakt søkergrunnlag ble det ikke ansatt noen i stillingen.

Det er sendt ut skriv til kommunene i forkant av fristen for KOSTRArapporteringen. Det er sendt ut påminninger om rapporteringsfristen i forkant av fristene. Vi har også sjekket hvilke kommuner som mangler innleveringer når fristen nærmer seg og kontaktet disse kommunene spesielt for å minne om rapporteringsfristen og oppfordret de til å gjøre seg ferdig med rapporteringen. Vi ba også kommuene kontakte Fylkesmannen dersom de trodde at de ville få problemer med rapporteringen. 

Det skal rapporteres særskilt om... (fra kapittel 7.3.6.3.2 i TB)

Rapportere på

Det skal rapporteres særskilt om hvilke tiltak fylkesmannen har iverksatt for den enkelte kommune som er registrert i ROBEK og hvilke tiltak som har vært iverksatt for å forhindre kommuner som er i faresonen til å bli registrert i ROBEK, herunder hvordan pedagogiske (veiledning), juridiske (lovlighetskontroll og lånegodkjenning) og økonomiske (skjønn) virkemidler er benyttet.

Fylkesmannen har ikke iverksatt spesielle tiltak overfor den kommunen som var registrert i ROBEK 01. januar 2018. 

Kommunen hadde først signalisert at de skulle dekke inn underskudd og komme ut av ROBEK i 2017, men de hadde ikke gjort nødvendige budsjettvedtak i 2017 om inndekking av underskudd. Kommunen fikk imidlertid et betydelig overskudd i regnskap 2017 og det var signalisert at disse midlene skulle brukes til å dekke inn resterende underskudd og dermed kvalifisere for utmelding av ROBEK. Dette skjedde som forventet uten at Fylkesmannen trengte å iverksette noen spesiell oppfølging av den ene kommunen. 

Når det gjelder kommuner i fare for å bli meldt inn i ROBEK så hadde vi blinket ut Karasjok kommune som en kommune i faresonen. Den hadde et mindre underskudd fra 2016 som måtte dekkes inn i 2018. Kommunen pådro seg imidlertid ytterligere underskudd i regnskapet for 2017. Kommunen har signalisert at den ikke klarer å dekke inn underskuddet fra 2016 i 2018 og dermed forventer å bli meldt inn i ROBEK. 

Det har vært kontinuerlig fokus på Karasjok kommune og det er avholdt diverse møter på ulike fagområder. Det er holdt møter med ordfører og rådmann med tanke på å komme frem til en felles situasjonsforståelse med tanke på en videre oppfølging av kommunen i samarbeid mellom kommunen og Fylkesmannen. Kommunen har store grunnleggende utfordringer på mange felt som den ikke evner å ta tak i. Det er derfor satt i gang et eget arbeid i 2018 for å rigge et stort prosjekt som på lengre sikt skal sette kommunen i stand til å ta tak i sine egne problemer både når det gjelder økonomien og andre strukturelle utfordringer. 

Spesifikk omtale av arbeid med omstilling (fra kapittel 7.3.6.4.1 i TB)

Rapportere på

Spesifikk omtale av arbeid med innovasjons- og fornyingsprosjekter i kommunene. Kort om fordeling av skjønnsmidler til formålet, herunder rapportering i ISORD, og formidling av resultatene.

Satsningen på innovasjon og fornying i kommunene ble forsterket i 2018 gjennom at det ble satt av betydelig mer midler til prosjektskjønn og satsninger enn noen gang tidligere. Dette var begrunnet med at det generelt er et stort behov for utvikling av kommunale tjenester og organisering. Totalt ble det satt av 10 millioner til prosjektskjønn og 4 millioner til fellessatsninger.  

For prosjektskjønn var det to søknadsrunder med første søknadsfrist 23. mars og andre søknadsfrist 20. juli. Det kom inn 42 søknader på til sammen 29,7 millioner kroner i ISORD. Det ble tildelt 13,08 millioner kroner fordelt på 28 prosjekter. Det viste seg at det var ekstra arbeidskrevende når man hadde to søknadsrunder samtidig som det er mer arbeidskrevende jo større pott som skal fordeles. Stor arbeidsbelastning på prosjektskjønn stjal tid fra andre oppgaver.

Fylkesmannen i Finnmark har lagt seg på en rutine med to rapporteringer årlig så lenge prosjektene pågår. De to fristene har vært 31. mars og 31. august. Kommunene velger forenklet underveisrapportering så lenge prosjektet ikke er avsluttet og sluttrapportering når prosjektet er avsluttet.

Prosjektskjønnsdatabasen ISORD er ikke ideell for prosjekter som går over flere år. Skjønnsmidlene er knyttet til enkelte år og derfor er det vanlig å gi flere årlige bevilgninger til flerårige prosjekter. Alle tildelingene skal sluttrapporteres selv om hovedprosjektet går videre til senere år. Det kan virke mye med to rapporteringsfrister og noen kommuner har kun rapportert på en av fristene.

Det har ikke vært kapasitet til å purre på innrapporteringene og det har heller ikke vært kapasitet til å gå gjennom rapporteringene nøye for vurdering av hvilke prosjekter som anses som vellykkede og som har overføringsverdi til andre. Vi har brukt en egen nettside for prosjektskjønn hvor vi har lagt ut informasjon om prosjektskjønnsordningen med blant annet oversikt over retningslinjer og hvilke prosjekter som har fått tildelinger

Det skal gis rapportering i tabell... (fra kapittel 7.3.6.5.1 i TB)

Rapportere på

Det skal gis rapportering i tabell som viser:

  • Antall saker om lovlighetskontroll etter klage som det er truffet vedtak i for året, hvor mange avgjørelser som er opprettholdt og hvor mange som er kjent ulovlige.
  • Antall lovlighetskontroller som er foretatt etter initiativ av fylkesmannen, hvor mange avgjørelser som er opprettholdt og hvor mange som er kjent ulovlige.
  • Hvor mange av sakene totalt (uten å skille mellom saker etter klage og på eget initiativ) som hadde henholdsvis habilitet eller lukking av møter blant vurderingstemaene.

Fylkesmannen behandlet 1 lovlighetsklage etter kml. § 59, nr. 1, og avgjørelsen ble stadfestet.

Vi har mottatt 4 anmodninger om lovlighetskontroll etter kml. § 59, nr. 5 - ingen ble tatt opp til behandling.

1 sak hadde habilitet som tema.

Kortfattet omtale av... (fra kapittel 7.3.6.5.2 i TB)

Rapportere på

Fylkesmennene skal gi en kortfattet omtale av hvilke kommunalrettslige tema de (særlig) veileder kommunene om.

Vi har særlig veiledet på følgende kommunalrettslige tema i 2018:

  •  Lovlighetskontroll
  •  Administrasjonssjefens rolle og oppgaver
  •  Saksbehandlingsreglene i folkevalgte organer, herunder habilitet, møteoffentlighet, vedtaksførhet

 

Kortfattet omtale i årsrapporten av bruken av interkommunalt samarbeid i fylket (fra kapittel 7.3.6.5.3 i TB)

Rapportere på

Fylkesmennene skal, på bakgrunn av egne erfaringer etter kontakt med kommunene, gi en kort omtale av omfanget av interkommunalt samarbeid i fylket, i hvilke former kommunene samarbeider, og hvilke tjenester det samarbeides om.

Det er varierende grad av interkommunalt samarbeid mellom kommunene i Finnmark. Fylkesmannen har i forbindelse med kommunereformarbeidet ikke satt fokus på å få opprettet nye samarbeid. 

Behovet for interkommunalt samarbeid er stort. Det skyldes manglende kapasitet og kompetanse, økte kompetansekrav og nye oppgaver. Det synes klart at sterkere fagmiljøer er en forutsetning for vellykket rekruttering og god kvalitet på tjenestene. Slik Fylkesmannen ser det, vil en fortsatt utvidelse og bedre strukturering av det interkommunale samarbeidet være en del av prosessen både for å styrke tjenestetilbud og rettsikkerhet, og for fremtidige frivillige endringer i kommunestrukturen i fylket.

Fylkesmennene skal i årsrapporten... (fra kapittel 7.3.6.6.1 i TB)

Rapportere på

Fylkesmennene skal i årsrapporten oppgi hvor mange klager på avslag om begjæringer om innsyn de har behandlet, jf. offentleglova § 32 og forvaltningsloven § 28 annet ledd, samt hvor mange tilfeller klager har fått helt eller delvis medhold i klager etter offentleglova § 32.

Vi har behandlet 18 klagesaker på avslag om begjæring om innsyn.  Klager fikk i 12 saker helt eller delvis medhold.

Fra og med 01.01.2017... (fra kapittel 7.3.6.8.1 i TB)

Rapportere på

Fra og med 01.01.2017 skal alle embetene rapportere byggesaker i SYSAM- ny rapporteringsløsning for fylkesmennene.

  • Av årsrapporten for 2018 skal det fremgå totalt antall behandlede byggesaker.
  • Av årsrapporten for 2018 skal det fremgå antall saker der klagen ble gitt medhold, helt eller delvis.
  • Av årsrapporten for 2018 skal det i tillegg fremgå antall saker som ikke ble avgjort innen 12 uker. Det skal vises hvor lang gjennomsnittlig overskridelse var i disse sakene. Overskridelse skal føres i antall dager.
  • Av årsrapporten for 2018 skal det i tillegg fremgå hvor mange saker det ble avtalt lengre frist enn angitt i saksbehandlingsforskriften jf. pbl. § 21-8 andre ledd, hvor mange "særlige tilfeller" klageinstansen selv forlenget fristen i, og hvor mange saker der fristen ble forlenget på grunn av barmarksundersøkelse.
  • Vi har fattet  28 vedtak i byggesaker i 2018. Tre saker er behandlet etter 12 ukers fristen; gjennomsnittlig overskridelse er 7 dager.
  • I 12 av sakene ble klager gitt medhold.

Rapportering av plansaker i SYSAM (fra kapittel 7.3.6.9.1 i TB)

Rapportere på

Fra og med 01.01.2017 skal alle embetene rapportere plansaker i SYSAM- ny rapporteringsløsning for fylkesmennene.

  • Av årsrapporten for 2018 skal det fremgå totalt antall behandlede klager på reguleringsplaner og gjennomsnittlig saksbehandlingstid i antall dager. Det skal i tillegg fremgå antall saker der klagen ble gitt medhold, helt eller delvis.

Vi har behandlet 7 klager på reguleringsplaner i 2018. To av disse er
behandlet etter 12 ukers fristen; gjennomsnittlig overskridelse er 5
dager. Klager ble gitt medhold i 3 av sakene.

Tiltak for å løse boligsosiale problemstillinger i kommunen (fra kapittel 7.3.6.10.1 i TB)

Rapportere på

Beskriv minst to tiltak gjennomført av flere regionale aktører under fylkesmannens ledelse for å løse boligsosiale problemstillinger i kommunene.

Prosjektnettverk Finnmark: "Bolig for velferd - en særlig innsats overfor barnefamilier og unge" møttes i Kirkenes og Alta i september 2018. Arr: Fylkesmannen

"Boligplanlegging i distriktene" Tana og Hammerfest januar/februar 2018. Arr: Husbanken

Det skal rapporteres om lærlinger... (fra kapittel 7.3.6.11.1 i TB)

Rapportere på

Fylkesmannen skal rapportere på antall lærlinger i 2018. Det skal også framgå innenfor hvilke fag.

Fylkesmannen i Finnmark har i 2018 hatt en læring innen IKT-servicefag.

Rapportering på fellesføring 2018 (fra kapittel 7.3.6.12.1 i TB)

Rapportere på

Embetet skal i årsrapporten redegjøre for resultater fra oppfølging av inngåtte kontrakter og hvordan virksomhetens anskaffelser er innrettet for å gjennomføre dette hensynet. Se kap. 4.1 Fellesføringer 2018

Fylkesmannen har etter hvert som det foreligger rammeavtaler fra Statens innkjøpssenter tatt i bruk disse.  I tillegg har fylkesmennene en rekke felles avtaler på anskaffelsesområdet som vi benytter.

I 2018 har vi ikke utlyst noen store kontrakter.  Det har derfor ikke vært fokus på sosial dumping innen for anskaffelsesområdet.

Regjeringens inkluderingsdugnad (5 % målet) (fra kapittel 7.3.6.13.1 i TB)

Rapportere på

I årsrapporten skal Fylkesmannen redegjøre for hvordan rekrutteringsarbeidet har vært innrettet for å nå 5 %- målet og målene for inkluderingsdugnaden, jf. Rundskriv H-3/18 sendt ut juli 2018.

Fylkesmannen i Finnmark har ingen tall å rapportere på dette punktet. Det er svært sjelden at søkere opplyser om at de har nedsatt funksjonsevne når de søker og vi har heller ikke innført egne tiltak for å rekruttere personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV'en. Embetet har i hele 2018 vært preget av oppgaver knyttet til sammenslåingsprosessen.

Kort beskrivelse av aktiviteten... (fra kapittel 7.3.7.1.1 i TB)

Rapportere på

Kort beskrivelse av aktiviteten på området, herunder oversikt over:

  • Tros- og livssynssamfunn som mottar tilskudd og antall medlemmer det er gitt tilskudd for
  • Trossamfunn som er slettet hos fylkesmannen
  • Nye registrerte/uregistrerte trossamfunn og nye livssynssamfunn
  • Ev. tilsyn med trossamfunn og forstander.

I 2018 var det 12 tros- og livssynssamfunn som mottok tilskudd og det ble gitt tilskudd for totalt 1547 medlemmer. Ett trossamfunn er slettet av Fylkesmannen i 2018. Det er ikke nyregistrert noen nye trossamfunn eller livssynssamfunn i 2018 og Fylkesmannen har heller ikke gjennomført tilsyn med trossamfunn og forstander.

Oversikt over antall saker... (fra kapittel 7.3.7.2.1 i TB)

Rapportere på

Oversikt over antall saker i hver kategori og utfallet i disse sakene.

Fylkesmannen i Finnmark innvilget 15 søknader om askespredning i 2018.

Oversikt over antall saker i hver kategori... (fra kapittel 7.3.7.3.1 i TB)

Rapportere på

Oversikt over antall saker i hver kategori og utfallet i disse sakene.

Vi har ikke hatt noen saker etter lov om helligdager og helligdagsfred i 2018.

Rapportering av tilsyn etter barnehageloven og opplæringsloven (fra kapittel 7.3.8.1 i TB)

Rapportere på

Rapportering av tilsyn etter barnehageloven og opplæringsloven, jf. VØI pkt. 5.3.2 og bakgrunnsinformasjon (metodehåndbok og egen mal for rapportering). Fylkesmannen skal beskrive hvilke risikovurderinger som ligger til grunn for valg av tema og tilsynsobjekt. Med risikovurdering mener vi hvilke vurderinger og konklusjoner fylkesmannen har gjort på bakgrunn av de valgte kildene. Fylkesmannen skal sende inn foreløpig tilsynsrapport fortløpende i eget skjema på FM-nett. 

Vi har ført tilsyn tilsvarende krav til omfang. Alle foreløpige rapporter er sendt inn.

Barnehageloven:
Risikovurdering for tilsyn etter barnehageloven baseres på informasjon vi har hentet fra registreringer i områdeovervåking, henvendelser og bekymringsmeldinger, statistikker i BASIL, klagesaker, tid siden forrige tilsyn, barnehagemyndighetens deltakelse på fagdager og møtefora og barnehagemyndighetens kontakt med Fylkesmannen. Det ble avdekket regelverksbrudd i alle tilsynene. Vi anser derfor vår risikovurdering som god og treffsikker. Det har ikke vært gjennomført tilsyn i særlige tilfeller i den enkelte barnehage.

Vi har gjennomført to stedlige tilsyn med førveiledning og bruk av RefLex, ett stedlig tilsyn uten førveiledning og ett skriftlig tilsyn.
To av de stedlige tilsynene omhandlet barnehagemyndighetens veiledning og tilsyn med barnehageeier/barnehage. Risikovurdering, veiledning, tilsyn og reaksjoner og vedtak i tilsyn var deltemaer i begge tilsynene. Bakgrunn for valg av tilsynstema og kommune var at begge kommunene hadde en uklar barnehagemyndighet der barnehagemyndigheten har hatt lav kunnskap om ansvar og oppgaver som ligger til barnehagemyndigheten. I møter og fagdager har det vist seg at begge myndighetene også har hatt lav kunnskap om barnehageloven. Ingen av barnehagemyndighetene har ført tilsyn eller veiledet barnehagene de fire siste årene. I tillegg har det gått noen år siden Fylkesmannen har hatt tilsyn med barnehagemyndighetene. Vi vurderte at risikoen var stor for at barnehagemyndigheten ikke har påsett at barnehagene følger regelverket. Tilsynet ble gjort med førveiledning av barnehagemyndighet og styrerne og bruk av RefLex. Etter endelig tilsynsrapport har Fylkesmannen hatt veiledning med den ene kommunen om ansvar og oppgaver barnehagemyndigheten har. Ett av tilsynene er ikke avsluttet. 

Det tredje stedlige tilsynet ble gjort i en større bykommune med mange kommunale og private barnehager. I 2016/2017 ble en barnehageansatt siktet for overgrep mot barnehagebarn. Saken ble henlagt. På bakgrunn av dette vurderte vi at barnehagemyndighetens veiledning og tilsyn med barnehagens opplysningsplikt til barnevernet er viktig for barn, og kan få alvorlige konsekvenser om barnehagene ikke kjenner til eller følger plikten sin. Det ble bl.a. avdekket at kommunen ikke hadde tilstrekkelig kunnskap om hvordan barnehagene oppfyller opplysningsplikten. Tilsynet er avsluttet.

Vi har valgt å ha ett skriftlig tilsyn som var et oppfølgingstilsyn fra 2017. Tema var barnehagemyndighetens veiledning og tilsyn med barnehagene. Risikovurderinger, veiledning og tilsyn var deltema, de samme temaene barnehagemyndigheten fikk regelverksbrudd på i 2017. Vårt inntrykk fra 2017, var at barnehagemyndigheten hadde vanskeligheter med å skille på oppgaver og ansvar som barnehagemyndighet- og eier/arbeidsgiver. Tilsynet fra 2017 ble lukket, men i møter og samtaler i ettertid, har vi fått bekreftet at kommunen ikke har etablert ny praksis. Det ble avdekket regelverksbrudd innenfor alle deltema. Tilsynet er ikke avsluttet.

Vår erfaring er at kommunene og barnehagemyndighetene har tatt tilsynene alvorlig og prøver å rette opp i regelbruddene selv om det kan oppleves som vanskelig. Vi ser viktigheten av sluttmøter der vi har en gjennomgang av tilsynsrapporten og våre vurderinger og der barnehagemyndigheten også kan stille spørsmål. Vi har fått tilbakemelding på at tilsynsrapporten har vært informativ og at den klargjør lovkravene til barnehagemyndigheten.

Opplæringsloven:

Risikovurdering er gjort ut fra flere kilder, men svake resultater i elevundersøkelsen, klagesaker i forbindelse med spesialundervisning og standpunktvurdering, saker innenfor håndhevingsordningen og bekymringsmeldinger og henvendelser, er vektlagt særskilt. Videre har vi brukt statistikk fra GSI, grunnskolepoeng og eksamen i våre vurderinger. Vi har også vurdert skoleeiers kompetanse og kapasitet til å følge opp sine skoler. I ett tilfelle har vi også valgt tilsynsobjektet ut fra at det er lenge siden vi har ført tilsyn med dem. Tilsynsplanen er revidert flere ganger i løpet av året på grunn av henvendelser og funn fra klagesaksbehandling og håndhevingsordningen.

I 2017 fokuserte vi på elevens utbytte av opplæringen. I våre FNT-tilsyn i 2018 har vi hatt særlig fokus på spesialundervisning. Dette med bakgrunn i funn i GSI (høy andel spesialundervisning) og opplysninger vi har fått gjennom klagebehandling og kjennskap til PP-tjenesten i fylket. I tilsynene har vi avdekket lovbrudd alle steder med unntak av ett. Funnene er særlig knyttet til PPTs utarbeidelse av sakkyndig vurdering og skolens arbeid med å gjennomføre og følge opp spesialundervisning.  

Videre har vi hatt ett hendelsesbasert tilsyn. Tema her har vært kap. 9A. Dette tilsynet har vært initiert av henvendelser og funn i saksbehandlingen i håndhevingsordningen. Vi har ført tilsyn med skoleeiers forsvarlige system i alle tilsyn i 2018, og funnet lovbrudd i alle disse med unntak av ett.

Vi har totalt ført 8 tilsyn med opplæringsloven i 2018. Vi vurderer at risikovurderingen som ligger til grunn for valg av tema og objekt var riktig med ett unntak. Denne kommunen var det imidlertid lenge siden vi hadde ført tilsyn med, i tillegg til at vi hører lite fra denne kommunen. Dette ble vektlagt i risikovurderingen da vi valgte å føre tilsyn her.

Vi ser at regeletterlevelsen fremdeles er manglende på ulike områder i mange av kommunene. Tilsyn vil derfor også i 2019 gjøres på bakgrunn av vår lokalkunnskap om kommunene, klagesaker, henvendelser og statistikk. 9A vil være et satsingsområde også når det gjelder tilsyn. Dette med bakgrunn i det vi vet fra håndhevingsordningen at kjennskap til regelverket må økes, og vi ser tilsyn som et godt redskap for kompetanseheving for kommune og skole når det gjelder regelverket.

Rapportering av antall meldte skolemiljøsaker (fra kapittel 7.3.8.2 i TB)

Rapportere på

Fylkesmannen skal rapportere om antall meldte skolemiljøsaker til embetene som håndhevingsmyndighet, resultat av behandlingen og saksbehandlingstid. 

Fylkesmannen mottok til sammen 75 skolemiljøsaker i perioden 1. januar 2018 og frem til 31. desember 2018.10 av disse sakene ble ikke ferdigbehandlet i 2018. 

I 31 saker er det konkludert med brudd på aktivitetsplikten. I fire saker er aktivitetsplikten oppfylt. Vi har avvist to saker med avvisningsvedtak. 17 saker er trukket av parten selv. Dette er gjerne saker der foreldre ber oss vente med å behandle en sak for å se om skolen følger opp saken. I denne perioden er vi i dialog med foreldrene og skolen, som betyr at Fylkesmannen ikke slipper taket på saken før de selv ber om det. 11 saker er avsluttet etter veiledning.
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for de ferdigbehandlede sakene i 2018 er 61 kalenderdager. Vi vurderer dette som lang saksbehandlingstid. Enkelte komplekse saker har tatt lang tid å behandle, dette påvirker det totale saksbehandlingstiden. Vi vil jobbe for å få ned saksbehandlingstiden, ved å utvikle interne rutiner for saksbehandlingen, og vi har økt bemanningen. 

Vi har vurdert alle delpliktene som en knyttet til aktivitetsplikten i alle sakene vi har behandlet.   Vi mener at dette  høyner kvaliteten i vedtakene.

Rapportering av antall klager på barnehage- og opplæringsområdet (fra kapittel 7.3.8.3 i TB)

Rapportere på

Fylkesmannen skal rapportere om antall klager, type klager og resultatet av behandlingen på barnehage- og opplæringsområdet.

Fylkesmannen i Finnmark har  behandlet tre klagesaker etter barnehageloven. Dette gjaldt tildeling av tilskudd til private barnehager. Kommunens vedtak ble opprettholdt i alle klagene.

I tillegg har Fylkesmannen behandlet totalt 31 klager på skole. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for disse var 16 dager. Her vil vi fremheve at særlig en sak bidro til økt saksbehandlingstid. 

Status på samarbeidsarena og kompetanseutviklingstiltak for skole (fra kapittel 7.3.8.5 i TB)

Rapportere på

Fylkesmannen skal gi en status på etableringen av samarbeidsarena mellom skoleeiere og UH-institusjoner, med sikte på kompetanseutvikling i grunnopplæringen. Fylkesmannen skal redegjøre for hva som er nyttige erfaringer og utfordringer i dette arbeidet. Fylkesmannen skal gi en beskrivelse av de tiltakene som er lagt til rette innenfor fagfornyelse, skolemiljø og andre relevante tiltak som inngår i kompetansemodellen.

I Finnmark har vi tre regioner; RSK-vest, RSK-midt og RSK- øst. De to første har nå etablert et samarbeid med den lokale UH. RSK- øst har med bakgrunn i erfaringer med lokal UH valgt å innlede et samarbeid med Høgskolen i Innlandet, SePU. Dette ble det drøftet med UDIR, som har gitt aksept for dette samarbeidet.

For RSK-vest og RSK-midt har det vært utfordringer knyttet til avtalen som skulle gjøres med den lokale UH. Intensjonsavtalen som UH ønsket å inngå med RSKene ble ikke akseptert, og det skulle utarbeides to separate avtaler; en partnerskapsavtale (om forpliktende samarbeid) og en økonomisk avtale (hvordan midlene skulle benyttes). Partnerskapsavtalene er underskrevet, men de økonomiske avtalene var ved årsskiftet enda ikke kommet på plass. Fylkesmannen har vært i tett dialog med UH og skoleeierne dette året, og motivert partene for samarbeid rundt avtalene. Fylkesmannen vurderer at samarbeidet med UH-sektor i hovedsak går greit. En utfordring har vært å få Samisk høgskole med.

Noen kommuner i Finnmark har hatt lav tillit til lokal UH, noe som bl.a. bygger på erfaringen fra videreutdanning når det gjelder tilbud, undervisningssteder og samarbeid. Dette kan være en av årsakene til at arbeidet med desentralisert kompetanseutvikling har vært utfordrende i 2018. Vi har erfart at dette arbeidet er tidkrevende og fordrer tett samarbeid.

Samarbeidsforum
Fylkesmannen i Finnmark har tidligere år hatt samarbeidsarena for lokal UH, KS, fylkeskommunen, arbeidstakerorganisasjoner som vi har kalt kompetansenettverk. I 2018 har vi endret det til samarbeidsforum, og valgt å ikke lenger ha med arbeidstakerorganisasjonene, da vi mener at disse er representert gjennom de regionale nettverkene. Friskolene i Finnmark er representert gjennom RSKene.

Samarbeidsforumet er et felles forum for desentralisert kompetanseutvikling og regional kompetanseutvikling.
Samarbeidsforumet har hatt to møter dette året.  Fylkeskommunen har ikke møtt i dette forumet i 2018. Fylkesmannen har derfor tatt initiativ til et eget møte med fylkeskommunen for å informere om DeKomp.

Et samlet samarbeidsforum er blitt enige om at tildelingen dette året skulle være identisk med tildeling fra UDIR (pr. lærerårsverk).

Fylkesmannen vurderer at DeKomp ordningen har vært noe vanskelig for kommunene å ta inn over seg, fordi ordningen representerer en annen måte å tenke etterutdanning på enn det som tidligere har vært praksis. Planene for DeKomp som ble presentert i det først samarbeidsforumet bar preg av dette. Planene ble etter hvert bedre tilpasset partnerskapstenking og langsiktighet.

Det er utfordrende at RSK-øst har valgt Høgskolen i Innlandet  (SePu) som leverandør av kompetanseutvikling.  Dette får betydning for lokal UH og for framdriften.  Midler som skulle gått til lokal UH, for å styrke den, går nå til høgskolen i Innlandet. Dette kan også få betydning for ReKomp.

Fagfornyelsen
Fylkesmannen skulle gjennomføre en samling «Fagfornyelsen i et skoleeierperspektiv» før jul, men foredragsholderne kunne ikke stille før januar 2019. Videre har det vært informert om fagfornyelsen i nyhetsbulletinene gjennom høsten 2018, og fagfornyelsen skal være et sentralt tema i DeKomp for RSKene og UH. Samarbeidsforumet har vedtatt at midler som går til lokal UH fra DeKomp skal benyttes til forberede videre arbeid med fagfornyelsen. 

Veilederkorpsene som jobber mot kommunene i Finnmark gjør en stor innsats for å sørge for at fagfornyelsen sees i sammenheng med DeKomp. Dette arbeidet følges opp i 2019.

Skolemiljø
I regi av prosjektet Kompetanseløft Finnmark er det gjennomført en samling hvor fokuset har vært et trygt og godt skolemiljø (kap. 9A). På denne samlingen deltok skoleledere og skoleeiere i Finnmark. Vi fikk gode tilbakemeldinger på samlingen.

Det er to kommuner fra Finnmark som har avsluttet sin deltakelse i inkluderende barnehage og skolemiljø (pulje 1). Fylkesmannen har hatt god dialog med disse kommunene og lagt til rette for fylkessamlinger med godt faglig innhold. Kommunene har gitt gode tilbakemeldinger på denne satsingen. Vi har med en kommune i pulje 3, som vi følger tett. I læringsmiljøprosjektet har vi en kommune med i pulje 4. Denne følges tett opp.

Andre tiltak
Fylkesmannen i Finnmark arrangerte fagdager i matematikk for lærere på mellom- og ungdomstrinnet. Denne ble arrangert i samarbeid med Universitetet i Tromsø, i tillegg til oppmann i matematikk for Finnmark. Det var 60 veldig fornøyde lærer tilstede i Vadsø.

Status på samarbeidsarena og kompetanseutviklingstiltak for barnehage (fra kapittel 7.3.8.6 i TB)

Rapportere på

Fylkesmannen skal gi en status på etableringen av samarbeidsarena for barnehagemyndighet, barnehageeiere og UH-institusjoner. Fylkesmannen skal redegjøre for hva som er nyttige erfaringer og utfordringer i dette arbeidet, og gi en helhetlig status på kompetanseutvikling på barnehagefeltet i fylket i henhold til tiltakene i revidert kompetansestrategi for barnehage (2018-2022).

Fylkesmannen skal også rapportere i tabell på tiltak innenfor kompetanse og rekruttering på barnehageområdet. 

Rapporteringskravet er splittet i to (se kapittel 7.3.8.8) av tekniske grunner for å koble riktige tabeller til årsrapporteringen.

Samarbeidsforum: I 2018 har Fylkesmannen etablert Samarbeidsforum som arena for samhandling mellom barnehager, kommuner og UH-sektoren. Samarbeidsforumet består av en privat barnehageeier, PBL, representanter fra Samisk høgskole og Universitetet i Tromsø, Finnmark fylkeskommune, KS og to representanter fra hver av de tre regionene i Finnmark, i tillegg til Fylkesmannen. Vi har vurdert hvorvidt arbeidstakerorganisasjoner skal delta i samarbeidsforumet, men har forløpig landet på at de skal ivaretas på lokalt nivå i kommunene og barnehagene.

Samarbeidsforumet er etablert sammen med desentralisert ordning for kompetanse i skolen. Dette mener vi er heldig, ettersom representantene er de samme foruten de fra privat barnehage. I tillegg kan det gi oss gode muligheter for å se kompetanseutvikling og statlige programmer i et mer helhetlig perspektiv. Samarbeidsforumet er en forlengelse eller endring av "Kompetansenettverk", som har dreid seg om desentralisert ordning for skole. Fra dette nettverket ble det meldt fra flere kommuner at lokal UH ikke har klart å levere. De har ikke bidratt til et godt og fruktbart samarbeid. En av konsekvensene er at en region har fått aksept til å ikke samarbeide med lokal UH i desentralisert ordning, og nå ønsker de det samme for barnehagesektoren. Dette er noe vi er oppmerksomme på, og vi ønsker et godt samarbeidsklima i det nye samarbeidsforumet.

Fylkesmannen arbeider for å nedsette en arbeidsgruppe som skal bestå av en representant fra hver av de tre regionene, en representant fra UH og Fylkesmannen. Her vil en del av arbeidet med å utarbeide en langsiktig kompetanseplan gjøres før det behandles i samarbeidsforumet. Arbeidsgruppa kommer igang i løpet av vårsemesteret.

Status nå er at regionene og barnehagene er i gang med kompetansekartlegging som skal forelegges Samarbeidsforumet i april, og helhetlige kompetanseplaner med prioriteringer skal foreligge i juni. Alle kommunene i Finnmark har fått tildelt kompetansemidler i 2018. De fleste kommunene hører til et nettverk og har kompetanseheving felles. Kompetansemidlene blir brukt innenfor alle de fire tematiske satsingsområdene. Fylkesmannen har tildelt tilretteleggingsmidler, lokal prioritering vår og høsthalvåret. 51 studenter har fått  tilretteleggingsmidler. Dette er studenter som tar barnehagelærerutdanning, fagskole eller videreutdanning. Fylkesmannen i Finnmark har gjennom Basil erfart at det er få barne- og ungdomsarbeidere i mange av barnehagene i de samiske forvaltningskommunene. Vi har gitt Finnmark fylkeskommune midler til å rekruttere, tilrettelegge og gjennomføre teoridelen til fagbrev for assistenter i barnehagene i de samiske forvaltningskommunene.

Rapportering på forvaltning av tilskuddsordningene (fra kapittel 7.3.8.7 i TB)

Rapportere på

Årsrapporten skal inneholde en egenvurdering av hvordan embetene forvalter tilskuddsordningene i henhold til retningslinjene og gjeldende regelverk. Fylkesmannen skal redegjøre for eventuelle avvik i utføringen av forvaltningen og gi en omtale av iverksatte tiltak. 

Tilskuddsordningene er forvaltet i henhold til retningslinjer og gjeldende regelverk. Tertialrapporter er levert innenfor rapporteringsfristene.

Vi har informert om tilskuddordningene via hjemmeside og brev til kommunene. Søknadene er behandlet fortløpende.

Etter et møte med Utdanningsdirektoratet våren 2018 om forvaltning av de samiske tilskuddene, har vi igjen hatt en gjennomgang av våre interne rutiner på disse tilskuddsordningene,  og vi mener disse er forbedret fra tidligere år.

Rapporter på antall årsverk mm (fra kapittel 7.3.9.1 i TB)

Rapportere på

- Antall årsverk i landbruksavdelingen per 31.12.2018, antall samlede årsverk i landbruksforvaltningen i kommunene per 31.12.2018, samt antall enheter/landbrukskontor i kommunene i fylket.

 - Antall årsverk i avdeling eller seksjon for reindriftsforvaltning     

 - Ressurser avsatt til kontrollarbeid

Antall årsverk i fylkesmannens landbruksavdeling per 31.12.2018 var 9. Et halvt årsverk ble ila høsten 2018 overført til kommende planseksjon hos FM Troms og Finnmark. Frem til september hadde vi en 100 % prosjektstilling innen prosjekt "Matjord i Finnmark". Vi har i første halvår 2018 hatt tilgang til juristen på reindriftsavdelinga.

Rapporter på tiltak og virkemiddelbruk for bedre skogsvegnett... (fra kapittel 7.3.9.2 i TB)

Rapportere på

Rapporter på tiltak og virkemiddelbruk for bedre skogsvegnett, herunder omfang (kilometer/kroner) for nybygging, ombygging og vedlikehold av skogsvegnettet.


Det er størst behov for opprusting av skogsvegnettet i Finnmark og vi har rettet midlene mot dette. Det er gitt tilskudd til ett nyanlegg (traktorveg) og 7 ombyggingsprosjekt (skogsveg). Totalt har det vært kostnader på kr 575.874 der kr 429.713 er gitt i tilskudd som utgjør 70% av kostnadene. 

Det er fortsatt behov for midler til ombygging av skogsveger i Finnmark og noe nybygging. Midlene kanaliseres til områder med hogst og tynning for å sikre at aktiviteten opprettholdes.  

Innenfor regionalt kartsamarbeid og arealressurskart... (fra kapittel 7.3.9.3 i TB)

Rapportere på

Innenfor regionalt kartsamarbeid og arealressurskart skal det rapporteres i henhold til tabell:

  • Eventuelle kommuner i fylket som ikke har ajourført AR5.
  • Eventuelle utfordringer kommunene har med ajourføring av arealressurskart (AR5). 

Gi en overordna vurdering av kontrollresultatene i forbindelse med forvaltning... (fra kapittel 7.3.9.4 i TB)

Rapportere på

Gi en overordna vurdering av kontrollresultatene i forbindelse med forvaltning av inntekts- og velferdspolitiske tiltak.

Det overordna resultatet av kontrollen med kommunenes forvaltning av SMIL-tilskudd er at kommunene i all hovedsak har strategier som er i tråd med forskriften. De kommunene som har avvik lukker dette ved å fjerne forskriftsstridige tiltak fra sine strategier. Noen kommuner har utdaterte strategier. 

Produksjonstilskudd: Av ressursmessige hensyn er kun en kommune kontrollert. Det har vært krevende, og kommunen må ha tett oppfølging. Kommunen har mange avvik, og det er vanskelig for Fylkesmannen å få kommunen til å lukke sine avvik. Fylkesmannen har ingen effektive virkemidler. 

I henhold til tabell i årsrapport skal det gis en oversikt... (fra kapittel 7.3.9.5 i TB)

Rapportere på

I henhold til tabell i årsrapport skal det gis en oversikt over og en vurdering av klager og dispensasjonssøknader behandlet av fylkesmannen.

Produksjonstilskudd: Vi har behandlet fire klager. Tre klager på kommunens vedtak om avkorting av tilskuddet. I den fjerde saken har fylkesmannen omgjort kommunens vedtak og vedtatt avkorting både pga brudd på regelverket og feilopplysning. Denne saken er påklaget til landbruksdirektoratet. Klager har fått delvis medhold. Vi har behandlet to søknader om dispensasjon fra søknadsfristen.

Alle de tre dispensasjonssøknadene fra tidligpensjons- og avløser sykdomsregelverket gjelder næringsinntekt.

Regionalt miljøtilskudd: En dispensasjonssøknad fra søknadsfristen.

Veterinære reiser: To klager på avkorting av tilskuddet, klager fikk ikke medhold hos landbruksdirektoratet.

SMIL: To dispensasjonssøknader fra forskriftens § 3. Søker er ikke tilskuddsberettiget foretak.

I tillegg har vi innvilget 2 dispensasjoner fra § 2 i forskrift om tilskudd til tiltak i beiteområder. Begrunnelsen er at søkerne er alene om å drive med sau i området og at det ikke er andre brukere det er naturlig å samarbeide med.

Vi ser det som positivt at kommunene er blitt flinkere til å avkorte ifm forskriftsbrudd og feilopplysninger i produksjonstilskuddsordningen. I alle sakene har vi vurdert at avkortingsbeløpet har vært lavt, men innenfor kommunens skjønn.

Godkjente bruksregler og utarbeidede distriktsplaner (fra kapittel 7.3.9.6 i TB)

Rapportere på


  • Rapporter på andel godkjente bruksregler og andel utarbeidede distriktsplaner
  • Beskriv hvilke tiltak fylkesmannen har gjennomført knyttet til brudd på bruksreglene, samt ulovlige gjerder og anlegg.

Samtlige reinbeitedistrikt og beitesoner har per 31.12.2018  godkjente bruksregler og distriktsplaner. Fylkesmannen i Finnmark har måtte utarbeide bruksregler for to beitesoner i Vest-Finnmark reinbeiteområde, den siste ble ferdigstilt i desember 2018. Dette har vært omfattende og krevende prosesser, hovedsakelig fordi de ulike siidaene ikke har kommet til enighet om beitefordelingen. Fylkesmannen har betydelig arbeid knyttet til at siidaene ikke overholder bruksreglene og beiter ulovlig på andres beiteområder. Fylkesmannen iverksetter tiltak mot ulovlig beiting etter regler om sanksjoner og tvangstiltak i reindriftsloven, hovedsakelig gis det pålegg om opphør av ulovlig beiting med en tvangsmulkt. Tvangsmulkten inndrives av Landbruksdirektoratet. Fylkesmannen i Finnmark har ikke fått engasjert personell til å iverksette riving av ulovlig oppsatte gjerder på tross av tildelte midler. Dette følges opp i 2019.

Avkortinger produksjonstilskudd (fra kapittel 7.3.9.7 i TB)

Rapportere på

Gi en kort analyse/vurdering av kommunenes arbeid med avkorting ved feilopplysninger

På samlinger for kommunene de siste årene har Fylkesmannen hatt fokus på avkorting av tilskudd ved feilopplysninger og regelverksbrudd. I hvilken grad kommunene avkorter er varierende. Vi ser en fremgang i løpet av de siste årene. Ca 3,5 % av produksjonstilskuddssøknadene ble avkortet i 2018. Det er vanskelig for Fylkesmannen å si noe om dette tallet burde vært høyere, ettersom det ikke er mulig å ta ut avviksrapport i eStil. 

Skade- og erstatningsomfanget etter avlingssvikt i jordbruket (fra kapittel 7.3.9.8 i TB)

Rapportere på

Etter en svært tørr sommer har mange Fylkesmenn måttet legge ekstra innsats i prognosering av skade- og erstatningsomfanget etter avlingssvikt i jordbruket. I tørkeområdene må Fylkesmennene påregne ekstraordinær saksmengde for ordningen med erstatning etter avlingssvikt. Oppgaven er beskrevet i VØI pkt. 5.1.10.13 hvor det normalt kun skal avviksrapporteres. På grunn av årets ekstraordinære situasjon vil vi at Fylkesmennene skal rapportere på følgende;

- Kvantifiser forvaltningens ekstra innsats grunnet ekstraordinær avlingssvikt i jordbruket.

- Gi en kort oversikt over hvilke tiltak som ble iverksatt, i embetet og overfor kommunene

- Vurder effekten av tiltak som ble iverksatt

- Gi en kort vurdering av hvilke forhold som medvirket til eller vanskeliggjorde arbeidet for å nå Regjeringens mål om at erstatningssakene skal behandles i 2018.

Avlingssesongen 2018 var normal i Finnmark. Fylkesmannen mottok kun to søknader om erstatning ved avlingssvikt. Det har derfor ikke vært noen ekstra ressursbruk i Finnmark for å håndtere erstatningssøknadene. Begge søknadene ble behandlet raskt både av de aktuelle kommunene og av Fylkesmannen. 

Vi har hatt en klagesak behandlet i 2018. Vi opphevet vårt tidligere avvisningsvedtak og fattet nytt vedtak om avslag på søknaden.

Fylkesmannen skal gi en samlet egenvurdering... (fra kapittel 7.3.10.1.1 i TB)

Rapportere på

Fylkesmannen skal gi en samlet egenvurdering av hvordan arbeidet med 0-24-oppdraget har fungert i henhold til embetets målsettinger og ambisjoner. Herunder skal det framkomme hvilke egne mål som er satt for arbeidet, jf, andre oppdrag 3.2.1.6.1. I egenvurderingen skal fylkesmannen vurdere hvilke tiltak som har gitt de beste resultatene og i størst grad bidratt til samarbeid og samordning i og mellom kommuner og fylkeskommunen, tjenester og institusjoner som arbeider for og med utsatte barn og unge og deres familier.

Egne mål for 2018 har vært:

1. Internt samarbeid i embete, på tvers av avdelinger og seksjoner: Det er opprettet styrings- og arbeidsgrupper på tvers av avdelinger for å få en størst mulig bredde i arbeidet . Særlig avdeling oppvekst og utdanning har nyttiggjort det tverrfaglige blikket som prosjektet bærer preg av.

Egenvurderining: Internt på embete har det vært krevende å få til gode prosesser det siste halvåret, dette fordi omstilling og sammenslåingen av to embeter har krevd store ressurser.  

2. Bruk av barnekonvensjonen i hele embete: På oppvekst- og utdanningsavdelingen er det i saksbehandlingen et stort fokus på å bruke barnekonvensjonen for å sikre barns rettigheter. Det er ikke gjort et større arbeid for å sjekke ut om og hvordan hele embetet bruker barnekonvensjonen. Bruk av barnekonvensjonen er imidlertid tema i møter med kommunene via fagkanaler. En av modellkommunene i 0-24 samarbeidet  har gjennomført en fagdag om barnekonvensjonen med bred tverrfaglig deltakelse i kommunen. Tilbakemeldingen herfra var at dette var svært nyttig.

Egenvurdering: Vi har ikke klart å få oversikt over hvordan embetet har tatt i bruk barnekonvensjonen. Barnekonvensjonen er imidlertid tatt opp i samarbeidet opp mot programkommunene innen folkehelsesatsingen.

3. Oppstart av 0-24 samarbeidet Finnmark: Fylkesmannen har invitert inn tre modellkommuner som skal ha et særlig fokus på 0-24 samarbeidet. Hver kommune har egen koordinator som styrer eget prosjekt som er forankret både administrativt og politisk. Kommunen har valgt ett av satsningsområdene satt av embetet; Tidlig innsats, tverrfaglig samarbeid og gjennomføring av videregående opplæring. Fylkesmannen har en tett dialog med kommunene om arbeidet og prosjektet, og veileder på samordning i egen kommune, tverrfaglig arbeid og hvordan ta i bruk brukerstemmen. Dette ønsker Fylkesmannen skal avspeile seg i arbeidet kommunene gjør.

Vi har og samarbeidet med andre kommuner som har ønsket å ha et sterkere fokus på 0-24 samarbeidet, ved å veilede om tverrfaglig arbeid rundt utsatte barn og unge.

I forbindelse med 0-24 samarbeidet i Finnmark har prosjektleder hatt et stort fokus på samarbeid og samordning. I den forbindelse er det opprettet et faglig samarbeid som er kalt for "God samhandling for barn og unge i Finnmark". Dette samarbeidet er satt sammen av Fylkesmannens prosjekt " 0-24 samarbeidet Finnmark", Finnmark fylkeskommunes "Programkommuner barn og unge knyttet til folkehelsearbeidet" og KS sitt "Nasjonale læringsnettverk barn og unge". Her deltar og Regionalt kompetansesenter for barn og unge - psykisk helse og barnevern (RKBU), Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), Samisk nasjonalt kompetansetjeneste - psykisk helsevern og rus (SANKS), Kompetansesenter rus (KoRus nord) og noen BUP kontor. Hensikten er å samordne de ulike satsingene i fylket rettet mot samme målgruppe, arbeide mer helhetlig om utsatte barn og unge,  og samtidig bidra til at kommunene i fylket ikke trenger å forholde seg til flere aktører som jobber med omtrent samme tematikk og målgruppe.  

Egenvurdering: Det er tidkrevende å få implementert arbeidet ut i kommunene, da de har egne prosesser i forhold til administrativ- og politisk forankring . Det er og krevende å få til en god samordning da kommunene gjerne deltar i flere satsinger/prosjekter samtidig, og få personer skal løse mange oppgaver.

Det er svært spennende, men krevende å få til et godt samarbeid med andre institusjoner/organisasjoner i fylket. Vi har inntil nå lyktes godt med samordningen, både i planleggingen og gjennomføringen av de aktivitetene som har vært på planen i 2018.

Fylkesmannen skal gi en samlet redegjørelse... (fra kapittel 7.3.10.2.1 i TB)

Rapportere på

Fylkesmannen skal gi en redegjørelse for arbeidet og erfaringene embetet har gjort seg i det tverretatlige samarbeidsprosjektet «Forsøk med NAV-veileder i videregående skoler».  Herunder bes det om en redegjørelse av konkrete tiltak i embetet og planer embetet har for det videre arbeid i fylket.

Nav-veiledere i videregående skole-prosjektet har hatt fire
prosjekter i Finnmark.

Kautokeino har søkt om videreføring av veiledere på skole,
ut skoleåret 2018/2019 med mål om at det skal bli et varig tiltak. I Hammerfest er det også søkt om videreføring. NAV-leder der opplyser at uavhengig av friske midler vil NAV opprettholde tiltaket med en veileder permanent på skolen.

Samarbeidet på fylkesnivå med NAV-Finnmark, Finnmark
fylkeskommune og mellom Helse- og sosial/oppvekst og utdanning er ikke videreført som i prosjektperioden.

Fylkesnivået har deltatt på nasjonal avslutningssamling sammen med fylkets prosjekter.

Ut over dette er tilbakemeldingene at kunnskap om og
kjennskap til samarbeidspartnerne medfører økt kommunikasjon og samhandling, sammenlignet med situasjonen før prosjektperioden. Dette er erfaringer Fylkesmannen har tatt med i veiledning rundt den aktuelle målgruppen. 

Embetet har ansatt en egen prosjektleder for 0-24-satsingen. Erfaringer fra prosjekt NAV-veiledere i videregående skole vil
inngå i dette prosjektet.

Det todelte målet i rovviltpolitikken (fra kapittel 7.3.10.3.1 i TB)

Rapportere på

Rapporter på status i forvaltningen av det todelte målet for rovviltpolitikken

Arealet i Finnmark er delt inn i områder prioritert for beiting (B-områder) og rovviltprioriterte områder (A-områder). Denne differensieringen ser ikke ut til å ha effekt. Det oppstår tap i både A- og B-områdene. 

Det er vanskelig å gjennomføre registrering av yngling av jerv og gaupe i Finnmark. Dette på grunn av utfordrende værforhold som gjør at sporing ofte ikke er mulig. Dette fører til at man ikke har fullgod oversikt over antall rovdyr i fylket. Videre gjør værforhold det vanskelig å gjennomføre ekstraordinære uttak. Dette gjelder også i B-områdene. 

Rundt regnet 1/3 av foretakene med sau hadde i 2018 høyere tap enn normaltapet. Rundt 20 % av alle foretakene har over 10 % tap.

Likevel var det bare 22 av totalt 122 foretak med sau, som søkte om rovvilterstatning i 2018. Dokumentasjonsgraden er lav. Det er vanskelig å finne kadaver, årsaker til dette kan være at beiteområdene er store og at kadaver forsvinner fort i naturen. 

Fylkesmannen har inntrykk av at det er flere foretak som mener de har utfordringer med tap til rovvilt, men at mange likevel velger å ikke søke erstatning

3.4 Redegjørelse for, analyse og vurdering av ressursbruk

Samlet sett vurderer vi ressursutnyttelsen som meget god i 2018. I 2018 planla vi med et mindre underforbruk på kapittel 052501, noe vi lyktes med til tross for at mye ressurser ble brukt til omstilling, og en generell stram økonomisk situasjon.    

Kommentarer til ressurstabell:

Helse- og omsorgsdepartementet har en økning i ramma på kapittel 052501 grunnet særskilte satsinger.

LMD har en endring i ressursbruken for 2018 som følge av rammeoverføring fra fagkapitler til driftskapittel 052501 

KD har en større endring på fagdep. som i hovedsak skyldes lønn  prosjektansatte i forbindelse med nye satsinger knyttet til kvalitetsutvikling.

Ingen vesentlige avvik utenom det som er nevnt ovenfor.

3.5 Samlet vurdering av måloppnåelse i forhold til samfunnsoppdraget og regnskapsresultat

Vi mener at vårt samfunnsoppdrag har blitt løst på en god måte  innenfor våre gitte økonomiske rammer, noe som er redegjort for i kap. 2 og 3. Resultatene er oppnådd i et særdeles krevende år hvor mye ressurser har gått til omstillingsarbeid.

For embetets regnskapsresultat for alle kapitler/poster viser vi til årsregnskapet i kapittel 6.

4 Styring og kontroll i embetet

4.1 Redegjørelse for vesentlige forhold ved embetets planlegging, gjennomføring og oppfølging

Embetet lager hvert år en virksomhetsplan bestående av en overordnet del som i hovedsak viser prioriterte tverrsektorielle satsinger. Avdelingenes og stabenes virksomhetsplan, viser alle oppdrag innenfor de ulike fagområdene gitt i TB og VØI. Embetet har god økonomistyring og effektiv saksbehandling, og embetet har jevnt over god måloppnåelse i forhold til resultatkravene. 
 
For 2018 har vi som tidligere år måttet nedprioritere noen oppgaver av kapasitetshensyn, og ikke minst som en konsekvens av sammenslåingsprosessen med embetet i Troms. Vi har prioritert ut fra den kunnskap vi har om fylket og hvilke konsekvenser nedprioritering av oppgaver vil ha for kommunene og rettsikkerheten til innbyggerne

4.1.1 Embetets risikostyring

Det gjennomføres en risikovurdering av alle oppgaver/oppdrag i vår virksomhetsplan. Med utgangspunkt i ROS-analysen plasseres de enkelte oppdragene i ulike kategorier markert ved farger. Oppdrag hvor det er risiko for manglende måloppnåelse skal kvitteres ut ved at avdelingene iverksettes konkrete tiltak. 

Risikostyring på HMS- og informasjonssikkerhetsområdet blir gjennomført i ledelsens styringsverktøy Risk-Manager.

4.1.2 Embetets internkontroll, herunder iverksatte tiltak

Vi innførte i 2016 verktøyet RiskManager for internkontroll for både HMS og informasjonssikkerhet. Dette verktøyet erstattet vårt tidligere manuelle verktøy for avvikshåndtering.
Vi benytter oss av RiskManager til rapportering av avvik, rapportering og dokumentstyring. På grunn av etablering av nytt embete fra 2019 har vi ikke prioritert revisjon av store dokumenter og overflytting av prosedyrer i 2018. 
Fylkesmannen har fokus på økt bruk av RISK Manager i embetet. Vi erfarer at andel avvik som meldes har steget betraktelig etter at RISK Manager ble tatt i bruk. Avvik lukkes, ved at det iverksettes tiltak med frist for oppfølging.

4.1.3 Bemanning, kapasitet og kompetansesituasjonen i embetet

Etter å ha korrigert for naturlig avgang ble turnover i 2018 beregnet til 8 %. Bemanningssituasjonen oppleves å være tilfredsstillende totalt sett, men embetet bruker mye ressurser på rekruttering og opplæring av nye medarbeidere. Vi har videreført arbeidet med å rekruttere- og beholde kompetente medarbeidere gjennom interne tiltak i samarbeid med de tillitsvalgte. I tillegg har vi deltatt på yrkesmesser og videreført partnerskap med private og offentlige aktører med fokus på å rekruttere og beholde medarbeidere.

Når det gjelder embetets kapasitet er avspasering av reisetid den faktoren som berører oss mest i negativ retning. I Finnmark tar reiser svært lang tid, noe som betyr at våre medarbeidere svært ofte må reise på sin fritid. En konsekvens av dette er at våre medarbeidere avspaserer reisetid tilsvarende 12-13 % av embetets totale saksbehandlings- og lederressurs. Dette medfører at embetet i realiteten får mindre ressurser til å gjennomføre våre pålagte oppgaver.
Vi rekrutterer godt til alle stillinger, selv om det må bemerkes at søkermasses til våre ledige stillinger ofte består av yngre søkere med god formell kompetanse, men i mindre grad praksis og erfaring fra offentlig forvaltning.
Kompetansesituasjonen i embetet vurderes som god. Vi har relevant faglig og godt kvalifiserte medarbeidere som bidrar til å løse våre oppdrag, på en tilfredsstillende måte.

4.1.4 Forvaltning av egne eiendeler (materielle verdier)

Administrasjonsavdelingen har oversikt over innkjøp og inventar/utstyr av driftsmessig karakter. IKT-utstyr er ved årsskiftet i all hovedsak overført til FMFA. Fagavdelingene har oversikt over nødvendig utstyr for å utføre oppgaver utenfor kontoret, eksempelvis har reindriftsavdelingen ulike typer utstyr og kjøretøy som brukes til feltarbeid.

4.1.5 Oppfølging av eventuelle avdekkede svakheter/utfordringer, herunder merknader fra Riksrevisjonen og status for arbeidet med informasjonssikkerhet

Revisjon av vårt regnskap for 2017 fra Riksrevisjonen ble gjennomført uten merknader. Revisjon av regnskapet for 2018 er ennå ikke ferdigstilt. Vi har ikke hatt noen særskilte avvik innen informasjonssikkerhet i 2018. Embetet bruker Risk-Manager som styringssystem for informasjonssikkerhet. Alle ansatte har fått informasjon om nye personvernregler, og lokal GDPR-kontakt er etablert.

4.2 Rapportering av andre vesentlige forhold knyttet til personalmessige forhold, likestilling, HMS/arbeidsmiljø, diskriminering, ytre miljø og lignende

Sykefraværsstatistikken for embetet gjennomgås både i AMU-møte, ledermøter og IDF-møte med de tillitsvalgte. Fylkesmannen i Finnmark hadde et sykefravær i 2018 på 4,5 %. Dette er en svak økning med 0,5 prosentpoeng fra 2017.
Embetet har en forholdsvis (sammenliknet mot tidligere år) moderat turnover med 8 % i 2018.
Totalt antall årsverk for midlertidige stillinger er 11,9. Embetet ønsker å redusere antall midlertidig ansatte. Ansettelsesforholdene styres imidlertid i stor grad av hvilken økonomisk tildeling som gis embetet. Særlig innenfor miljøområdet gis det årlige prosjektmidler, noe fører til midlertidige tilsetninger for å få gjennomført oppdragene.
Fylkesmannens arbeid knyttet til HMS er kommentert i punkt 4.1.2. Vi har videreført tiltak om en time trening i arbeidstiden for alle ansatte.

2018 var et år som i stor grad var preget av omstillingsaktiviteter (LOG) som både krevde ressurser fra tillitsvalgtapparatet og fra arbeidsgiversiden. Det er ikke til å komme fra at ved å allokere ressurser til omstilling, så er det andre aktiviteter som har vært prioritert lavere og eventuelt helt bort. 

Av tabellene i punkt 2.3 ser man at den prosentvise kjønnsfordelingen ved embetet er svært skjev – med en stor overvekt av kvinnelige ansatte. Slik har situasjonen vært i vårt embete over mange år, og den er vel således en trend som likner det man ser i staten for øvrig. Ved utlysing av ledige stillinger skriver Fylkesmannen i Finnmark alltid statens mangfoldserklæring i annonseteksten. Vi innkaller til intervju minst en av ikke-vestlig bakgrunn dersom vi har slike søkere og som vurderes som kvalifisert til stillingen. Vi har fokus på å bygge en organisasjon som gjenspeiler et tverrsnitt av Norges befolkning med hensyn til kjønn, alder, etnisitet, bakgrunn osv.
Også i 2018 har vi hatt betydelig utfordring med trusler/trakassering av noen av våre ansatte, som følge av utførelse av arbeid for Fylkesmannen. Det er iverksatt en rekke tiltak for å ivareta det psykososiale arbeidsmiljøet for de berørte og embetet. Saken er politianmeldt og Fylkesmannen har engasjert advokat for å følge opp politiets arbeid. Saken har medført en stor belastning for de involverte, og har utfordret organisasjonen på flere områder.

4.3 Andre forhold

I 2018 var hele virksomheten berørt av den store omstillingsprosessen. Den ble ledet av en lokal omstillingsgruppe (LOG). I den forbindelse ble det gjennomført mange LOG-møter, og alle ansatte var involvert i ulike kartlegginger.

5 Vurdering av framtidsutsikter

5.1 Forhold i og utenfor embetet som kan påvirke embetets evne til å løse samfunnsoppdraget på sikt

Fylkesmannen i Troms og Finnmark ble etablert ved årsskiftet. Selv om den nye organisasjonen formelt er på plass, betyr ikke det at de nye avdelingene og stabene er ferdig med alt arbeidet knyttet til utvikling av nye rutiner og retningslinjer. Å utvikle ensartet saksbehandlingspraksis vil ha høyeste prioritet dette året og videre fremover. Større fagmiljøer åpner for mer spesialisering og mer effektiv saksbehandling. Stor saksmengde ved flere av avdelingene tilsier at arbeidet med den interne organiseringen må ha fokus i tiden som kommer for å kunne bygge ned restanser og ta unna nye saker innenfor gjeldende frister.

Arbeidsdelingen i embetsledelsen innebærer blant annet at de to assisterende fylkesmennene gis et særskilt oppfølgingsansvar for de avdelinger og staber som ledes fra sitt kontorsted. I oppstartsfasen ser embetsledelsen behov for å være tett på som dialogpartnere for direktører og stabsledere for å sikre at den nye organiseringen får satt seg på en god måte.

Rekruttering av kvalifisert personale både i Tromsø og Vadsø er viktig for å sikre embetets evne til å løse sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. God rekruttering er samtidig en forutsetning for å oppfylle målsettingen om minst like mange ansatte ved hovedsetet i Vadsø som ved kontorsted Tromsø. Erfaringene så langt viser at det er mer utfordrende å rekruttere nye medarbeidere i Vadsø. I særlig grad gjelder dette lederstillinger og enkelte fagstillinger.

Den nye organisasjonen har avdelinger og staber ved fem ulike kontorsteder; Vadsø, Tromsø, Andselv, Karasjok og kautokeino. Særlig i oppstartfasen av det nye embetet er det viktig et det gis rom også for fysiske møter, slik at medarbeidere som skal jobbe tett sammen, kan opparbeide nødvendig kjennskap og tillit til hverandre. I omstillingsprosessen ble det investert i mye nytt teknisk utstyr for å legge til rette for digital samhandling. Dette utstyret er allerede flittig i bruk og vil være avgjørende for at fagfolk og ledere kan holde nødvendig kontakt i det daglige arbeidet.

Ledergruppen hos Fylkesmannen i Troms og Finnmark teller 13 medlemmer, fordelt med 9 i Vadsø og 4 i Tromsø. Møtene avholdes vekselvis i Vadsø og på Skype. Enkelte av ledergruppens møter vil bli lagt andre steder i Troms og Finnmark og kombineres med møter med andre organisasjoner og institusjoner. Målet er å få ny kunnskap, sikre god dialog og samhandling om utfordringer og for å fremme en positiv utvikling i regionen.

Når det gjelder økonomien knytter det seg betydelig usikkerhet hvordan denne vil slå ut for et embete som Troms og Finnmark. Med enorme reiseavstander er fly ofte eneste realistiske reisemåte og det opparbeides samtidig betydelig reisetid som skal avspaseres. Det vil fortsatt være behov for personalsamlinger samt at ledergruppen kan møtes jevnlig fysisk, om enn ikke så ofte som nå i begynnelsen. Videre er det et stort behov for å følge opp våre 43 kommuner og det ansvaret vi også har knyttet til lokalstyret i Longyearbyen. Vi forventer at den nye økonomimodellen for fylkesmannsembetene tar hensyn til forhold som er nevnt her.     

Den nye kommunefamilien teller 43 kommuner i 2019 og 39 fra 2020. Om lag 2/3 av dem vil ha under 3000 innbyggere. Sammen med et stadig mer utfordrende demografisk bilde, er manglende kompetanse og kapasitet til å løse lovpålagte oppgaver et gjennomgående trekk. Det blir en hovedutfordring fremover å fornye og forsterke kommunedialogen. Fylkesmannen må jobbe tett sammen med ledelsen i kommunene for å finne samarbeidsløsninger som ivaretar rettssikkerheten til innbyggerne og gjør kommunene bedre i stand til å ivareta tilretteleggerrollen for nytt næringsliv. I denne sammenheng er målrettet bruk av skjønnsmidler et aktuelt verktøy. Vi vil også ha en tett dialog med de to fylkeskommunene som er i sammenslåingsprosess.

Bærekraften i mange av kommunene trues av befolkningsnedgang, med stadig færre unge og en økende andel eldre. Gjennom satsing på barn og unge som fylkesmannsembetets første «fyrtårn» ønsker vi å motivere kommunene til ny og felles innsats for å løfte kvaliteten på tjenester innenfor oppvekstsektoren, for å øke regionens attraktivitet hos unge i etableringsfasen.

Regionen er i nasjonal målestokk svært rik på naturressurser med stort potensial for økt aktivitet som kan gi nye arbeidsplasser. Embetet har som ambisjon å gjøre Troms og Finnmark til den beste regionen å vokse opp i. Dette må derfor også sees på som et tiltak for å bidra til å tiltrekke seg nok arbeidskraft i et fremtidsperspektiv.

Våre oppdragsgivere legger stor vekt på tverrfaglig arbeid og Fylkesmannens samordningsrolle. I det nye embetet må vi da organisere oss slik at vi lykkes med å oppfylle disse forventningene og løse våre oppgaver som forutsatt av nasjonale myndigheter.

Troms og Finnmark grenser mot Russland, Finland og Sverige. Vi ønsker å videreføre det viktige samarbeidet med Russland knyttet til miljø og atomforurensning og om samfunnssikkerhet og beredskap med våre svenske og finske naboer. Dersom nasjonale myndigheter vil engasjere Fylkesmannen i Troms og Finnmark i nye prosjekter over landegrensene i nord vil det være spennende.

5.2 Konsekvenser for embetets evne til å nå fastsatte mål og resultater på lengre sikt

Se kapitel 5.1

6 Årsregnskap

Årsregnskap for Finnmark.pdf